Østbanehallen (Foto: Abels kunstforlag, Oslo Byarkiv CC)
Østbanehallen (Foto: Abels kunstforlag, Oslo Byarkiv CC)

Da NITOs formann lurte nazistene

Det tyske krigsmaskineriet var avhengige av norske leveranser, derfor måtte nazistene har kontroll over de store arbeidslivsorganisasjonene. Her er historien om hvordan NITOs medlemslister havnet under et jernbanespor i Oslo.

Published   Updated

NITO ble opprettet i 1936, bare få år før andre verdenskrig brøt ut. I 1940 hadde organisasjonen rundt tusen medlemmer. Urolighetene i Europa hadde begynt å nærme seg Norges grenser. Hovedstyret oppfordret derfor alle medlemmene om å melde seg inn i et kartotek, slik at NITO fikk en oversikt over «unge og gamle, stridsdyktige eller ikke stridsdyktige». Ved en eventuell krig kunne disse kalles inn til tjeneste.

Hør historien:

«Hold hjulene i gang»

Etter okkupasjonstidens første kaotiske måneder, da samfunnslivet igjen hadde stablet seg på beina, kom beskjeden fra eksilregjeringen i London: Det var viktig å gjenoppta arbeidet og videreføre fagforeningene. Norske menn og kvinner skulle holde «hjula i gang». Man måtte fortsette arbeidet med å produsere mat og kraft til innbyggerne. Samfunnet skulle ikke stoppe opp.

Også for tyskerne var det viktig at «hjula» ble holdt i gang. Tyskland trengte eksportvarene som Norge produserte. Dermed fikk foreningslivet gå sin gang. Hvis fagforeningene strittet imot, kunne det bli vanskelig å få nordmenn til å arbeide under okkupasjonsmakten.

Det var tilfellet med Norges Fiskarlag. Her ville man ikke samarbeide med tyskerne. Nasjonal Samling forsøkte å innføre lovpålagt organisasjonsplikt i et eget NS-fiskarsamband. Men dette kunne ikke den tyske okkupasjonsmakten tillate. Man fryktet at fiskerne ville protestere og sette ned produktiviteten. Denne uenigheten mellom den tyske okkupasjonsmakten og Nasjonal Samling kunne foreningene dra nytte av. De utnyttet spillerommet til å arbeide politisk og vise motstand.

Nazifisering

Den 15. mai 1941 sendte 43 organisasjoner, blant dem ingeniørforeningen NIF, et opprop til Reichskommisar Therboven. Her ga de uttrykk for at okkupasjonsmakten i en rekke tilfeller hadde «utstedt forordninger og truffet bestemmelser som er i åpenbar strid med folkeretten, norsk lov og alminnelig norsk rettsoppfatning».

Nasjonal Samling under møte (forestilling) i Nationaltheatret. Foran på midten sitter reichskommissar Josef Terboven og Vidkun Quisling. (Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek CC)
Nasjonal Samling under møte (forestilling) i Nationaltheatret. Foran på midten sitter reichskommissar Josef Terboven og Vidkun Quisling. (Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek CC)

Dette ble for sterk kost for nazistene. En måned senere kalte Therboven inn de 43 organisasjonene som hadde signert protestbrevet. Seks ledere ble arrestert, blant dem LO-leder Ludvik Buland, som senere ble sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland, der han døde. Flere av organisasjonene ble opphevet, men de fleste gikk tilbake til sitt. Nå med ledere utnevnt av NS. Foreningsforordningen trådte i kraft – foreningslivet skulle fortsette som vanlig, men nå under full NS-kontroll. Og fra den dagen var organisasjonene nazifisert.

Utmeldelser

NITO var ikke blant organisasjonene som signerte protestbrevet, men straks etter at den nye forordningen var iverksatt, bestemte hovedstyret, med den nye lederen Arne G. Myhrvold i spissen, at virksomheten måtte avvikles. Man ville motarbeide NS-kontroll over NITO med alle midler. I ukene som fulgte, reiste Arne G. Myhrvold rundt til alle avdelingene i landet og oppfordret i hemmelighet alle medlemmene om å melde seg ut.

Arne G.Myhrvold

  • Uteksaminert fra Christiania Tekniske Mellemskole i 1920, og ble senere jernbaneingeniør.
  • Stiftet Jernbanens tekniske Forening i 1931. 
  • NITOs formann 1941–1948 og æresmedlem fra 1956.
  • Myhrvold var sentral i å etablere NITO som en lønnsorganisasjon.

«Parolen om kontingentstreik og utmeldelse brer seg som en farsott i foreningene og på arbeidsplassene. Det er en viktig parole. Den vil bli fortsatt og fulgt av de hundretusener som er glad i sin faglige organisasjon og som ikke rolig og uanfektet vil se at den faller i hendene på nazistpakket.» De siste ordene nærmest spytter den norske korrespondenten Gunnar Martin Nygaard i en radiosending fra Boston den 9. juli 1941.

Gjemte kartoteket

I september 1941 oppstod den såkalte melkestreiken, der arbeidere ved Akers Mek. la ned arbeidet fordi de ikke fikk melk til lunsjen. Dette spredte seg raskt til andre bedrifter og bransjer, og det ga tyskerne påskuddet de trengte for å ta kontroll over fagforeningene i Norge. Sentrale folk ble arrestert og henrettet, og det ble etter hvert også forbudt å melde seg ut av fagforeningene.

Les andre historiske artikler

Dermed ble medlemskartoteket som man hadde laget før okkupasjonen, nå en trussel mot NITOs utmeldte medlemmer. Om tyskerne fant det, kunne de se hvem som hadde meldt seg ut i protest. Hundrevis av nordmenn sto i fare for å bli avslørt og kanskje sendt til tyskernes beryktede arbeidsleirer.
Men igjen visste Arne G. Myhrvold råd. Han gjemte medlemslistene under skinnegangen på Østbanehallen. Hovedkontoret i Oslo ble pakket ned, og virksomheten gikk under jorda. NITO lå stille og ventet de neste fire årene.

Da freden til slutt kom, var NITO klare til å ta fatt på den nye arbeidsdagen. Man fant frem medlemslistene fra under jernbanesporene, og bare fire dager etter frigjøringen gikk nyheten ut om at NITO startet opp igjen.

Kilder

Dag K. Andreassen: Ingeniørenes organisasjon, teknologenes valg. NITO 1936–2006. 
LO kjempet mot nazifisering