Pellegrino Riccardi (Foto: Ihne Pedersen)
Arbeidsliv
Pellegrino Riccardi (Foto: Ihne Pedersen)

– Den norske ledelsesmodellen setter lederen i klem

– Det kan bli for mye konsensus! Norske ledere er ikke gode nok på å skjære igjennom, mener Pellegrino Riccardi.

Har du tips eller innspill til saken? Tips oss her.

Foredragsholder Pellegrino Riccardi har i over 20 år satt det norske samfunnet under lupen og deler her sitt syn på norsk lederskap.

– Norsk ledelse, hva vil det si?

– Den norske ledelsesmodellen er bygget på en tradisjon der du må være åpen for andres forslag. Åpenhet, tilgjengelighet og transparens er nøkkelord. Det er det motsatte av den romerske lederstilen, som var mer såkalt «top-down leadership style». Det er både gode og dårlige sider ved den norske modellen. Det positive er at du kan delegere og at du ikke trenger å være en supermann eller en superkvinne. Det er ingen som syns du er en dårligere leder hvis det er et spørsmål du ikke kan svare på med det samme. I land som Spania, Italia og USA er presset på lederen mye større og du blir raskt ansett som en dårlig leder hvis du ikke har svaret på alle spørsmål.

– Hvor tett knyttet opp mot ideologien bak velferdsstaten er den norske lederstilen?

– Du kan si det slik at hvis en norsk ansatt sliter og går til sjefen sin med et problem, vil han høyst sannsynlig bli møtt med omsorg og forståelse. I USA er det helt motsatt. Der blir du raskt sett ned på som svak. Norge er et av de landene i verden hvor bedriftene satser mest på sine ansatte gjennom kursing og personlige utviklingstiltak, og det henger også sammen med at norske arbeidstakere forventer mye av arbeidsgiveren sin. Utenlandske arbeidstakere som kommer til Norge opplever det som en drøm å komme hit. Men jeg tror det vil bli hardere for norske bedrifter fremover med tanke på nedgangen i oljebransjen.

Det er ingen som har lykkes som ikke har lagt ned tusenvis av timer med hardt arbeid.

– Hvor unik er det norske ledelsesmodellen i internasjonal sammenheng?

– Den er veldig unik. Men den setter også lederen i klem fordi den norske lederen skal være omsorgsfull og tydelig på en og samme tid. Nettopp dette med mangel på tydelighet er noe som norske ledere får mye kritikk for. Her er det den gamle janteloven som kommer frem, hvor du ikke tør å stikke deg frem i frykt for å bli møtt med kritikk. En sterk og god leder må tåle nettopp det. Det er bare å se på tydelige ledere som Petter Stordalen og Anita Krohn Traaseth. De tør å skille seg ut og er ofte enten elsket eller hatet for sine meninger.

Les også: Intervju med Henriette Grønn

– Er det typisk norsk å være konfliktsky?

– Ja! Nordmenn er et lite folkeslag som ikke er særlig mobile. Det betyr at gjennomsnittsnordmannen har få mennesker å forholde seg til og dermed er avhengig av å opprettholde de gode relasjonene han har. Det positive med janteloven er at den kan bidra til å opprettholde en viss harmoni ved at man holder meningene sine litt tilbake og tenker seg om en ekstra gang. Men det er dessverre slik at de som tør å si mengden imot fort blir hengt ut for det.

Foredragsholder Pellegrino Riccardi har et enkelt råd til norske ledere: Stå i det du gjør og fortsett med en transparent, flat og tilgjengelig lederstruktur! (Foto: Ihne Pedersen)

– I boken Den norske ledelsesmodellen omtales norsk ledelse som «flat, lydhør og lønnsom». Er dette noe du kan stille deg bak hundre prosent?

– Journalisten Johnny Gimmestad uttalte en gang at den perfekte norske lederen er en «lydhør diktator». Det syns jeg var en treffende beskrivelse. Det som fungerer så bra her i Norge er at man får lov til å være autonom. Men jeg tror nok at tiden vi går inn i nå tvinger oss til å tenke nytt. Verden forandrer seg veldig raskt og det internasjonale arbeidsmarkedet blir mer individualistisk. De amerikanske tilstandene med mer frilansing er på god vei inn her til lands og for mange som jobber i oljebransjen er valget enkelt: Frilans eller vær arbeidsløs. Folk føler nok i dag at de får mindre igjen av bedriftene sine. De unge arbeidstakerne i dag tenker nok annerledes og er bedre i stand til å møte endringene i tiden. Den nye generasjonen er ikke så lojal som den forrige.

– Hva er den største svakheten med den norske ledelsesmodellen?

– Det kan bli for mye konsensus, og dermed en manglende evne til å skjære gjennom.

– Hva kjennetegner en god leder?

– En god leder skal kjenne pulsen på de ansatte, men fatte valg som er til det beste for bedriften. Den gode lederstrukturen er menneskelig, flat og tydelig.

– Norge har en vei å gå når det kommer til tydeligheten, noe jeg tror dreier seg om at Norge er et såpass trygt land å bo i. Min største frykt er at barna mine skal vokse opp for trygt, slik at de får helt sjokk når de møter verden som voksne. Jeg tenker derfor at oljekrisen har noe bra ved seg, at den tvinger oss til å tenke nytt!

– Kan all god lederskap læres eller handler det også litt om talent?

– I mine øyne eksisterer ikke talent. Det er ingen som har lykkes som ikke har lagt ned tusenvis av timer med hardt arbeid. Svaret er at lederskap kan læres, men du må jobbe med det. Trenden er at flere og flere velges ut som ledere fordi de er flinke faglige, ikke nødvendigvis fordi de er flinke ledere. Bare fordi du er flink faglig betyr ikke det at du er en god leder.

– Hva skiller den europeiske lederen fra den norske?

– Den europeiske lederen har mye bedre lønn, men har også et mye større ansvar når ting går galt. Den europeiske lederen har også mer makt, men det forventes at du skal ta de harde avgjørelsene hvor det ikke er gitt at alle er enige med deg. Den europeiske lederen er mindre sårbar og menneskelig enn den norske. Jeg har flere ganger blitt kontaktet av utenlandske ledere som føler at de ikke får nok respekt på den norske arbeidsplassen. Men så spør jeg dem om det er respekt eller frykt de er blitt møtt med tidligere, og det er det mange som ikke kan svare klart på.

En god leder skal kjenne pulsen på de ansatte, men fatte valg som er til det beste for bedriften. 

– Hva kan Norge lære av andre land i Europa med tanke på lederskap?

– Norge kan lære at ikke alt handler om konsensus og demokrati. Lederskap handler om å stå i det og å tåle ensomhet. De gode norske lederne står i det når det blåser som verst og de takler ensomhet.

– Hva motiverer en norsk arbeidstaker?

– Utviklingspotensialet og fleksibilitet i den forstand at du får lov til å styre litt selv. Autonomi og trygghet, trivsel og en god arbeidsplass. I India og Kina er titler og status utrolig viktig, mens det her i Norge er status å ha arbeidspult med utsikt over fjorden.

– Er det for lite rom for misnøye i norsk arbeidsliv?

– Du skal være veldig forsiktig med å heve stemmen på den norske arbeidsplassen. Det gjelder også i sosiale medier, så jeg mener at det er det. Du skal være litt forsiktig med hva du sier. Kanskje er det derfor jeg gjør det jeg har gjort de siste 20 årene.

– Var det misnøye som gjorde at du endret kurs i arbeidslivet og valgte å starte opp som foredragsholder og motivator?

– Det som drev meg var et behov for å forklare for meg selv hva som var så vanskelig med å klare seg i Norge og å forstå seg på nordmenn. Nordmenn har en smal communication range, det vil si at de kommuniserer mye mer utydelig og lavmælt enn for eksempel en italiener, som er ganske overtydelig i måten han kommuniserer på.

– Hva er ditt beste råd til de som ønsker å bli gode ledere?

– Kjenn dine medarbeidere. Kom tett inn på dem. Et godt eksempel jeg vil trekke frem her er Krohn Traaseths «speed dating» med fem minutter på hver enkelt ansatt. Bruk sosiale medier. Veldig unorskt, men det bryter ned boblen du bor i. Ikke nøl med å ta en upopulær avgjørelse, heller en god enn en populær avgjørelse. Stå i det du gjør og fortsett med en transparent, flat og tilgjengelig lederstruktur!

Til toppen