Illustrasjon: Nico Wahl
Illustrasjon: Nico Wahl

Delt sorg er halv sorg

Hvert år registreres det i gjennomsnitt 530 selvmord i Norge.

Har du tips eller innspill til saken? Tips oss her.

Teksten ble første gang publisert i Refleks høst/2014.

Rundt 150 kvinner og i underkant av 400 menn tar livet sitt hvert år. Det er vanlig å anta at det er 10 ganger flere selvmordsforsøk enn selvmord.

Arbeidsmiljøfaktorer som kan tenkes å gi økt risiko for selvmord kan være lang arbeidstid, krevende arbeidsoppgaver, ettervirkning av arbeidsulykker, lav sosial støtte, hyppig bytte av ansettelser, mye ansvar og jag etter å lykkes.

Hva kan vi gjøre som kolleger for å motvirke at kolleger tar sitt eget liv? Har vi egentlig et ansvar?

Noen selvmord er nærmest varslede, etter et tidligere selvmordsforsøk eller som følge av en sykdom. Andre selvmord kommer helt uventet på venner og familie. Tenk at han eller hun hadde det så vanskelig! Det hadde vi ingen anelse om.

Men la oss si at du har en kollega som er dypt fortvilet. Det er et åpent spørsmål om vedkommende vurderer selvmord eller ei. Det eneste du vet er at kollegaen din har det veldig vanskelig. Hva kan du gjøre, og hvilket ansvar har du?

Venn eller kollega

Hadde det vært snakk om et familiemedlem eller en god venn, hadde det sikkert vært naturlig å engasjere seg. Relasjonen til familie og venner kan vel nettopp defineres gjennom en oppriktig interesse for den andres ve og vel. Men når det gjelder en kollega, er det ikke da riktig å holde taktfull avstand til vedkommendes privatliv? Der venner og familie omgås fordi de setter pris på hverandre, møtes kolleger for å løse noen felles arbeidsoppgaver. Det eneste som binder kolleger sammen er nettopp det arbeidet de møtes for å gjøre. Er det da riktig å spørre kollegaen om noe er i veien, og vil et sånt initiativ bli tatt godt i mot?

Kanskje er det ikke avgjørende om det er en kollega eller en venn du har foran seg, men hva slags forhold du har til vedkommende. Er det en person du kjenner godt og har en god tone med, er det ikke nødvendigvis så stor forskjell på det å være venn og kollega. Og er du urolig for kollegaen, er det kanskje grunn god nok til å ta en prat?

Lar ikke vennen trå feil

Ifølge den greske filosofen Aristoteles er det et kjennetegn ved gode mennesker at de verken trår feil selv, eller lar vennene sine gjøre det. Men hva i all verden kan han ha ment med det? Én ting er å unngå å gjøre egne feil, det er jo i seg selv ganske imponerende, men hvordan skal vi kunne unngå at vennene våre trår feil? Du kan kanskje selv holde deg fra å begå selvmord, men hvordan skal du kunne sørge for at en venn eller kollega lar det være?

Vel, for Aristoteles er vennskap en aktivitet. Et vennskap handler ikke bare om å like hverandre. Det handler om å gjøre noe sammen. Akkurat som at de som styrer staten kommer sammen for å vurdere saker og treffe beslutninger, vil venner møtes for å diskutere og gi hverandre råd og innspill. Slik deles utfordringene. Når du snakker med kollegaen din, blir hans utfordring din, og gjennom denne meningsutvekslingen, er det bedre utsikter til å finne løsninger og løse floker, enn om to mennesker vurderte saken hver for seg. (Hallvard Fossheim, 2012: Aristoteles om vennskap og samliv) Sett med Aristoteles’ øyne vil det altså ha noe for seg å snakke med kollegaen. Ja, han ser faktisk ut til å være ganske optimistisk med tanke på hva en kan håpe å oppnå med å snakke sammen. Hvis han har rett, kan det at du tar initiativ til å snakke med kollegaen din bidra til å løse den utfordringen han står overfor.

Ansvaret

Det betyr likevel ikke at du har noe ansvar for det kollegaen bestemmer seg for å gjøre. Når noen tar livet sitt, er det mange som spør: Hvor sviktet det? Var det familien som ikke stilte opp, var det helsevesenet som ikke fanget opp behovet for hjelp, eller har vi mislykkes i å skape et godt samfunn? Og hvor var de gode kollegene?

Det de som stiller slike spørsmål glemmer er at et selvmord er en handling som en enkelt person bestemmer seg for å gjøre. Handlingen kan være drevet av sykdom og vil i så tilfelle ikke være et uttrykk for fri vilje. Ansvaret kan likevel ikke legges på et samfunn eller andre fellesskap, all den tid det er mennesker, ikke samfunnsstrukturer, som utfører handlinger. Et fellesskap eller en institusjon kan ha som mål å ta vare på enkeltmenneskene. Det betyr ikke at de kan styre deres handlinger.

Det å ta en prat med den fortvilede kollegaen kan altså være en viktig støtte i en vanskelig tid. Det betyr ikke at du har noe ansvar for det kollegaen bestemmer seg for å gjøre.

Til toppen