En del lover og regler ble endret ved nyttår, og flere trer i kraft i løpet av året. Illustrasjonsfoto: Pixabay.
En del lover og regler ble endret ved nyttår, og flere trer i kraft i løpet av året. Illustrasjonsfoto: Pixabay.

Viktige endringer i lover og regler

En del sentrale og mindre sentrale lover og regler ble endret ved nyttår eller blir endret i løpet av året. Blant endringene er ny forskrift for saksbehandlingen i Konkurranseklagenemnda.

Published

Nærings- og fiskeridepartementet har ved inngangen til det nye året listet opp en rekke nye lover og forskrifter.

Ny forskrift om saksbehandlingen i Konkurranseklagenemnda

Konkurranseklagenemnda behandler alle klager over Konkurransetilsynets vedtak etter konkurranseloven, og forskriften utfyller reglene i konkurranseloven kapitel 8 om Konkurranseklagenemnda. Forskriften gir nærmere regler for saksbehandlingen for nemnda i saker om blant annet inngrep mot foretakssammenslutninger og overtredelsesgebyr for brudd på forbudene i konkurranseloven.

Forskriften gir nærmere regler for hva en klage skal inneholde, om skriftlig og muntlig saksbehandling for nemnda, møteoffentlighet m.m.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) omdannes til et statlig aksjeselskap.

Endringer i aksjeloven:

Det blir enklere og billigere å avvikle aksjeselskaper Fra 1. januar 2019 trenger ikke aksjeselskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet, lenger revidere avviklingsregnskapet. Fra 1. mars 2019 fjernes også kravene til at slike aksjeselskaper må revidere avviklingsbalansen, fortegnelsen og sluttoppgjøret.

Sittende styre skal stå for avviklingen Innspill fra næringslivet tyder på at det er vanlig praksis å velge det sittende styret som avviklingsstyre. Fra 1. mars 2019 skal ansvaret for å avvikle aksjeselskaper høre under styret. Endringen innebærer å fjerne avviklingsstyret som eget selskapsorgan. Samme endring vil også gjelde for allmennaksjeselskaper.

Forenklinger i vedtektene

I dag må aksjeselskaper angi forretningskommunen i vedtektene. Dette kravet fjernes fra 1. mars 2019. Endringen er en vesentlig forenkling blant annet ved oppdateringer etter kommunesammenslåinger. Hensynet til å finne frem til selskapet er ivaretatt gjennom plikten til å registrere selskapets adresse i Foretaksregisteret.

Endringer i reglene om mellombalanser (trer i kraft senere)

Stortinget har også vedtatt en rekke endringer i aksjelovens og allmennaksjelovens regler om mellombalanser. Endringene omfatter:

Aksjeselskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet skal slippe å måtte revidere mellombalanser som benyttes som grunnlag for utdeling av ekstraordinært utbytte og andre disposisjoner.

Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal sende mellombalanser til Regnskapsregisteret. Mellombalansene vil da bli offentlig tilgjengelig informasjon på samme måte som årsregnskap.

Det må gjøres tekniske tilpasninger i Regnskapsregisteret og Foretaksregisteret før disse endringene kan tre i kraft. Det må også fastsettes forskriftsbestemmelser med regler om blant annet innsending til Regnskapsregisteret og om innsyn i mellombalansene.

Nærings- og fiskeridepartementet vil sende utkast til forskriftsbestemmelser på offentlig høring.

Arbeids- og sosialdepartementet informerer om disse endringene:

Styrket fortrinnsrett for deltidsansatte

Arbeids- og sosialdepartementet opplyser at deltidsansatte etter arbeidsmiljøloven har rett til å øke sin stilling fremfor at det blir gjort nyansettelse i virksomheten. Denne fortrinnsretten for de deltidsansatte er avhengig av at den kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for arbeidsgiver, og den deltidsansatte er kvalifisert for stillingsutvidelsen. Fra nyttår styrkes fortrinnsretten for deltidsansatte, ved at det blir åpning for at deltidsansatte også kan ha fortrinnsrett til bare en del av en utlyst stilling.

Styrket status for avgjørelser i Tvisteløsningsnemnda

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven er et lavterskeltilbud for løsning av visse tvister mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, blant annet om fortrinnsrett for deltidsansatte. Fra 1. januar styrkes statusen til tvisteløsningsnemndas avgjørelse, ved at loven fastslår at de skal ha samme rettskraft som dommer avsagt av domstolene.

Endringer i reglene om fast ansettelse og krav til skriftlig arbeidsavtale i arbeidsmiljøloven

Fast ansettelse blir nå definert i arbeidsmiljøloven. For at det skal foreligge en lovlig fast ansettelse kreves det at ansettelsen er løpende og tidsubegrenset, at lovens regler om opphør av arbeidsforhold gjelder, og at arbeidstaker sikres forutsigbarhet for arbeid i form av et reelt stillingsomfang. Det er også gjort en presisering i loven, som innebærer at arbeidsavtalen skal fastsette eller gi grunnlag for å beregne når arbeidet skal utføres, også i arbeidsforhold der arbeidet utføres periodevis.

Endringer i reglene om innleie fra bemanningsforetak i arbeidsmiljøloven

Vilkårene for å leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak på grunnlag av lokal avtale med tillitsvalgte, jf. § 14-12 andre ledd, er endret slik at kun virksomhet som er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven kan inngå slik avtale. Det er gitt en overgangsregel som innebærer at endringen gis virkning fra 1. juli 2019 når det gjelder konkrete innleieforhold som allerede eksisterer ved ikrafttredelsen.

Presisering av treårsregelen og midlertidig ansettelse på flere grunnlag i kombinasjon

Det er gjort en presisering av at arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn tre år etter § 14-9 andre ledd bokstav a, b eller f i kombinasjon, skal anses som fast ansatt slik at reglene om oppsigelse av arbeidsforhold kommer til anvendelse. Bestemmelsen er ny, men innebærer en lovpresisering av gjeldende rett.

Lønnsplikt under permittering

Arbeidsgiverperioden i starten av en permittering økes fra 10 til 15 dager (arbeidsgiverperiode I) (endring i § 3).

Den forlengede perioden som arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikt under permittering, reduseres fra 49 til 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder, som er lovens hovedregel. Samtidig bortfaller arbeidsgiverperiode II.

Dagpengeordningen

Begrensningen på 6G i dagpengeordningen i folketrygdloven skal gjelde inntekten i hvert enkelt av de tre siste årene før søknadstidspunktet, i stedet for gjennomsnittet.

Etter dette vil praksis for beregningen av 6G-begrensningen bli den samme for dagpengene som for arbeidsavklaringspenger, sykepenger og uførepensjon.

Stønad til gruppe 2-bil

Retten til stønad til gruppe 2-bil (kassebil) fra folketrygden blir utvidet fra 1. januar 2019. Stønad til gruppe 2-biler utvides til å omfatte mennesker som ikke har sterkt begrenset gangfunksjon, men som av andre grunner, for eksempel personer med tidvis utagerende adferd, er avhengige av tilrettelagt bil.

Sykepenger

På sykepengeområdet skjer følgende endringer med virkning fra 1. januar 2019:

Endringer i fastsetting av grunnlaget (endret fastsetting av grunnlaget for sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger mv). Endringen legger blant annet til rette for bruk av opplysninger fra a-ordningen for å beregne sykepenger for arbeidstakere og frilansere.

Forskrift om at saksopplysninger (fra arbeidsgiver) til Arbeids- og velferdsetaten skal gis elektronisk.

Endring i forskrift om forsikring for tillegg til sykepenger for frilansere, og endring i forskrift om forsikring for tillegg til sykepenger for selvstendig næringsdrivende.

Skattefrie satser ved kostdekning på reiser og pendleropphold

Finansdepartementet melder at det er vedtatt endringer i de skattefrie satsene for kostdekning på yrkes-/tjenestereiser innenlands og utenlands, og på pendleropphold i utlandet med virkning fra og med inntektsåret 2019. Fra 2019 vil Skattedirektoratet fastsette de skattefrie satsene uavhengig av de fremforhandlede godtgjørelsessatsene i statens særavtaler, og de skattefrie satsene gjelder likt for reiser i og utenfor Norge.

På dagreiser i 2019 er de skattefrie satsene 200 kroner for reiser mellom 6-12 timer, og 400 kroner for reiser over 12 timer.

På reiser med overnatting i 2019 er de skattefrie kostsatsene 578 kroner for reiser med overnatting på hotell, 161 kroner ved overnatting på pensjonat mv. uten kokemulighet og 89 kroner ved overnatting privat eller på hybel/brakke med kokemulighet. For pendlere, som bare kan motta skattefri kostdekning for opphold i pendlerbolig uten kokemuligheter, gjelder satsen på 578 kroner ved overnatting på hotell og 161 kroner ved overnatting på pensjonat mv.

Reisefradrag Det innføres en samlet, øvre beløpsgrense for reisefradrag. Grensen er satt til 97 000 kroner, og gjelder både for reiser innenfor og utenfor EØS. Det kan ikke gis fradrag, herunder til dokumenterte utgifter, utover denne grensen.

Eiendomsskatt

Det er vedtatt endringer i Eigedomsskattelova som trer i kraft med virkning fra og med skatteåret 2019.

1. Reglene for eiendomsskatt på verk og bruk:

Produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner fritas for eiendomsskatt. Vannkraftanlegg omfattes ikke av endringen. Verk og bruk opphører både som utskrivingsalternativ og eiendomstype/eiendomskategori. Det innføres en ny utskrivingskategori som omfatter vannkraftanlegg, kraftnettet, vindkraftanlegg og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum. Det er vedtatt en overgangsregel som innebærer en gradvis utfasing over syv år av skattegrunnlaget knyttet til produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner.

2. Produksjonslinjer:

Produksjonslinjer skal anses som en del av kraftanlegget i den grad de betjener dette og er eid av kraftselskapet.

3. Eiendomsskattesatsene:

Fra 1. januar kan eiendomsskattesatsen det første året det skrives ut eiendomsskatt i kommunen kun være på 1 promille av takstverdien.

Det er kun adgang til å øke satsene med 1 promille per år (unntak for husløse grunneiendommer og ved innføring av bunnfradrag).

Det første året det skrives ut eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom skal skattesatsen for disse eiendommene starte på 1 promille.

Hjemmehørendebegrepet for selskap Det er vedtatt endringer i skattereglene som bestemmer når selskap skal anses hjemmehørende i Norge. Selskap stiftet i henhold til norsk selskapsrett, og utenlandsk selskap med reell ledelse i Norge, skal som utgangspunkt anses skattemessig hjemmehørende i Norge. Selskap bosatt i et annet land etter skatteavtale, skal likevel ikke anses hjemmehørende i Norge. Endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Formuesskatt

Verdsettelsesrabatten for aksjer, driftsmidler mv. økes fra 20 til 25 pst. med virkning fra inntektsåret 2019. I tillegg heves bunnfradraget fra 1 480 000 til 1 500 000 kroner (3 000 000 kroner for ektefeller som skattlegges under ett).

Skattebegrensning

Muligheten for å søke skjønnsmessig skattebegrensning ved liten skatteevne avskjæres for nye skattytere. Endringen får virkning fra og med inntektsåret 2018.

Petroleumsskatt

Satsen for friinntekt i særskatten for petroleumsvirksomheten reduseres fra 5,3 pst. til 5,2 pst. Endringen trer i kraft med virkning for kostnader pådratt fra og med 1. januar 2019.

Rentebegrensningsreglene

Rentebegrensningsreglene utvides ved at også fradrag for eksterne renter kan avskjæres for selskap i konsern. I tillegg innføres det en unntaksregel for å skjerme ordinære låneforhold. Selskap, eller alternativt norsk del av konsern, med en egenkapitalandel som er tilnærmet lik eller høyere enn egenkapitalandelen i konsernet globalt, skjermes. Terskelbeløpet heves fra 10 til 25 mill. kroner. Konsern med rentekostnader i Norge under 25 mill. kroner omfattes derfor ikke av endringen. Endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Aksjesparekonto

Det er vedtatt å utvide ordningen med aksjesparekonto slik at den også gir utsatt beskatning for utbytte. I tillegg åpnes det for at verdipapirer kan overføres mellom egne kontoer uten beskatning. Det åpnes også for at verdipapirer kan overføres til ektefelles aksjesparekonto ved skilsmisse, og til arvingers aksjesparekonto i forbindelse med dødsboskifte. Endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Fondskonto

Det er vedtatt at investering i aksjer og andre verdipapirer gjennom kapitalforsikring (fondskonto) skal skattlegges likt med investering i verdipapirfond, når forsikringselementet er lite. Forsikringselementet anses som lite når det ved investors død eller uførhet utbetales et forsikringstillegg som er mindre enn 50 prosent av gjenstående sparebeholdning på kontoen. Det samme gjelder når det ved forsikringstakers død eller uførhet blir utbetalt et fast beløp som utgjør mindre enn 100 prosent tillegg til innbetalte sparebeløp på kontoen. Endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Naturalytelser

Det er vedtatt endringer i reglene om skattlegging av naturalytelser med virkning fra inntektsåret 2019. De nye reglene klargjør at det er arbeidsgiver som skal ha ansvar for å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift for alle naturalytelser den ansatte mottar i arbeidsforholdet, også når ytelsen mottas via en tredjepart. Videre innføres det klarere regler for skattefritaket for personalrabatter. Slike rabatter vil være skattefrie inntil en verdi på kr 7 000 i året, men bare når rabatten ikke overstiger 50 prosent av omsetningsverdien.

Det er videre foretatt endringer og moderniseringer av reglene for enkelte skattefritak. Dette gjelder gaver, overtidsmat, fri avis, samt opphevelse av skattefritaket for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter.

Tips

Tips er skattepliktig inntekt for mottakeren. 1. januar 2019 innføres det plikt for arbeidsgiver til å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift av tips den ansatte mottar.

Skattlegging av utenlandske arbeidstakere

Det innføres en valgfri ordning med enklere regler for skattlegging av utenlandske arbeidstakere det året de ikke anses som skattemessig bosatte i Norge. Ordningen innebærer i hovedsak at arbeidsinntekter skattlegges løpende med en sats på 25 prosent, og det gis ingen fradrag. Samtidig blir standardfradraget for utenlandske arbeidstakere opphevet. Standardfradraget beholdes for utenlandske sjøfolk og sokkelarbeidere, da disse gruppene ikke inngår i den nye ordningen.

Gaver til frivillige organisasjoner

Det er vedtatt å heve grensen for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner fra 40 000 kroner til 50 000 kroner. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Renter på utenlandsk skatt

Fra inntektsåret 2019 likestilles renter på restskatt og etter endringsvedtak frem til forfall beregnet etter annet lands lovgivning med renter beregnet etter skattebetalingsloven §§ 11-2 og 11-5.

Skattefavorisert pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende

Selvstendig næringsdrivende, deltakere i selskap med deltakerfastsetting og ansatt eier i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap kan få inntektsfradrag for innskudd i pensjonsordning som tilfredsstiller vilkår fastsatt i lov om innskuddspensjon. Fradraget kan med virkning fra inntektsåret 2019 maksimalt utgjøre 7 pst. (mot tidligere 6 pst.) av beregnet personinntekt fra næring mellom 1 G og 12 G.

Dokumentasjonskrav for redusert kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer

Fra 1. januar 2019 gjelder nye krav om hvilken dokumentasjon utenlandske aksjonærer må fremlegge for å få lavere skatt enn det som følger av Stortingets skattevedtak (25 pst.). Det er gjort visse justeringer i de opprinnelig vedtatte kravene, som innebærer at personlige aksjonærer ikke trenger å fremlegge bostedsbekreftelse hvis utbytteutdelingen er på mindre enn 10 000 kroner.

Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner

Grensene for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift økes fra 70 000 kroner til 80 000 kroner per ansatt og fra 700 000 kroner til 800 000 kroner per organisasjon.

Kilde: regjeringen.no

Se fullstendig oversikt hos regjeringen.no