Advokat Tone R. Bjellaanes gir deg råd. Foto: Kristoffer Moene Rød/kommunikasjonsrådgiver, NITO
Advokatene hjelper deg
Advokat Tone R. Bjellaanes gir deg råd. Foto: Kristoffer Moene Rød/kommunikasjonsrådgiver, NITO

Advokatene hjelper deg: - Hvem eier rettighetene til det jeg har utviklet?

Advokatene i NITO gir arbeidsrettslig bistand, og i denne spalten svarer de på spørsmål fra leserne.

Ukens innsender lurer på dette:
- Hvem eier rettighetene til det jeg har utviklet?

Spør en advokat: Hva lurer du på?

Ditt spørsmål om lønn eller arbeidsvilkår sender du inn her

- Mine ideer og skisser

Hei, jeg jobber i et firma og har under ansettelsesperioden kommet med mange ideer og skisser til produkter arbeidsgiver. Noen har blitt utviklet videre i firmaet mens andre ting har blitt avvist. Hvem er det som eier rettighetene til det jeg har utviklet?

Advokaten svarer:

Denne gangen er det advokat Tone R. Bjellaanes som svarer.

Hei og takk for din henvendelse. Svaret på spørsmålet ditt vil for det første avhenge litt av hva slags immateriell verdi det er du har utviklet, for eksempel om det er å anse som et åndsverk, en design eller en oppfinnelse.

Hva er immaterielle rettigheter?

Immaterielle rettigheter refererer til beskyttelse av oppfinnelser, forfatter- og kunstnerarbeid, symboler, navn, logoer, design og andre innovasjoner.

Immaterielle rettigheter inkluderer industrielle (registrerbare) rettigheter (patent, varemerke og design) og åndsverk, opphavsrett, domener, forretningshemmeligheter med mer.

Varemerke, design, patent, opphavsrett, domenenavn, foretaksnavn og bedriftshemmeligheter er eksempler på verdier av ikke-fysisk art, kalt immaterielle verdier. Noen av disse verdiene kan registreres og blir da omtalt som immaterielle rettigheter, mens for eksempel opphavsretten automatisk gjelder når et nytt verk skapes.

- Står det noe i arbeidsavtalen?

Videre er spørsmålet om eiendomsrett til immaterielle verdier utviklet av arbeidstager veldig ofte regulert i avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstager, så det første du må gjøre er å lese arbeidsavtalen din for å se om det står noe der.

Utgangpunktet er at den som skaper en immateriell verdi eksempel skaper et åndsverk lager en oppfinnelse, eller utvikler en design. Dette gjelder også for arbeidstagere, men det det finnes regler om overgang av rettigheter til arbeidsgiver som det er lurt å kjenne til.

- Hva er rimelig og nødvendig?

For åndsverk, som blant annet omfatter tekniske tegninger, manualer, eller foredrag og presentasjoner, anses opphavsretten å gå over til arbeidsgiver i den grad det er rimelig og nødvendig for at ansettelsesforholdet skal nå sitt formål. Hva som er rimelig og nødvendig i den sammenheng må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det samme antas å gjelde for design utviklet av arbeidstager.

For datamaskinprogrammer har åndsverkloven en regel som sier at alle økonomiske rettigheter overdras til arbeidsgiver med mindre annet er avtalt. Forutsetningen er likevel at programmet er skapt under utførelse av arbeidsoppgaver eller etter instruks fra arbeidsgiver.

- En egen lov

Når det gjelder patenterbare oppfinnelser - altså oppfinnelser som oppfyller kravene for patentbeskyttelse i Norge -  gjelder en egen lov om arbeidstageroppfinnelser. Denne loven har ganske detaljerte regler for når og hva arbeidsgiver kan kreve av rettigheter til en oppfinnelse gjort av arbeidstager.

Arbeidsgiver kan for det første kreve alle rettighetene til oppfinnelser gjort av arbeidstagere som har forsknings- eller oppfinnervirksomhet som sine vesentligste arbeidsoppgaver, eller hvis oppfinnelsen er et resultat av en nærmere angitt arbeidsoppgave.

For det andre kan arbeidsgiver kreve en ikke-eksklusiv lisens (bruksrett) til oppfinnelser som er skapt «i samband med tjenesten» uten at dette er gjort etter instruks eller som del av de vesentlige arbeidsoppgavene.

- Plikt til å informere

Hvis arbeidsgiver ønsker mer omfattende rettigheter enn en enkel lisens til slike oppfinnelser, har hun eller han fortrinnsrett til å inngå avtale om dette med arbeidstager innen fire måneder etter at arbeidstager meldte fra om oppfinnelsen.

Den samme fortrinnsretten har arbeidsgiver til å inngå avtale om overdragelse av rettigheter til oppfinnelser som arbeidstaker har gjort utenfor arbeidsforholdet.

For alle tilfellene er det en forutsetning at utnyttelsen av oppfinnelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde. Som arbeidstager har du plikt til å informere arbeidsgiver om alle slike oppfinnelser.

Du har rett til rimelig vederlag for patenterbare oppfinnelser når arbeidsgiver får overdratt rettighetene til seg, med mindre verdien av oppfinnelsen ikke overstiger det du som arbeidstager forutsettes å yte for din ordinære lønn. Denne retten kan ikke fravikes ved avtale.

Hvis du er i tvil om hvem som eier rettighetene til noe du har utviklet som arbeidstager, eller om du har krav på vederlag for noe du har skapt, vil jeg råde deg til å ta kontakt med NITO så kan vi bistå deg i den konkrete saken.

Ønsker du advokatråd?

I spalten «Advokatene hjelper deg» kan du få råd om arbeidsrettslige forhold

Ditt spørsmål om lønn eller arbeidsvilkår sender du inn her.

Spørsmål som blir besvart publiseres anonymt her.

Til toppen