Advokat Anette Håvelsrud Wevle gir deg råd. Foto: Christina Gulbrandsen
Advokat Anette Håvelsrud Wevle gir deg råd. Foto: Christina Gulbrandsen

Han synes det er belastende med beredskapsvakt, og nå sier sjefen det blir mindre fri.

 

- Kan dette være riktig?

Dagens innsender lurer på dette:

Hei. Jeg jobber i et e-verk, og har i alle år gått beredskapsvakt. Vi har alltid fått 1/5 av de timene vi har gått vakt tillagt arbeidstiden, dvs har vi gått 10 timer hjemmevakt får vi i to timer fri. Nå signaliserer arbeidsgiver at loven er endret. Vi skal gå akkurat samme vaktordningen, men skal nå få 1/7 av vakttiden som innarbeide timer. Kan dette være riktig? Det er litt belastende å gå vakt. Når vi går vakt, er vi på hjemmevakt hele døgnet etter endt arbeidsdag. Skjer det noe må vi naturligvis rykke raskt ut. Vi går ofte og venter på at noe skal skje.

Kompetanse på arbeidsavtaler

Denne gangen er det advokat Anette Håvelsrud Wevle som svarer. Hun arbeider bredt innenfor hele det arbeidsrettslige feltet og beskrives som en advokat med særskilt kompetanse på arbeidstid, ferie, arbeidsavtaler, konkurranseklausuler, innleie og utleie av arbeidskraft og omstillingsprosesser.

Advokaten svarer

Hei.

Spørsmålet ditt er både aktuelt, og erfaringsmessig av interesse for mange av som går i beredskapsvakt.

I utgangspunktet inngår ikke den tiden man har beredskapsvakt i den alminnelige arbeidstiden. Frem til i 2015 var det likevel slik at 1/5 eller 20 prosent av den tiden man hadde vakt ble regnet med i arbeidstiden.

Dette for å sikre et minimum av fritid og for å kompensere for ulempen der er å ha vakt.

- Ikke bundet til hjemmet på lik linje som tidligere

I 2015 ble omregningsfaktoren endret til 1/7, og det følger nå av den nye lovteksten at «For beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal som hovedregel minst 1/7 av vakten regnes med i den alminnelige arbeidstid, avhengig av hvor belastende vaktordningen er».

Bakgrunnen for endringen knyttet seg blant annet til at omregningsfaktoren ikke har vært endret siden innføringen i 1977, og at den teknologiske utviklingen gjør at arbeidstagerne ikke er bundet til hjemmet på lik linje som tidligere.

- Ikke fritt frem å endre

Mange arbeidsgivere har tolket lovendringen dithen at nå er det fritt frem og endre omregningsfaktoren fra 1/5 til 1/7 uten videre. Det er ikke korrekt. Selv om arbeidsmiljøloven nå er endret skal omregningsfaktoren fastsettes under hensyntagende til hvor belastende vaktordningen er.

Momenter som er relevante for å vurdere hvor belastende vaktordningen er:

  • Bevegelsesfrihet under vakten
  • Krav til responstid/oppmøtetid
  • Sannsynlighet og hyppighet av utkalling
  • Varighet av aktivt arbeid under vakten
  • Grad av psykisk og/eller fysisk belastning knyttet til arbeidet

- Ingen automatikk, må vurderes

Dette innebærer blant annet at dersom den laveste brøken skal brukes, må vakten legge få restriksjoner på bevegelsesfrihet, og antall utrykninger må være få og lite omfattende.

Det er med andre ord ingen automatikk, det skal foretas en vurdering av den aktuelle beredskapsvaktordningen.

Sammen med tillitsvalgte kan det inngås en skriftlig avtale om alt fra at ingen del av beredskapsvakten skal regnes med, til at beredskapsvakten skal regnes med fullt ut (dvs. time for time).

«Urimelig»

I e-verk, slik du er ansatt i, er dette med beredskapsvakt i tillegg regulert i tariffavtale, og det forutsettes der at arbeidsgiver og tillitsvalgte går i dialog for å komme til en skriftlig avtale om omregningsfaktoren.

Dersom arbeidsgiver eller tillitsvalgte finner at lovens utgangspunkt vil virke «urimelig», kan Arbeidstilsynet etter krav fra enten arbeidsgiver eller tillitsvalgte fastsette en annen beregningsmåte. Momentene nevnt ovenfor vil vektlegges av Arbeidstilsynet.

NITO har bistått flere bedriftsgrupper i e-verk rundt omkring i slike saker. I langt de fleste sakene har arbeidstagerne fått medhold hos Arbeidstilsynet lokalt og Direktoratet sentralt, og vi ser særlig at kravet til responstid og bevegelsesfrihet under vakten har vært utslagsgivende når arbeidstilsynet etter en helhetsvurdering har fastsatt omregningsfaktoren.

Kompensasjon

Merk at loven ikke sier noe om kompensasjon for å stå i vakt. Det krever enten avtale (kollektiv eller individuell) eller at det er fastsatt i bedriftens personalreglement eller lignende.

Dersom du derimot må rykke ut under beredskapsvaktperioden vil normalt ett av vilkårene for overtidsarbeid i arbeidsmiljøloven være til stede, og arbeidet som da utføres vil bli definert som overtid og skal kompenseres etter reglene for overtidsarbeid.

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med tillitsvalgte som vil kunne bistå med å gå i dialog med arbeidsgiver, og forhåpentligvis finne en god løsning for dere som deltar i vakten.

Lykke til!