- Etter å ha jobbet direkte med mennesker hvis største utfordring i hverdagen er å skaffe rent vann, har jeg fått et mer helhetlig innblikk i vannutfordringene verden står overfor, sier den nyutdannede maskiningeniøren og produktutvikleren Magnus Kile Andersen (Foto: Ole Morten Melgård)
- Etter å ha jobbet direkte med mennesker hvis største utfordring i hverdagen er å skaffe rent vann, har jeg fått et mer helhetlig innblikk i vannutfordringene verden står overfor, sier den nyutdannede maskiningeniøren og produktutvikleren Magnus Kile Andersen (Foto: Ole Morten Melgård)

En mastergrad for miljøet

Magnus Kile Andersens mastergrad brakte ham til en av de fattigste regionene i Kenya. Der hjalp han lokalbefolkningen med å finne løsnigner for å skaffe rent vann.

Published   Updated

Den nyutdannede maskiningeniøren og produktutvikleren Magnus Kile Andersen (27) ville skrive en mastergrad som gjorde det mulig å kombinere yrket sitt med reising og bistand. Ingeniører Uten Grenser ved NTNU ga ham muligheten til å skrive en masteroppgave med humanitær- eller miljøverdi, en såkalt master med mening.

Bærekraftig regnvannsamling

– I forkant av masteroppgaven min reiste jeg jorden rundt i fem måneder og var innom alle verdensdelene unntatt Amerika. Det ga meg et skikkelig driv til å ville jobbe med noe utenfor Norges grenser og til å lære om noe vi i vår del av verden ikke vet så mye om. Den relevante reisesettingen fant jeg gjennom den norske hjelpeorganisasjonen Aid In Action, som satte meg i kontakt med kenyanske Purpose For Life Foundation. De førte meg til Gombolo, en avsidesliggende landsby i Kenya hvor innbyggernes hovedutfordring til enhver tid er å skaffe seg rent vann, sier Andersen.

Aid in Action

Aid in Action er en frivillig hjelpeorganisasjon som ble startet i 2008 av nittenårige Anne Louise Hübert etter at hun besøkte en landsby i Kenya. Aid in Action fokuserer på bærekraftig utvikling for fattige mennesker og barn i nød.  Rundt 20–30.000 mennesker er så langt berørt av ulike prosjekter som omfatter tilgang på vann, forbedring av infrastruktur, jordbruk og treplanting, dagsentre for foreldreløse barn, mini-bedrifter og skolegang.

Hovedformålet med masteroppgaven Development of a rainwater harvesting system for the village Ngumbulu, Kenya var å finne bærekraftige regnvannsamlingsløsninger som kunne gi befolkningen i Gombolo permanent tilgang til vann. Andersen forklarer hvorfor prosjektet ble satt til nettopp Gombolo.

– Gombolo ligger i en av Kenyas fattigste regioner hvor det nesten ikke finnes noe infrastruktur. I Kenya er det slik at politikken er styrt av stammetilhørighet. Stammen som styrer Gombolo-området er ikke representert i styresmaktene og derfor prioriteres heller ikke området pengemessig.

– Området har to elver som sin primære vannkilde, men disse renner kun i regnperioden og da blir vannet skittent. Siden det er tørke fem måneder i året så er det store utfordringer knyttet til det å lagre vannet på en god måte.

Andre som forsker for miljøet

Nært samarbeid

Ifølge Andersen utgjorde den tekniske delen bare en liten brøkdel av prosjektet. Under det første besøket til Kenya ble Andersen raskt overveldet over hvor omfattende arbeidet kom til å bli som følge av den store mangelen på ressurser.

– Etter at jeg hadde vært i Gombolo et par dager kom en av innbyggerne i landsbyen bort til meg om spurte om jeg hadde funnet løsningen på vannproblemene deres. Det var da jeg skjønte at jeg ikke kunne skuffe dem og at det måtte gjøres dønn riktig, sier han.

Samarbeidet med den lokale organisasjonen Purpose For Life Foundation var tett og Andersen var hele tiden klar på at han ville at de skulle være prosjektets ansikt utad.

– Det ville vært unødvendig med nok et hvitt fjes i forgrunnen. Jeg tror de skjønte at jeg ville gjøre dette for befolkningen og ikke for meg selv. Det gjorde nok samarbeidet vårt lettere. Hovedutfordringen rent praktisk var å få samlet og lagret vannet på en forsvarlig måte. Det høres enkelt ut, men er nesten umulig å få til i praksis med så lite penger. Innbyggerne i landsbyen hadde nesten ingenting å lagre vannet i, kun ti- og tjueliterstanker.

Stadige fremskritt

Andersen har i løpet av det siste året besøkt Kenya ytterligere to ganger. Selv om prosjektet fortsatt er i startfasen, så har det skjedd mye siden oppstarten i 2013.

– Lokale skoler har investert i regnvannsutstyr og Purpose For Life Foundation har i samarbeid med Aid In Action kjøpt inn tanker som de selger videre til lokalbefolkningen på mikrokreditt, med en nedbetalingsplan på fem år. Den minste tanken rommer 200 liter og koster 178 kroner. Det setter ting litt i perspektiv. Så langt er det blitt solgt 360 tanker.

– Selv om dette er et av de fattigste områdene i Kenya, så er viljen til å investere stor. Økonomien i området er i stor grad bundet til jordbruket, som er avhengig av god vanntilførsel. Nå har også Aid In Action boret brønner til to skoler i området. Det går sakte, men det går fremover.

Klarer ikke helt å gi slipp

Selv om Andersen leverte mastergraden sin i juli 2014, er han fremdeles med i prosjektet gjennom en konsulentstilling i Aid In Action. Han er ikke i tvil om at interessen for miljø- og vanninnovasjon har tatt av etter arbeidet i Kenya.

Foto: Ole Morten Melgård

Arbeidet i Kenya ga meg definitivt en større interesse og lyst til å jobbe videre med vannproblematikk som ingeniør. Det var også noe av grunnen til at jeg takket ja til stillingen som teknisk konsulent i Rambøll, hvor jeg fremover skal jobbe med vannrensingsprosesser. Etter å ha jobbet direkte med mennesker hvis største utfordring i hverdagen er å skaffe rent vann, har jeg fått et mer helhetlig innblikk i vannutfordringene verden står overfor. Tilgangen til rent vann er en av de største globale utfordringene i dag. Ekstra synlig og gjennomsyrende blir det i et så lite samfunn som Gombolo.

Andersen vet ikke om det blir flere turer til Kenya i regi av Ingeniører uten grenser, men han kommer likevel til å dra dit for å se hvordan det går.

– Det er vanvittig flinke kenyanere som driver dette videre og skaper kontinuitet i arbeidet, men jeg klarer ikke helt å slippe det. Det har blitt et hjertebarn for meg. Om ikke annet så drar jeg dit for å besøke venner.

Innovativ vanntenkning

Den unge ingeniøren er ikke i tvil om at behovet for innovative vannløsninger på verdensbasis kommer til å øke i årene fremover. Men når han tenker på innovasjon, tenker han ikke på teknikk og dippedutter.

– Det må ikke være noe fremmed og stort, men enkelt og billig med lokalt eierskap og forankring i det lokale. Jeg mener at mange tekniske mennesker i Vesten har en vei å gå for å skjønne akkurat det. Du må bruke det ingeniørfaglige slik at det passer inn i konteksten, forklarer han.

– I vår del av verden er vannressursene enorme og det har ingen hensikt å gå rundt og ha dårlig samvittighet for at man kan tappe vann rett fra krana, men det er verdt å tenke over at ikke alle har de samme mulighetene, avslutter han.