Det aller morsomste er kanskje å løse jobber som konkurrenten ikke har fått til, da gliser jeg bredt. (Foto: Ihne Pedersen)
Det aller morsomste er kanskje å løse jobber som konkurrenten ikke har fått til, da gliser jeg bredt. (Foto: Ihne Pedersen)

Disker opp med tapte filer

– De som ler av folk som håndterer PC-ene sine med silkehansker, kan bare slutte med det øyeblikkelig, oppfordrer recovery-ingeniør Geir Bratberg.

Published   Updated

Da Geir Bratberg (52) startet sin karriere som recovery-ingeniør på 80-tallet, veide harddiskene sånn ca. en kg per megabyte. Har du den siste iPhonen, ville den altså veid 64 000 kg. Men takket være utviklingen av komprimeringsalgoritmer kan du nå legge den i baklomma, og glemme at den er der. Før du hører at det sier plopp når du skal sette deg på do. Og det er der sånne som Geir kommer inn. For selv om harddiskene har «vokst seg forsvinnende små», finnes systemfeilene fortsatt.

– Det er de samme klassiske feilene som mekaniske feil og diskkrasj som går igjen i dag også. Forskjellen er bare at harddiskene har blitt mye mer intelligente.

– Systemer på feilsøking fikk vi så tidlig som på midten av 90-tallet, selv om hastigheten naturlig nok er en helt annen i dag. Så er det jo noe utstyr som mer eller mindre har forsvunnet med tiden, som for eksempel disketten og CD-en. Utviklingen går stadig mer i retning av softwarestøttet datarekonstruksjon mens det manuelle arbeidet i prinsippet er identisk, bare i mye mindre fysisk størrelse.

Recovery-ingeniør Geir Bratberg (Foto: Ihne Pedersen)

 – Utfordringen ved en datakrasj er likevel den samme: Å feilsøke seg frem til problemet for så å klare å kjøre ut det som er tilgjengelig på den skadede platen.

Hakk i platen

For de som ikke vet hvordan en harddisk eller en skadet harddisk ser ut, så kan det enkelt og greit forklares som en plate med et hakk i, hvor søkehodet på en skadet harddisk gjerne har boret seg ned i platen og skapt et lite søkk, en informasjonsavgrunn som får kundene til å ringe fortvilet til Ibas.

– De mest vanlige skadene vi ser, er fysiske skader hvor noen har mistet harddisken i gulvet eller hvor harddisken har fått seg en trøkk. Jeg blir stadig forbauset over hvor liten forståelse folk flest har for hvor skjør en harddisk egentlig er. En harddisk bør håndteres som et rått egg. Så de som ler av folk som håndterer PC-ene sine med silkehansker, kan bare slutte med det øyeblikkelig, oppfordrer Bratberg.

Les også: Slett rett - Du har kanskje ikke noe å skjule, men du har noe å beskytte

– Brannskader får vi også inn noe av, og det er gjerne bilder kundene våre ønsker å gjenopprette, kjære minner eller filer som av andre årsaker er av stor personlig verdi. Så har du vannskader. Hvis du først er så uheldig å søle væske på datamaskinen din, så er sjansen større for å berge filene hvis det er snakk om vann og ikke sukkerholdige drikker eller sterkere saker, føyer han til.

Noen av de mer spesielle sakene Bratberg har vært med på, var å jobbe med å hente ut informasjon i forbindelse med Knutby-saken. Han var også med på å rekonstruere data fra harddisken som var koblet til navigasjonssystemet på Sleipner etter Sleipner-forliset og Rocknes etter Rocknes-forliset.

Slik behandler du harddisken din

  • Du skal behandle harddisken din som et rått egg. Husk at majoriteten av dagens harddisker er skjøre og går lett i stykker hvis du mister dem i gulvet eller behandler dem for røft. 
  • Hvis du blir skrekkelig frustrert over treghet, virus, oppdateringer eller annet datakluss, ikke la det gå utover selve PC-en. En harddisk ryker fort ved fysisk utagering.
  • For å sikre deg mot tap av filer så bør du lagre filene dine minst to steder, hvis ikke har du strengt tatt bare flyttet filer. Eksterne harddisker krasjer også, så man er på ingen måte sikret ved bare å flytte filene sine over til en ekstern harddisk.
  • Sørg for å holde alt av halvgrøtete konsistens unna PC-en din.
  • Hvis uhellet først skulle være ute, så er det bare å ringe noen som jobber med datarekonstruksjon. Om de ikke klarer å redde alle dataene dine, så er sjansene store for at de klarer å redde noen av dem.

– Vi har jevnt over en suksessrate på over 90 prosent. Det vil si at vi klarer å gjenskape det aller meste i de aller fleste tilfeller. Selv på midten av 90-tallet var suksessraten på over 80 prosent, så den har holdt seg stabil, sier han.

Backup flere steder

Ifølge Bratberg er det flere ting du kan gjøre for å sikre filene dine i tilfelle uhell.

– Mitt hovedråd nummer én er å ha backup flere steder. Enkelte tror at hvis de bare lagrer filene sine på en ekstern harddisk og kun oppbevarer dem der, så har de en backup. Men det betyr jo bare at de har flyttet filene sine til et annet sted. Ordentlig backup vil si at du lagrer de samme filene flere steder. Jeg har to kopier av alt, én kopi på kontoret og én hjemme. Så er det jo klart at det følger med en del arbeid i form av oppdateringer av backup-systemene, men det er det verdt. Om folk ønsker å lagre ting på nett eller over eksterne harddisker får de nesten avgjøre selv, det viktigste er at du har lagret det samme innholdet flere steder.

Selv om komponentene i dagens harddisker er så små at de knapt kan synes med det blotte øye, og mye av datarekonstruksjonen er rent softwaredrevet, frykter ikke Bratberg å bli arbeidsledig med det første.

– Nei, definitivt ikke, pågangen hos oss er veldig stor, og det er ikke noe som tyder på at datamaskiner kommer til å fikse seg selv med det første. Det er ennå ikke laget noe her i verden som ikke kan ryke, smiler han lurt.

- Sørg for å ha backup, oppfordrer Geir Bratberg (Foto: Ihne Pedersen)
- Sørg for å ha backup, oppfordrer Geir Bratberg (Foto: Ihne Pedersen)