Jüri Rass og Aleksandr Sepp i Novarc prøver ut CAVE, et system som gjør det mulig å se tegninger av bygg som virtuell virkelighet. (Foto: Aurora Hannisdal)
Jüri Rass og Aleksandr Sepp i Novarc prøver ut CAVE, et system som gjør det mulig å se tegninger av bygg som virtuell virkelighet. (Foto: Aurora Hannisdal)

e-Estland – et vindu til fremtiden

For noen tiår siden var det teknologisk steinalder i de baltiske landene. Nå er Estland ledende i Europa på digitalisering av statlige institusjoner.

Har du tips eller innspill til saken? Tips oss her.

Etter oppløsningen av Sovjetunionen for 24 år siden hadde Estland en teknologisk infrastruktur nærmest lik null. Den gang var Norge et av landene som hjalp til med å opprette internasjonale telefonlinjer i det lille baltiske landet. I dag er «Estland bedre på data enn Norge». Det innrømmet moderniseringsminister Jan Tore Sanner etter en studietur til Estland.

Mens norske barn sies å bli født med ski på bena, blir estiske barn født med e-postadresse. Estland er så til de grader gjennomdigitalisert at det bare er giftemål, skilsmisser og hussalg som ikke kan fikses ved noen tastetrykk på nett. Er du ester kan du stemme fra hvor som helst i verden via smarttelefonen din. Estland er opphavssted for Skype og en rekke teknologibedrifter som har blitt verdenskjente.

Hva har skjedd? Hvorfor snakker estere flirende om «storebror» og nabo Finland som et e-utviklingsland? Hvordan har det seg at Tallin i dag omtales som «Europas Silicon Valley»?

Virtuell virkelighet

Jüri Rass, konsernsjef i det estiske arkitekt- og rådgivende ingeniørselskapet Novarc og Aleksandr Sepp, som leder kontoret i Norge, føler seg litt ustødige der de står i et mørkt rom på universitetet i Tallin. Iført 3D-briller blir de vist inn i et virtuelt rom i en tegnet bolig. Hjernene lures til å tenke at de beveger seg innover i bygningen, og de blir kanskje litt svimle, særlig når animasjonen beveger dem gjennom dører eller opp og ned etasjer.

CAVE - The next big thing in BIM-tech

Cave automatic virtual environment, CAVE, er «the next big thing» innen BIM-teknologien som brer om seg i byggebransjen både i Estland og Norge. CAVE gjør det mulig for ingeniører og arkitekter å presentere tegninger som virtuell virkelighet.

– Tenk deg at du skal bygge et sykehus. La en sykepleier få «teste ut» bygget med CAVE. Da vil hun, selve brukeren av bygget, kunne fortelle oss om det for eksempel trengs mer plass noen steder, sier Aleksandr Sepp.

Noen av e-Estlands komponenter

• DigiDoc – et system for lagring, deling og signering av dokumenter
• Digital Signature – muliggjør og sikrer lovlig elektronisk signering
• e-Business Register – nye firmaer kan registreres online på få minutter
• e-Cabinet – et verktøy som brukes av regjeringen til å effektivisere beslutningstakingsprosessen
• e-Law – digital tilgang til alle nye lover siden 2003
• e-Police – kommunikasjon og koordinering for politiet
• e-Prescription – sentralisert og papirløst system for medisinske resepter
• e-School – studenter, lærere og foreldre samarbeider om skolegangen
• e-Tax – 95% av alle selvangivelsene blir levert elektronisk
• Electronic Health Record – nasjonal pasientjournal
• Electronic ID Card og Mobile-ID
• Electronic Land Register – et informasjonssystem som lagrer eiendomsdata
• I-Voting – du kan stemme over internett fra hvor som helst i verden
• Mobile Payment – betal ved hjelp av mobiltelefon
• Population register – elektronisk folkeregistrering
• Social Welfare e-Services – digitalt velferdssystem

Kundene og brukerne kan som oftest ikke lese todimensjonale byggetegninger og har sannsynligvis problemer med å skjønne hvordan tredimensjonale tegninger vil se ut i virkeligheten. Nå kan de ved hjelp av den teknologiske nyvinningen rette opp i eventuelle feil allerede før bygningsarbeidet starter.

– Vi er et lite og ungt land med små og innovative bedrifter. Det gjør det lettere å innføre teknologi, som BIM og CAVE. Vi er ikke redde for å bruke teknologien i Estland, sier konsernsjef Jüri Rass.

Digital reform

Da jernteppet falt og Estland fikk sin uavhengighet på begynnelsen av 90-tallet, lå landet langt bak naboene på andre siden av Østersjøen, både teknologisk og økonomisk. Daværende statsminister Mart Laar har fått mye av æren for utviklingen i Estland. To år etter frigjøringen hadde han gitt landet stødig inntektsskatt, frihandel og privatisering. Utenlandske penger hadde begynt å flyte inn i landet.

Laar satset også på å bygge egen teknologisk infrastruktur. Da Finland ville gi bort sitt utdaterte analoge telefonnettverk til Estland, sa esterne «nei takk» og bygde sitt eget digitale telefonsystem. «Vi hoppet bare over noen ting», minnes nåværende statsminister Toomas Hendrik Ilves i The Economist.

I 1998 hadde alle skoler i landet tilgang til internett og elevene fikk dataundervisning. I 2000 erklærte myndighetene at tilgang til internett var en menneskerettighet. I dag er det få steder du ikke kan koble deg på, også i de rurale områdene som preger store deler av Estland.

Den digitale reformen har ført frem det som kalles «e-Estonia». Over 90 prosent av befolkningen har i dag elektroniske ID-kort som gjør at de kan bruke elektroniske løsninger i nesten alle interaksjoner med staten. e-tjenestene inkluderer blant annet e-valg, e-skatt, e-velferd og e-skole.

Denne gjennomdigitaliseringen av de statlige institusjonene har sannsynligvis spart lille Estland for ufattelige store utgifter, og samtidig gjort det attraktivt for utenlandske bedrifter å etablere seg i Estland. Da første versjon av Altinn kom i Norge, regnet NHO ut at innen ti år ville den elektroniske løsningen spare norske bedrifter for 1200 årsverk og 720 millioner kroner.

Innovasjons Norges leder i Baltikum Tiina Link kan blant annet signere dokumenter og levere selvangivelsen via mobil-ID. (Foto: Aurora Hannisdal)
Innovasjons Norges leder i Baltikum Tiina Link kan blant annet signere dokumenter og levere selvangivelsen via mobil-ID. (Foto: Aurora Hannisdal)

Baltiske muligheter

Gamlebyen i Tallin med sine kirketårn og brostein fører ikke akkurat tankene hen til den teknorevolusjonen Estland har vært gjennom. Her inntar Tiina Link, som leder Innovasjon Norges baltiske kontor, lunsjen sin en høstettermiddag.

– Jeg fikk nettopp en mail fra en norsk ingeniør som var redd for å miste jobben på grunn av oljekrisa. Han ville vite mer om mulighetene for å starte opp en bedrift i Estland, sier hun.

Link forteller at det er attraktivt land å starte virksomhet i Estland nettopp fordi det er så enkelt. e-Estonia skryter av at det bare tar tre minutter å registrere en virksomhet. Ifølge Verdensbanken tar det 4,5 dager å starte en bedrift i Estland. Til sammenligning tar det 16 dager i Sverige.

Til tross for dette har ikke Norge helt ennå fått øynene opp for Estland. Det handler om at man opplever Estland som litt «rundt hjørnet», forteller den norske ambassadøren Dagfinn Sørli.

– Kunnskapen om landet er liten, og det betyr nok at det er ikke mot Estland nordmenn snur seg først, sier han.

e-Estonia

I år åpnet Estland som første land i verden for at ikke-estere kan registrere såkalt e-residency, elektronisk oppholdstillatelse. Dette skal gi folk som vil starte en virksomhet i landet enkel tilgang til det digitaliserte Estland. 5000, av dem 55 nordmenn, har allerede registrert seg. Målet er 10 millioner «e-residents» innen 2025, i landet med bare 1,3 innbyggere.

– e-residency er et eksempel på at Estland tør å satse på nye ting som ikke er prøvd ut før. Her møter du oppmuntring heller enn skepsis, forteller ambassadøren.

Datasikkerhet

Esterne har blitt vant til en gjennomdigitalisert hverdag. Men lar de seg blinde av effektive systemer? Ofrer de personvern og datasikkerhet for å slippe å stå i kø hos biltilsynet og ha et effektivt helsevesen med digitale pasientjournaler? Det har vært kritikken mot e-Estland. I Norge har for eksempel elektroniske valg vært svært omdiskutert fordi man er usikker på om det ivaretar det selvstendige valget, når man ikke kan kontrollere at ingen kikker over skulderen til velgerne.

– Vi har løst det problemet, forteller Anna Piperal i e-Estonias visningsrom.

– Du kan stemme så mange ganger du vil, og det er den siste stemmen som gjelder. Dermed sikrer man seg mot at noen manipulerer valget.

Videre forteller Piperal at Estland er det landet i verden med minst banksvindel. Her skjer 99 prosent av alle bankoverføringer digitalt.

Kyberangrep

I 2007 ble Estland utsatt for en rekke kyberangrep som paralyserte estiske nettsider, media, banker, departementer og stortinget. Det ble aldri klart hvem som sto bak, men russerne var mistenkt nummer én.

Tannel Tammet er en av Estlands fremste ekspert på datasikkerhet. (Foto: Aurora Hannisdal)

Tanel Tammet er professor ved Tallins tekniske universitet. Han har skrevet om kybersikkerhet og sittet i et NATO-panel for informasjonssystemer og teknologi. Han forklarer at Estland har fokusert på IT-sikkerhet helt siden begynnelsen av digitaliseringseventyret. Til tross for at angrepet i 2007 viste at systemene kan være sårbare, mener Tammet at man har klart å skape et temmelig sikkert «e-Estland».

– Informasjonen er ikke sentralisert, men kobles sammen mellom de ulike institusjonene. Dermed er sikkerheten temmelig godt ivaretatt, mener dataprofessoren.

Registre og dokumentasjon i de ulike offentlige institusjonene knyttes sammen gjennom «X-veien». Borgerne kan koble seg på og hente ut informasjon via sine elektroniske ID-kort. Noen bekymrer seg for om personvernet ivaretas med «X-veien» og e-Estonia, men det gjør ikke Tanel Tammet.

– Sammenlignet med Google, Facebook og NSA vet ikke myndighetene mye om oss. Det har stor betydning at systemet er transparent og at vi vet hva myndighetene vet, sier han.

Til toppen