Økonomi- og personalsjef Johannes Skaug (til venstre) og fabrikksjef Christopher Braathen mener de nå har en unik mulighet til å bli varig konkurransedyktige innen utvikling og produksjon av bildeler. (Foto: Dag Yngve Dahle).
Økonomi- og personalsjef Johannes Skaug (til venstre) og fabrikksjef Christopher Braathen mener de nå har en unik mulighet til å bli varig konkurransedyktige innen utvikling og produksjon av bildeler. (Foto: Dag Yngve Dahle).

– Gode tider bør komme de ansatte til gode

Mens oljerelaterte virksomheter i vest blør, går mange teknologibedrifter på innlandet godt. Det bør vises i lønnsoppgjøret, mener NITO.

Published   Updated

I den tradisjonsrike industriparken på Raufoss er stemningen god. Det går særlig godt for virksomhetene som driver med utvikling og produksjon av bildeler til verdens bilprodusenter. Raufoss Technology, som er eid av østerrikske Neuman Aluminium, har faktisk økt bemanningen i det siste.

Lysere

– Vi leverer til store bilprodusenter som Volvo, Mercedes, Jaguar Landrover og MG-konsernet, og har fått flere store ordrer den siste tida. Her vil nok ikke ansatte måtte gå ned i lønn for å beholde jobben, slik vi ser i oljenæringen i dag, sier Christopher Braathen, fabrikksjef i Raufoss Technology.

Han vil likevel ikke love svære lønnstillegg til de ansatte.

– Hos oss er det slik at vi også utvikler, tester og validerer produktene selv, noe som betyr at det går to - tre år før vi faktisk kan produsere delene vi har gått ordrer på nå i det siste. I praksis må vi i perioder oppbemanne uten å ha økte inntekter. Derfor kan vi ikke øke lønnsnivået for mye, sier fabrikksjefen.

Vil holde igjen

Økonomi- og personalsjef Johannes Skaug sier at en nøysom holdning kombinert med høy kompetanse og fleksibilitet er hovedårsaken til at virksomheten har klart seg godt i et tøft eksportmarked.

– Vi er nøysomme totninger, vet du. Å levere til bilindustrien er tøft, siden prisreduksjoner og effektiviseringskrav gjerne er kontrakstfestet og vi må produsere stadig mer kostnadseffektivt. Vi anser lønnsnivået hos oss for å være konkurransedyktig sammenliknet med andre virksomheter i området, sier Skaug.

– Hvordan blir årets lønnsoppgjør?

– Vi vil følge med på hva som skjer sentralt og regner med et moderat oppgjør. Samtidig er vi opptatt av å opptre redelig og beholde gode ansatte, sier Braathen.

For framtida

Tom Gusdal, leder i NITO Oppland, advarer mot overdreven nøysomhet.

– Vi forventer et moderat lønnsoppgjør, men de bedriftene som går med solide overskudd bør sørge for å dele noe av overskuddet med de ansatte. Det kan være avgjørende for å beholde viktig kompetanse, sier Gusdal, som mener at det handler om å tenke framover.

Lavest lønnsvekst i industrien

Ansatte i norske industribedrifter hadde lavere lønnsvekst enn andre grupper i fjor, viser ferske tall.

Nylig kom rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjørene (TBU). Der kom det fram at lønnsveksten i industrien i snitt var på 2,5 prosent i 2015. Det gjaldt både industriarbeidere og industrifunksjonærer, herunder ingeniører.

Ingen av de store forhandlingsområdene hadde en tilsvarende lav prisvekst. Nærmest kom helseforetakene, øvrige Spekter-bedrifter samt staten, der lønnsveksten var på 2,75 prosent.

For offentlig forvaltning, kommunene og varehandelen var veksten på henholdsvis 3,1, 3,25 og 3,3 prosent. For undervisningsansatte steg lønningene med 4 prosent, mens finansansatte topper lista med en prisvekst på 4,2 prosent.

– Virksomhetene bør bruke dagens situasjon, der massevis av flinke folk er tilgjengelige på arbeidsmarkedet, til å skaffe seg noe av denne kompetansen. De bør ansette for framtida, sier Gusdal.

NITO-president Trond Markussen viser til deres avtale med NHO, som slår fast at det «en gang hvert år skal (...) med basis i bedriftens økonomiske stilling, produktivitetsmessige utvikling og konkurransesituasjon foretas en vurdering av de individuelle løsninger».

Avtalen sier også at «lønnsnivået for en bedrifts ingeniører/tekniker skal avpasses etter bedriftsmessige og lokale forhold under hensyntagen til det allminnelige lønnsnivå for ingeniører/teknikere».

 Vi fokuserer på at ingeniørene skal ta del i verdiskapningen i bedriften, noe som innebærer at når det går godt skal det også komme de ansatte til gode. Arbeidsgivere er gjerne flinke til å mane til moderasjon når det går dårlig i bedriftene. Da er det viktig at de også lar de ansatte ta del i overskuddet når det går godt, sier Markussen.

Han understreker at NITOs medlemmer på lik linje med eiere og ledere ønsker at virksomhetene går godt og utvikler seg på en god måte for alle parter.

– Derfor er NITOs modell med lokal lønnsdannelse både riktig, viktig og god. Bedriftens situasjon og muligheter er det som setter rammene for lønnsoppgjøret, sier NITO-presidenten.