Illustrasjon: Nico Wahl
Illustrasjon: Nico Wahl

Teknologien skaper nye arbeidsformer

Delingsøkonomien gjør det lettere for forbrukerne å skaffe varer og tjenester, men taper arbeiderne?

Published   Updated

En melding popper opp på telefonen: «Sjåføren ankommer nå». En mørk Toyota runder hjørnet og ruller inn i Lakkegata i Oslo. Det er ingenting ved den som signaliserer «taxi».

Uber

– Har du bestilt Uber?

– Ja, sier jeg og hopper inn.

For noen år siden ville du kanskje steilet hvis noen fortalte deg at de benyttet seg av pirattaxi. Er det trygt da? Er ikke det usolidarisk mot en skatt- og avgiftspliktig drosjenæring? Men nå er Uber, mobilapplikasjonen som tilbyr «privatsjåfør for alle», lastet ned til de fleste smarttelefoner i omgangskretsen.

Uber har ennå ikke ekspandert til resten av landet, men i Oslo har de siden november i fjor tilbudt turer som ofte er 20-30 prosent billigere enn vanlig taxi. I storbyer som Paris og London har drosjesjåfører blokkert gater for å demonstrere mot pirattaxivirksomheten. I Norge har Samferdselsdepartementet slått fast at Uber er ulovlig, og Bymiljøetaten i Oslo har politianmeldt selskapet. Alt dette til tross, en Uber-sjåfør er som regel bare et tommelsveip unna.

På bestilling

Uber er en av de største aktørene i det som kalles delingsøkonomien, en raskt voksende industri der selskaper knytter tjenesteyter til tjenestemottaker vd hjelp av ny teknologi, gjerne i form av mobilapplikasjoner. I Norge er det ennå ikke mange aktører, men matleveringstjenesten JustEat, utleietjenesten airBnB og privatsjåførtjenesten Uber er noen av dem. Nabobil, FINN småjobber og Leieting.no er noen særnorske delingstjenster.

Uberisering

Uber var tidlig ute med å tilby tjenester ved hjelp av teknologiske virkemidler. Selskapet ble grunnlagt i 2009 og har i dag Uber-sjåfører i 300 byer i 58 land. Store og små selskaper har gått i Uber sine fotspor, i dag er «uberiseringen» verdensomspennende, og inkluderer til og med offentlige tjenester.

I USA, der på-bestillingsindustrien har hatt sitt utspring i teknologiyngleplassen Silicon Valley, finnes det tjenester for nesten alle behov du kan ha. Matvarelevering, hundepass, utdanning, parkering, reservasjon og vasketjenester. Lite rent tøy igjen i klesskapet? Bestill Washio! Skittentøyet ditt blir hentet, vasket og levert. «Med et tapp på din iPhone får du en lege hjem til deg» med Heal. Neast Drop leverer marihuana på døra i de amerikanske statene som har legalisert medisinsk cannabis.

For forbrukerne er dette en fantastisk utvikling. Det blir både lettere og billigere å benytte seg av tjenestene. Men hvordan står det til med dem som får hjulene til å rulle i denne nye, aksellerende økonomien? Hvem er det som leverer drikkevarene til festene som vertene har tid til å holde fordi andre har vasket hjemmene, gjort ærendene og passet barna?

Nye arbeidsformer

Eurofound har studert de nye jobbformene som brer om seg i Europa. Tradisjonelt har fast ansettelse hos én arbeidsgiver vært normen, nå ser man fremveksten av atypiske tilknyttingsvarianter der arbeidstakerne og arbeidsgiverne bytter arbeidskraft mot lønn.

Les om hordearbeid  et av de mest ureglementerte arbeidsmarkedene noensinne.

Noen av arbeidsformene man ser på med mest bekymring er såkalt løsarbeid: når arbeidsgivere kan tilkalle ansatte etter eget forgodtbefinnende, uten noen minstekrav om stillingsbrøk eller regularitet, og fjernarbeid: ansatte utfører arbeidet hvor som helst og når som helst ved hjelp av data- og kommunikasjonsteknologi.

Min Uber-sjåfør må sies å være noe midt imellom løsarbeider og fjernarbeider. Normalt jobber han som ringevikar i omsorgstjenesten, men har kjørt Uber de siste tre månedene for å spe på lønna.

– Jeg liker det. Jeg bestemmer selv når og hvor mye jeg jobber. Det er bare ett eneste problem: Det er litt dårlig betalt, forteller han.

Sjåføren, som ikke vil røpe navnet sitt, forteller at han kan tjene tusen kroner på seks timer. Etter å ha betalt 20 prosent til Uber, sitter han igjen med 800 kroner som han ikke vet om han skal skatte av. Han er ikke registrert som selvstendig næringsdrivende.

– Uber sier at vi kanskje må skatte, men vi vet ikke ennå, sier han.

Det er enkelt å bli sjåfør for selskapet som er verdsatt til over 50 milliarder dollar. Alt du trenger er en bil som er 2005-modell eller nyere. Du må levere politiattest og ha bilforsikring. Sjåføren dekker selv drivstoff og står ansvarlig hvis det skulle skje noe med bilen.

– Nytt nivå av fleksibilitet

Uber knytter til seg sjåfører som er selvstendige oppdragstakere, og regner seg kun som et bindeledd mellom sjåførene og kundene. Uber-sjef i Oslo Carl Endresen bekrefter at Uber ikke har noe ansvar utover at de er kontraktpartner for sjåførene, som kjøper en tjeneste av Uber. Han avviser at Uber skaper et ureglementert arbeidsmarked.

– Vi bringer et nytt nivå av fleksibilitet inn i arbeidsmarkedet, sier han.

Endresen forteller at de aller fleste Uber-sjåførene i Oslo kjører deltid.

– Sjåførene er fra alle lag i samfunnet. De er studenter og pensjonister, kvinner og menn. Det de har til felles er at de er ambisiøse folk som vil tjene litt ekstra, sier han.

Ifølge Endresen prøver Uber å finne en løsning med norske skattemyndigheter slik at sjåførene kan betale skatt. Nå blir sjåførene bedt om å legge av penger slik at de kan etterbetale skatt om man kommer frem til en løsning.

Medaljens bakside

I september i fjor skrev New York Times om millionselskapet Homejoy. Tjenesten tilbyr vaskehjelp for en billig penge, men noen av vaskerne hadde selv ikke tak over hodet. Flere av dem sov i herberger, og «homejoy» så de lite til. Artikkelen løftet debatten om arbeidernes plass i på-bestillingsindustrien.

Uber og en rekke andre tjenester har fått kritikk for å utnytte arbeidere. Senest ut var Hillary Clinton, som i kjølvannet av en rekke søksmål mot Uber og andre tjenester, sa at man må stille spørsmål «om beskyttelse av arbeiderne og hvordan en god jobb vil se ut i fremtiden».

Nye arbeidsformer

  • Prekariatet: Begrepet er satt sammen av ordene prekær og proletariat, og beskriver en gruppe mennesker som lever med arbeidsforhold uten forutsigbarhet eller sikkerhet. Andelen arbeidere som ikke har fast jobb vokser i hele den vestlige verden. De kan kalles de prekariære og de former den nye sosiale underklassen.
  • Løsarbeid: En arbeidsgiver kan tilkalle en eller flere ansatte etter eget forgodtbefinnende, uten noen minstekrav om stillingsbrøk eller regularitet (hvor ofte denne får jobbe).
  • Fjernarbeid: Ansatte kan utføre arbeidet hvor som helst og når som helst ved hjelp av data- og kommunikasjonsteknologi.
  • «Hordearbeid»: Dette skiller seg noe fra det man tenker på som «gruppearbeid» siden det er en internettbasert tjeneste som administrerer arbeidsfordelingen. Dette skjer gjennom å dele en stor oppgave i en rekke små oppgaver som så fordeles blant utvalgte arbeidstakere i «horden» (opprinnelig kalles dette «crowd employment»).

(Kilde: Eurofound/LO)

En OECD-rapport fra 2015 konkluderer med at det stigende antallet som befinner seg i prekære arbeidssituasjoner fører til større ulikhet. Husholdninger som er avhengige av inntektene fra frilansing, deltid og temporært arbeid har høyere fattigdomsrate. Ifølge OECD er det mindre lønnsvekst og generelt lavere lønninger blant arbeidere som inngår i det såkalte «prekariatet».

«Entreprenørisering»

I Europa er prekære arbeidsformer på fremmarsj, ifølge Ann Cecilie Bergene, forskningsleder på Arbeidsforskningsinstituttet. I Norge er de ennå ikke tydelige i arbeidslivet, men Bergene mener det er gode grunner til tro at slike arbeidsformer også vil komme hit. Forskeren viser til to lovendringer som hun mener peker i den retning: Innføringen av vikarbyrådirektivet i 2013 og endringene som gjelder midlertidighet i arbeidsmiljøloven i 2015.

– Vi ser at noen prøver å kvitte seg med eller legge til rette for å omgå arbeidstakerrettighetene man har kjempa til seg gjennom hundre år. Det skjer en økonomisk vinning gjennom å frarøve arbeideres rettigheter, sier hun.

Bergene mener å se en «entreprenørisering» av arbeidsmarkedet. Flere går fra å være ansatt til å bli selvstendig næringsdrivende.

– En slik utvikling vil få grensesprengende konsekvenser. Det endrer relasjonen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver totalt. Selvstendig næringsdrivende har få eller ingen rettigheter fordi velferdsstaten er bygget opp rundt det standardiserte, klassiske arbeidsforholdet.

Nullstiller rettigheter

Bergene mener forretningsmodeller som Uber er problematiske fordi de skaper markedsplasser der arbeidskraft selges og kjøpes som en vare.

– Nettopp det at arbeidskraft ikke er en vare har vært en norm som man har holdt høyt gjennom hundre år. Siden Versaillestraktaten har man anerkjent at arbeideren ikke er likestilt med arbeidsgiveren og må beskyttes. Nå nullstilles de opparbeidede rettighetene, sier hun.

I USA, der én av tre frilanser, har Freelancers Union 14 års fartstid med å sikre selvstendig næringsdrivendes rettigheter. I Norge er ni av ti fremdeles fast ansatte, men om Norge følger de internasjonale trendene blir det flere frilansere også her. Derfor, mener Bergene, må norske fagforeningene komme på banen, men hun legger til at det er problematisk å organisere frilansere.

– Fagforeninger får lov til å forhandle frem tariffavtaler, men Konkurransetilsynet tillater ikke at det settes veiledende priser for frilansarbeid, på grunn av reguleringer for prissamarbeid, sier hun.