Illustrasjon: Nico Wahl
Illustrasjon: Nico Wahl

Bonusreiser

Er det greit å bruke bonuspoengene fra jobbreiser til ferien?

Har du tips eller innspill til saken? Tips oss her.

Teksten ble første gang publisert i Refleks sommer/2014.

DILEMMA: Medarbeidere som reiser mye utenlands opparbeider seg bonuspoeng. Med den belastningen mye reising i jobben fører til, er det riktig at de belønnes med bonuspoeng som kan benyttes til gratis flyturer med familien?

Flere av dine kolleger har reist mye i forbindelse med den kraftige økningen i bedriftens eksport. Tidligere var det vanlig at de ansatte kjøpte lavprisbilletter. I den senere tid har flere og flere av dine kolleger begynt å reise på Business Class siden det gir flere bonuspoeng. Hva gjør du?

Du har altså fått greie på at kollegene dine betaler mer enn de må for flybillettene sine, ene og alene fordi det gir dem ekstra bonuspoeng som de velger å ta ut privat. Det er altså ikke du selv som skal bestemme deg for om du skal kjøpe billige eller dyre billetter. Spørsmålet er i stedet hva du gjør med det du vet at de andre gjør.

Tilgivelse eller tillatelse

Jeg vil gjette at det å fortelle lederen om det ville vært upopulært. Iallfall hvis kollegene dine skjønte at du hadde gjort det. Og det er kanskje ikke snakk om så store summer? Kanskje er dette tross alt en moderat kompensasjon for dem som er mye ute og reiser i jobbsammenheng? Spør dere, kan det hende at dere får nei, og så lenge ingen sier noe på det, er det vel greit? Likevel, når kollegene dine betaler mer enn de må for flybillettene sine, tapper de bedriften for penger. Det kan være snakk om små eller store beløp; det ser uansett ut som at det er i ferd med å danne seg et mønster. Er det ikke da ryddig å gjøre lederen oppmerksom på saken? Det kan jo hende at lederen ville synes at det var helt greit at de ansatte kjøpte Business Class-billetter om han eller hun bare ble spurt. Så hva er best, å be om tilgivelse eller tillatelse?

Kunnskapen ujevnt fordelt

Dette er et typisk eksempel på at kunnskapen om hva som foregår på en arbeidsplass kan være ujevnt fordelt. Vi tror kanskje at alle vet det vi selv vet, men sånn er det sjelden. To amerikanske psykologer, Joseph Luft og Harry Ingram, har laget et kart over personlige egenskaper og kunnskapen om dem, og dette kartet kalles Joharis vindu:

Joharis vindu

Kjent for meg

Ukjent for meg

Kjent for andre

Arena

Blindpunkt

Ukjent for andre

Bak fasaden

Skjult

I det feltet som kalles «arena» finner vi de egenskapene som er kjent både for den som har dem og for andre. La oss så avgrense universet til en arbeidsplass, gjerne den du selv jobber på. Du vet hvilke kvalifikasjoner du har. Det vet sikkert også kollegene dine. Siden dette er kjent for alle, kan vi si at denne kunnskapen befinner seg i arenaen. Så er det sikkert også noen egenskaper som du selv vet om, men som ikke de andre kjenner til. Kanskje har du en hobby du ikke har fortalt kollegene dine om, eller noen karriereambisjoner som du holder for deg selv. Det vil i så fall ligge bak fasaden. 

Kanskje har du også noen egenskaper som verken du eller andre er klar over? Det kan være en styrke – eller en lyte – som først vil vise seg i en gitt situasjon. Slike uoppdagede egenskaper beskrives som «skjult». Så kommer vi til det siste feltet, det som kalles «blindpunkt». Her finner vi egenskaper som andre vet om, men som du ikke selv er klar over. Snakker du høyt i telefonen? Har du det med å bruke et ord veldig ofte? Fikler du med pennen når du tar ordet på møter? Alle har vi sånne blindpunkter. Det kan dreie seg om personlige egenskaper, eller annen informasjon som angår oss. Og for å kunne avdekke blindpunktene, er vi helt avhengig av tilbakemeldinger fra folk rundt oss.

En utsatt posisjon

Det gjelder også ledere. Ja, ledere er faktisk i en utsatt posisjon i denne sammenheng. For mens samtalen ofte går uanstrengt kolleger i mellom, er terskelen stort sett høyere for å dele noe med en leder. Det er derfor helt vanlig at en leder på en arbeidsplass er blind for ting som er velkjent for andre – som for eksempel at de ansatte kjøper dyrere billetter enn de må, for å kunne hente ut ekstra bonuspoeng privat. Gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg, lyder den gylne regel, og det er en moralsk rettesnor for mange. Og kanskje har denne regelen en sånn slagkraft fordi den berører rettferdighetssansen vår. Ville du like at andre holdt tilbake relevant informasjon for deg om du var leder? Hvis ikke, bør heller ikke du gjøre det. Så er det selvfølgelig lederens oppgave å ta godt i mot saklige tilbakemeldinger når de kommer. Det kreves et visst mot for å si fra til en leder, og den som blir møtt med en kald skulder gjør det kanskje ikke igjen.

Til toppen