Illustrasjon: Nico Wahl
Arbeidsliv
Illustrasjon: Nico Wahl

Arbeidsmiljøloven

Det er varslet endringer i arbeidsmiljøloven. Men blir den rasert eller justert?

Har du tips eller innspill til saken? Tips oss her.

Teksten ble første gang publisert i Refleks høst/2014.

Allerede da det var klart at vi fikk en Høyre-Frp-regjering, begynte flere å vente på endringene i arbeidsmiljøloven. Det ble vedtatt mer bruk av midlertidige ansettelser våren 2005, men lovendringene ble stoppet av rødgrønn valgseier samme høst. Med borgerlig regjering, med tydelige valgløfter om liknende endringer, var det uventet for flere at en tilsvarende gryteklar lovendring ikke ble presentert verken første høst, vinter eller vår.

Det var rett før sommerferien arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) la fram sine forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Og det dreide seg ikke bare om å åpne for mer bruk av midlertidige ansettelser. Pressemeldingen var en to sider lang punktliste, med liten skrift. Reaksjonene var høyrøstede, særlig fra fagforeningene. Fagbevegelsen ropte opp om rasering og forverring, mens høyresidepartiene og arbeidsgiverne hevdet dette var nødvendige endringer og justeringer.

LO kalte dette et «varslet bakholdsangrep», og LO-lederen frykter at konsekvensene av forslagene vil gi oss «et løsarbeidersamfunn», og at vi blir satt «hundre år tilbake».

Forslagene det ropes så høyt opp om, gir oss 50-tallsaktige metaforer som slagord, om at «lua ikke skal være i hånda, men på hue». Lovendringen som dreier seg om midlertidig ansettelse, bryter med lovens formulering av i dag om at arbeidstaker skal ansettes fast, som prinsipp. I dette forslaget er midlertidige stillinger noe man kan ansette personer i, helt uten begrunnelse, i ni måneder eller et år. Dette kan bety at det som til nå har vært seks måneders prøveperiode, som det er mulig å ha ved fast ansettelse, i praksis opphører, fordi arbeidsgiver like gjerne kan gi en ny ansatt midlertidig stilling. Et annet forslag er at arbeidsgiver ikke må betale samme lønn til en innleid person, som til en ansatt i bedriften. I frykten for at EUs vikarbyrådirektiv skulle åpne for mer innleie, var likebehandlingsprinsippet det eneste tillitsvalgte satt igjen med som trøst. Nå fjernes trolig det også. Det åpnes for at sjefen kan pålegge deg mer overtid, fra 10 til 15 timer i uka, og 25 til 30 timer i måneden. Det foreslås også endringer i gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Det betyr i praksis at en kan bli bedt om å jobbe lengre dager i en kortere periode uten å få overtidsbetalt. Søndagsarbeid har til nå vært noe som er forbudt «med mindre arbeidets art gjør det nødvendig». Dette foreslås endret til «er tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig». Her er det særlig butikkansatte som har arbeidssøndager å forberede seg på.

Høringsrunden på forslagene er ute i høst. Det kan fort bli et nytt år, før vi får vite hva de faktiske endringene blir. LO-organisasjonene i Oslo varsler om politisk streik som protest mot lovendringene som vil føre til «en endring av styrkeforholdet i arbeidslivet i vår disfavør og en undergraving av den norske modellen».

Da statssekretæren i Arbeidsdepartementet Kristian Dahlberg Hauge (Frp) ble konfrontert med den kommende politiske streiken var han «overrasket», som han sa på Dagsnytt 18 (NRK, 13.08.14). Han mente dette ikke bare var moderate forslag, det var sågar kun forslag, som han gjerne ville diskutere. Lengre ut i debatten med LO-lederen i Oslo, Roy Pedersen, var Hauge overrasket igjen. Nå fordi endringene i arbeidsmiljøloven hadde vært tydelig skissert i regjeringsplattformen, og de borgerlige partiene hadde også gått til valg på dette, og vunnet, så han kunne ikke forstå hvorfor dette provoserte sånn. Så forslagene var kanskje grunn til å reagere på likevel, da?

For folk i trygge, faste jobber, med etterspurt kompetanse, oppegående sjefer og velfungerende klubber, kan det kanskje være vanskelig å se for seg hvordan disse endringsforslagene vil virke inn i arbeidshverdagen. Men jeg tror ikke man behøver å være ung og ny i arbeidslivet, gravid eller ha vært noe sykemeldt for at flere av endringene vil slå negativt inn i folks hverdag. Og det å ikke være den sterkeste på jobb, er en posisjon vi alle finner oss i, om ikke annet så noen ganger i løpet av livet. Arbeidsmiljøloven er en vernelov, som skal hindre at pressede mellomledere, eller overivrige sjefer, utnytter sine ansatte, og som begrenser folk fra å jobbe seg syke. Når vi leser oss gjennom lista av endringsforslag og hører debatten i offentligheten, kan vi legge merke til hvilken part i arbeidslivet som ser at den har mest å tape.

Til toppen