Colourbox
Colourbox

Sjefen kan ta ideen din

Arbeidsgiveren kan med loven i hånd kreve å få bruke oppfinnelsen du står bak.

Published   Updated

Er du ansatt i en virksomhet? Har du en god idé? Fører ideen til en oppfinnelse som oppfyller vilkårene for å kunne ta patent på nyvinningen?

Hvis du svarer ja på disse tre spørsmålene, er loven om arbeidstakeroppfinnelser myntet på nettopp deg. Loven regulerer patenterbare oppfinnelser som ansatte gjør mens de er i et ansettelsesforhold.

For er det du som ansatte eller arbeidsgiveren som egentlig eier ideen? Og hvem har rett til å bruke oppfinnelsen du har stått for?

Les:  Ikke alltid lurt å spørre om lov først.

Ståsted

Du eier ideen, oppfinnelsen og patentet, men som ansatt kan du ikke være sikker på at du har enerett til å utnytte det du selv har funnet opp. I verste fall kan du også miste eiendomsretten til oppfinnelsen.

Fra en arbeidstakers ståsted kan det oppleves som bittert, siden det tross alt var hun som sto bak oppfinnelsen. Fra en arbeidsgivers ståsted kan dette ses på som rettferdig ut fra at arbeidsgiveren har betalt den ansatte lønn og lagt forholdene til rette for at oppfinnelsen skulle se dagens lys.

Enkelte virksomheter legger inn klausuler i arbeidskontraktene for å sikre seg rettighetene til ansattes innovasjoner, ifølge Innovasjon Norges Fredrik Ambjørndalen. (Foto: Dag Yngve Dahle)

Fredrik Ambjørndalen, seniorrådgiver og ekspert på immaterielle rettigheter i Innovasjon Norge, skisserer flere tilfeller der arbeidsgiveren har rett til å utnytte og eventuelt kommersialisere oppfinnelsen din.

 I enkelte tilfeller kan arbeidsgiveren kreve det. Er du ansatt for å drive med forskning og utvikling, har virksomheten gjerne stilt betydelige ressurser til rådighet for at du skal drive med nettopp det, sier han.

Det samme gjelder hvis oppfinnelsen er et resultat av en konkret oppgave arbeidsgiveren ba deg om å gjøre.

Da kan arbeidsgiveren kreve retten til oppfinnelsen overført til seg. Det er antagelig ikke urimelig, sier han.

Oppfinnelser på jobben

  • En arbeidstaker har skriftlig meldeplikt om oppfinnelsen til sin arbeidsgiver. Arbeidsgiveren har fire måneder på seg til å respondere på meldingen.
  • Arbeidstakeren har krav på et rimelig vederlag fra arbeidsgiveren hvis verdien av eiendomsretten til oppfinnelsen overstiger «hva arbeidstakeren med rimelighet kunne forventes å yte til gjengjeld for lønn og andre goder som følger med stillingen». Hvor stor denne godtgjørelsen skal være, er ikke klart og noe som av og til fører til konflikter.
  • Enkelte virksomheter omtaler immaterialle rettigheter i sine arbeidskontrakter. Som oftest innebærer det at den ansatte ikke beholder eiendomsretten til oppfinnelser hun gjør i arbeidstida. Dette gjelder altså kun hvis det er slått fast i en signert arbeidskontrakt.
  • Skal rettighetene til oppfinnelsen overdras fra arbeidstakeren til arbeidsgiveren, må dette gjøres med en såkalt overdragelseserklæring fra arbeidstakerens side. her må omfanget av rettighetene som overdras være spesifisert.

I slike tilfeller kan arbeidsgiveren også kreve å få eiendomsretten helt eller delvis overført til seg.

Relevans avgjør

Arbeidsgiveren kan ha rett til å bruke oppfinnelsen også hvis du ikke jobber direkte med forskning og utvikling.

Da kan du kreve å få ta med deg oppfinnelsen, men arbeidsgiveren kan kreve å få bruke den hvis utnyttelsen faller inn under bedriftens virksomhetsområde for eksempel hvis du har utviklet noe som naturlig hører sammen med det bedriften driver med, sier han.

Er oppfinnelsen ikke direkte relevant for bedriften, er situasjonen annerledes. Da sitter du på bedre kort.

Da sier loven at du kan inngå avtale med bedriften om at de kan benytte oppfinnelsen, men du har ikke plikt til gjøre det. Du står fritt til å forhandle med andre virksomheter. Du har derimot plikt til å informere bedriften om det. Vi er likevel ikke kjent med at det er mange konflikter om dette, men samtidig er det nok slik at få kjenner lovverket og hvilke rettigheter som gjelder, sier Ambjørndalen.

Anne Rose Røsbak Feragen skriver om opphavsrett.

Bedrifter lite interessert i ansattes ideer

Du kan ikke regne med velvilje fra arbeidsgiveren hvis du vil jobbe med egne ideer, sier oppfinner og gründer Siri Damsleth Skøien.

- Min erfaring er at det ofte er begrensninger på dette med å jobbe med egne ideer i et etablert selskap som styrer etter fastsatte budsjetter, sier oppfinner og gründer Siri Damsleth Skøien, som ble kåret til årets kvinnelige gründer i 2012 (Foto: Scanpix)

Hun har funnet opp teknologi for aktivitetsstyrt veibelysning, der sensorer oppdager fotgjengere og regulerer lyset etter det. Med det som utgangspunkt har hun etablert selskapet Comlight.

Hun ser utfordringer for ansatte med gode ideer.

Min erfaring er at det ofte er begrensninger på dette med å jobbe med egne ideer i et etablert selskap som styrer etter fastsatte budsjetter, sier Skøien.

Hun forteller at ideen om aktivitetsstyrt belysning kom til henne mens hun var ansatt i sin forrige jobb i kosmetikkselskapet Bonne Bell.

Comlight har ingenting med den bransjen å gjøre, så det var mer en tilfeldighet at jeg fikk ideen mens jeg jobbet der, sier Skøien, som ble kåret til Årets gründerkvinne i 2012.