<b>Motstand: </b>Mange bakterier er nå i ferd med å bli resistente mot de antibiotika som vi har til rådighet. Foto: Anette Larsen
Motstand: Mange bakterier er nå i ferd med å bli resistente mot de antibiotika som vi har til rådighet. Foto: Anette Larsen

FAKTA: Antibiotikaresistens

Her kan du lære mer om antibiotikaresistens.

Published   Updated
  • Antibiotikaresistens er et økende problem, både globalt og i Norge. Antibiotikaresistens kan føre til at sykdommen varer lengre, manglende behandlingsmuligheter og økt dødelighet
  • Det Europeiske smitteverninstituttet (ECDC) publiserte nylig en studie som viser at 33.000 mennesker dør av antibiotikaresistens i Europa årlig. Tilsvarende tall er dokumentert for USA. Antibiotikaresistens forårsaker rundt 70 dødsfall i Norge årlig
  • I mai 2016 kom forskningsrapporten «The Review on Antimicrobial Resistance (AMR)». Arbeidet var ledet av den britiske økonomen Jim O’Neill og det var daværende statsminister i Storbritannia David Cameron som tok initiativet til en grundig gjennomgang av konsekvensene av antibiotikaresistens
  • Rapporten konkluderte med at antibiotikaresistens vil koste 10 millioner menneskeliv årlig fra 2050, dersom det ikke ble tatt umiddelbare grep. Forskerne mener at dersom utviklingen fortsetter vil 390.000 dø årlig i Europa, mens 4,15 millioner mennesker vil miste livet i Afrika og 4,73 millioner mennesker vil dø i Asia som følge av resistente bakterier
  • Antibiotika er stoffer som brukes til behandling av infeksjoner for å hemme eller drepe bakterier som forårsaker sykdom. Antibiotika som virker på mange forskjellige typer av bakterier kalles bredspektret. Antibiotika som virker på relativt få bakterietyper kalles for smalspektret. Bruk av bredspektret antibiotika har økt i Norge, uten at det har vært faglig begrunnet
  • Når vi tar antibiotika så virker medisinen ikke bare på de bakteriene som gir sykdom, men på alle bakteriene i kroppen som har den strukturen medisinen virker på. Antibiotikabehandlingen fører til at de følsomme bakteriene enten dør eller at veksten hemmes
  • Antibiotikaresistens er når antibiotika ikke klarer å drepe eller hemme mikroorganismer fordi mikroorganismene er blitt motstandsdyktige mot legemiddelet. Mange bakterier er nå i ferd med å bli resistente mot de antibiotika som vi har til rådighet
  • Resistens betyr motstand. Resistens mot antibiotika er en egenskap ved bakterier som gjør at de er motstandsdyktige mot virkningen av antibiotika. Antibiotikaresistente bakterier kan leve videre og fortsette å formere seg selv om de utsettes for antibiotika. Bakterier kan være resistente mot et eller flere antibiotika. Bakterier som er resistente mot to eller flere antibiotika kaller vi for multiresistente
  • Antibiotikaresistens kan være naturlig eller ervervet på ulike måter: Bakterier som ikke har den strukturen et antibiotikum virker på, er naturlig resistente. Ervervet resistens er når en bakterietype som i utgangspunktet er følsom mot et antibiotikum, ikke lenger er det Resistens er en global utfordring og kan føre til at infeksjoner blir mer langvarige, alvorlige og også dødelige.
  • Utvikling av nye antibiotika har nærmest stoppet opp de siste 30 årene. Derfor er det få behandlingsalternativ når kjente antibiotika ikke virker.
  • Overforbruk og feilbruk av antibiotika er to av de viktigste årsakene som bidrar til spredning og utvikling av resistens. I Norge forskrives 90 prosent av all antibiotika utenfor sykehus, og av dette forskrives 60 prosent til luftveisinfeksjoner. – Når vi vet at de fleste luftveisinfeksjoner skyldes virus og derfor ikke skal behandles med antibiotika, skjønner vi at dette er alt for mye, skriver Antibiotikasenteret for primærmedisin på sin nettside
  • Antallet friske bærere av resistente bakterier og antall pasienter som har infeksjoner med slike bakterier har økt. Internasjonalt har det vært økende rapportering av tilfeller der pasienter har en infeksjon med bakterier som er motstandsdyktige mot alle tilgjengelige antibiotika. Dette gjelder også i Europa
  • Reisevirksomhet øker spredningen av antibiotikaresistens fra land og området med høy forekomst av resistens til områder med lav forekomst. Dersom du behandles eller legges inn i helseinstitusjoner i land med høy forekomst av resistens er det risiko for å bli smittet med antibiotikareistenste bakterier
  • En vanlig type antibiotikaresistente bakterier er gule stafylokokker som har utviklet resistens mot meticillin (MRSA; meticillinresistente Staphylococcus aureus). Infeksjoner med MRSA er en særlig trussel for sykehuspasienter
  • Forekomsten av blodforgiftninger og andre infeksjoner med ESBL-holdige bakterier har økt dramatisk internasjonalt og er også økende i Norge. For gonoré er nå bare noen få behandlingsalternativer tilgjengelig
  • Økt antibiotikabruk, reisevirksomhet, import av mat og spredning av resistente bakterier i matproduksjon kan øke forekomsten av antibiotikaresitens i Norge
  • Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) slår fast at Norge har hatt utbrudd av LA-MRSA i husdyr. Det er også påvist E.coli-bakterier med ESBL og resistens mot kinolon-antibiotika i norsk kylling. Antibiotikaforbruket i maptproduksjon gir grunn til bekymring, ifølge Folkehelseinstituttet, fordi spredning av resistente mikrober til miljøet er svært uønsket, og spredning til mennesker kan forekomme

Disse punktene hjelpe i arbeidet mot antibiotikaresistens:

· Redusert antibiotikabruk

· Forebygge infeksjoner

· Hurtig og nøyaktig diagnostikk

· Øke kunnskapsnivået hos forskrivere og i befolkningen

· Optimalisere forskrivningspraksis

· Bedre infeksjonskontroll

· Behandle og sanere infeksjoner med resistente bakterier

· Styrke normativt, internasjonalt arbeid

· Bidra internasjonalt til utvikling av vaksiner, nye antibiotika og diagnostiske hjelpemidler

· Hindre at antibiotikaresistente bakterier spres mellom mennesker, dyr og i miljøet

Kilde: Store medisinske leksikon, matportalen.no, Antibiotikasenteret for primærmedisin, tidsskriftet.no, helsebibliotektet.no, Folkehelseinstituttet