Hege Sørensen viser resultatet av blodprøven til syriske Firuz. (Foto: Aurora Hannisdal)
Hege Sørensen viser resultatet av blodprøven til syriske Firuz. (Foto: Aurora Hannisdal)

Blod, svette og overtidstimer

– Uansett hvor sliten jeg bli, er det ingenting i forhold til de som kommer. Bioingeniør Hege Sørensen tok imot asylsøkerne som kom fra Russland til Norge i høst.

Har du tips eller innspill til saken? Tips oss her.

Det var stille på grensa. Den 24. november 2015 kom bare et tjuetalls asylsøkere over Storskog. Dagen før kom 38. Det var ikke mange. Bare tre uker før tok 1113 asylsøkere seg til Norge via grensa i nord i løpet av bare én uke.

Få hadde ventet at flyktningkrisa skulle treffe Norge så hardt. Den lille kommunen på Norges nordøstlige tupp, minst av alle. I løpet av høsten har Sør-Varanger tatt imot rundt 5000 flyktninger. Med det fikk kommunen med 10.000 innbyggere, verdens øyne rettet mot seg. «Nordens Lampedusa» har den blitt kalt. New York Times og BBC har vist flytninger som kommer syklende på «bakveien til Europa».

Ukentlig har hundrevis av asylsøkere kommet til Norge over Storskog i høst. (Foto: Aurora Hannisdal)
Ukentlig har hundrevis av asylsøkere kommet til Norge over Storskog i høst. (Foto: Aurora Hannisdal)

Overtid

På et pauserom på sykehuset i Kirkenes sto halvdrukne kaffekopper på bordene. Mellom strikkemagasiner og julekakeoppskrifter lå en liste for «registrering av timer blodprøvetaking flyktninger». Navn, dato, timer, signatur.

Det ble mange overtidstimer i høst. Bioingeniørene ved klinikken har stått i førstelinje for å ta imot asylsøkerne. Alle skal testes for tuberkulose når de ankommer Norge. Det er en jobb for bioingeniørene, som tar blodprøver. En av dem som skrev timer i høst var Hege Sørensen. Hun hadde arbeidet ved klinikken i Kirkenes i halvannet år, og skulle avslutte vikariatet den 1. november. Men tre uker etter siste dag på jobb tok hun fortsatt ekstravakter. Hun kunne ikke bare snu ryggen til, og ønske lykke til med å håndtere opp imot hundre asylsøkere om dagen.

Sprengt kapasitet

Den syriske tiåringen Rayan kunne ikke mye engelsk. Det gjorde ikke noe. Hege Sørensen hadde blitt flink til å bruke kroppsspråk. Hun forklarte med store fakter hva som skulle skje. Rayan knep øynene sammen når sprøytespissen gled inn i armen, men så smilte han av de oppmuntrende tilropene på et språk han ikke helt forsto.

Syriske Rayan (10) sitter urørlig mens Hege Sørenser gjør seg ferdig med blodprøven så fort hun kan. (Foto: Aurora Hannisdal)
Syriske Rayan (10) sitter urørlig mens Hege Sørenser gjør seg ferdig med blodprøven så fort hun kan. (Foto: Aurora Hannisdal)

Normalt utgjør den polikliniske biten bare en liten del av arbeidsdagen til bioingeniørene. På en vanlig dag tar den lille klinikken imot rundt ti mennesker. I høst kunne det komme femti, åtti, hundre asylsøkere hver dag. Fra provisoriske mottak som hadde blitt opprettet i hui og hast, kom det en busslast om morgenen og en på ettermiddagen.

– Norge ble tatt litt på senga. De ble nok vi også. Vi er et lite sykehus, og er ikke skapt for slike mengder, fortalte Hege.

Nesten hver uke var det noe nytt. En endring i rutinene. Nye folk på avdelingen. De måtte ta ting på strak arm. Etter hvert fikk de kondis og tilpasset seg arbeidsmengden.

– Selv om gjennomsnittsalderen er relativt høy her på avdelingen opplever jeg oss ikke som stive og satte. Tvert imot. Vi er smidig og velvillige. Det kunne vært totalt kaos!

Det lille sykehuset i Kirkenes har tatt imot opp mot hundre flytninger om dagen for tuberkulosescreening. (Foto: Aurora Hannisdal)
Det lille sykehuset i Kirkenes har tatt imot opp mot hundre flytninger om dagen for tuberkulosescreening. (Foto: Aurora Hannisdal)

Kapasiteten har vært på bristepunktet siden tidlig høst. Det har ikke akkurat florert av bioingeniører før heller, men den ekstraordinære situasjonen som følge av flyktningstrømmen til Europa førte til at bioingeniørmangelen til tider var kritisk. Ved flere tilfeller ble asylsøkere sendt videre til andre deler av landet uten tuberkulosesjekk.

Gode øyeblikk

En syrisk familie som kom til landet dagen før, sto for tur. Ingeniørene kalte inn den eldste i barneflokken først. De håpet at hun vil være modig, at hun ikke ville hyle og skremme opp de mindre søsknene.

Adam får trøst av pappa Osman Chikh, mens bioingeniørene tar blodprøve. Den syriske familien kom til Norge dagen før. (Foto: Aurora Hannisdal)
Adam får trøst av pappa Osman Chikh, mens bioingeniørene tar blodprøve. Den syriske familien kom til Norge dagen før. (Foto: Aurora Hannisdal)

– So brave! sa Sørensen til Adam som satt på pappas fang, og nettopp hadde tatt blodprøve uten å felle en eneste tåre.

Det er de små, gode øyeblikkene hun vil ta med seg. Jenta som kom tilbake etter blodprøven for å gi avdelingen en danseoppvisning. Samtalen med en ung mann som drev inn på kvantefysikk.

– Vi møter helt vanlig folk! De er farmasøyter, ingeniører og leger. De er mest opptatt av om det er mulig å få arbeid i Norge, sa Sørensen.

Hun møtte også bioingeniører, og tenkte da: «Skynd dere å få godkjent utdannelsen! Kom hit og hjelp til!»

I møte med andre deler av mottaksapparatet er de først og fremst asylsøkere. Da gjelder identitetspapirer, mottaksplasser og asylsøknader.

– Hos oss får de være folk. Vi kan snakke om alt mulig. Jeg prøver å få dem til å slappe av, kanskje le, gi dem en pause.

Nye retningslinjer

Baard Martinsen, leder for avdelingsstyret NITO Finnmark og konserntillitsvalgt ved Finnmarkssykehuset, forteller at det har vært en utfordrende høst.

– Det har vært en til to bioingeniører som bare har tatt seg av asylantene. Det utgjør nesten 20 prosent av hele avdelingen. Belastningen blir merkbar, også for dem som gjør vanlig rutinearbeid. Det blir jo ikke 20 prosent mindre av det, sier Martinsen.

Klinikken i Kirkenes trengte hjelp til å ta seg av asylantene. De rekrutterte sykepleiere og folk med et minimum av kompetanse og ga opplæring. Det gjaldt, som Martinsen sier i ettertid, «å holde hodet over vannet».

– Men jeg er overrasket over viljen folk har til å yte. Det imponerer meg dypt, sier han.

I oktober fikk avdelingen hjelp av en bioingeniør fra Harstad sykehus. Ved St. Olavs Hospital i Trondheim meldte fem radiografer og bioingeniører seg frivillig til å reise til Finnmark for å bistå.

På grunn det store antallet som skulle testes ble det i november iverksatt en midlertidig forenkling av tuberkulosescreeningen av asylsøkere. Alle barn under 15 år skulle fortsatt testet ved ankomst med blodprøve til IGRA-testing. Men asylsøkere som er over 15 år eller som er fra et land med høy forekomst av tuberkulose kunne slippe ankomstkontroll.

Tuberkulose blant asylsøkere

  • Få asylsøkere har tuberkulose, ifølge Folkehelseinstituttet.
  • Frem til oktober i 2015 var det oppdaget 59 tilfeller av tuberkulose ved ankomstscreening av asylsøkere. 
  • Mange asylsøkere kommer fra land med stor forekomst av sykdommen. Derfor skal alle testes ved ankomst i Norge.

(Kilde: Folkehelseinstituttet)

Alle skal testes innen tre måneder. Martinsen forteller at de en dag i romjula fikk en busslast med rundt 40 asylanter som hadde vært i landet en stund. Det er altså nok å gjøre selv om strømmen av flyktninger over grensa har avtatt.

Bekymret

– Det var den bussen, sa assistenten fra Harstad.

– Var det alt? spurte Hege Sørensen.

– Nei, det skal komme fire til.

– Da venter vi på neste buss.

De ventet, men det kom ingen buss. Da klokka passerte halv seks regnet Sørensen dagen for å være over. Det var ikke spesielt sent. «Man går ikke hjem hvis det står folk og venter». Nemlig.

Tallet på asylsøkere som kommer til Norge sank i samme tempo som kvikksølvet på gradestokken. Mandag viste den minus 15. Sørensen bekymret seg for 30 minusgrader, og folk som kunne komme syklende på mørke veier uten refleks.

– Noen har kommet i sandaler. Selv etter at snøen kom, så jeg unger uten sokker i skoene, sa hun.

Om presset på poliklinikken i Kirkenes hadde vedvart, ville Hege Sørensen fortsatt være der da?

– Ja. Uansett hvor sliten jeg bli, er det ingenting i forhold til de som kommer. Noen av dem er høygravide, de har med seg unger. De har vært utrygge, uten tak over hodet, sultne og kalde. Mine ting blir bare syt i forhold.

Til toppen