Sintef-forsker, matematiker og miljøteknolog Jørgen Skancke er en del av det internasjonale forskningsteamet som jobber med å ”ruste opp” naturen for fremtidige olje- og gassutslipp. (Foto: Ole Morten Melgård)
Sintef-forsker, matematiker og miljøteknolog Jørgen Skancke er en del av det internasjonale forskningsteamet som jobber med å ”ruste opp” naturen for fremtidige olje- og gassutslipp. (Foto: Ole Morten Melgård)

Forsker frem redningen ved oljekatastrofer

Klarer naturen å ordne opp selv ved olje- og gasslekkasjer? Miljøteknologene tror de har funnet svaret.

Har du tips eller innspill til saken? Tips oss her.

Sintef-forsker, matematiker og miljøteknolog Jørgen Skancke er en del av det internasjonale forskningsteamet som jobber med å «ruste opp» naturen for fremtidige olje- og gassutslipp. I prosjektet DROPPS 1, som forløp fra 2012 frem til i sommer, så forskerne på hva som skjer under et oljeutslipp og i hvilken grad naturen evner å ordne opp selv. I høst er Skancke og resten av teamet i full gang med å se på effektene av oljeutslipp kombinert med gass.

– I DROPPS 2 ser vi på hva som skjer når olje og gass lekker ut samtidig. Prosjektet spenner vidt og undersøker forskjellige momenter under store olje- og gassutslipp fra havbunnen. Vi utvikler modeller som brukes internasjonalt i tillegg til at vi gjør eksperimenter på lab. I vårt seks meter høye tårnbasseng slipper vi ut olje og gass for å undersøke hva som vil skje for et uhellsutslipp på stor skala, sier Skancke.

Om DROPPS

  • Bakgrunnen for finansieringen av DROPPS-prosjektet var Macondo-ulykken (også kalt Deepwater Horizon-ulykken) den 20. april 2010 i Mexicogolfen. Etter ulykken satte British Petroleum (BP) av store midler til forskning.
  • Prosjektet DROPPS 1 startet i begynnelsen av 2012 og varte frem til i sommer. DROPPS 2 startet i august og varer ut 2018.
  • I tillegg til SINTEF Materialer og Kjemi, deltar Texas Tech University, John Hopkins University, University of Wisconsin, Penn State University og University of Texas.
  • Prosjektet finansieres av Gulf of Mexico Research Initiative (GoMRI), som koordinerer 500 millioner dollar i forskningsmidler som ble gjort disponible av British Petroleum (BP) i etterkant av ulykken med Deepwater Horizon. 

(Kilder: Sintef, forskning.no)

Hensikten er, ifølge Skancke, å gjøre laboratorieeksperimenter som dekker et stort nok spekter til at forskerne kan utvikle en forbedret modell for oljeutslipp med gass. En modell som da kan brukes ved olje- og gassutslipp på en hvilken som helst oljeplattform i verden.

Spesifiserte utslipp

– Fra en oljebrønn strømmer det oftest både olje og gass, og forholdet mellom disse varierer mellom forskjellige brønner. Etter et utslipp stiger gassen opp mot overflaten som luftbobler mens oljen stiger som nesten kuleformede dråper. Vi har sett på størrelsen på oljedråpene for forskjellige mengder gass i utslippet. Gjennom modellen vi har utviklet kan vi spesifisere oljeutslippet og variere strømningsrate av både olje og gass for å undersøke konsekvensen av alle tenkelige utslipp, sier han.

Vi får stadig vekk et bedre bilde av hva som skjer under et utslipp under gitte forhold.

Modellen OSCAR, som er blitt utviklet kontinuerlig siden 90-tallet, følger oljen helt fra brønnhodet til stranden, og kan stilles inn etter alle lokale forhold. Modellen er utviklet med støtte fra Norges forskningsråd og norske og utenlandske oljeselskaper, forteller Skancke.

Ifølge forskeren er strømforhold den enkeltstående faktoren som er mest avgjørende for oljens spredning.

– Strømforholdene påvirker oljens spredning mest, dernest kommer vind og bølger. Vinden kan lage store brytende bølger, som igjen bryter opp oljen i små dråper. Strømmen varierer veldig på forskjellige dyp og i forskjellige hav. I modellen vår legger vi inn lokale vind- og strømforhold. Basert på det så vurderer vi videre tiltak. Vi får stadig vekk et bedre bilde av hva som skjer under et utslipp under gitte forhold, sier han.

Andre som forsker for miljøet

Gass og bakterier under lupen

I DROPPS 2 skal forskerne også forsøke å spore oljen i fordampet form og se på hvilke miljøavtrykk den gir.

– Noen av de lettere delene av oljen fordamper og blir til avdampet gass. De som rydder opp etter oljeutslipp har på seg verneutstyr for å beskytte seg mot denne gassen. Vi skal nå se på giftighetsbildet i den avdampede gassen, i håp om at dette kan brukes til å trygge opprydningsarbeidet.

En annen del av DROPPS 2 som forskerne også jobber med nå i høst, er å blande olje og gass med naturlig sjøvann som inneholder mange typer bakterier.

– Vi ønsker å se på hvor hurtig bakteriene spiser oljen, i hvor stor grad de bryter den ned og hvordan gass påvirker nedbrytingen. Gjennom DROPPS 2 går vi enda mer i dybden av olje- og gassutslipp og deltakerne i prosjektet utgjør et unikt miljø i verdenssammenheng. Det er ikke mange forskningsmiljøer der ute som kan se på så mange forskjellige aspekter ved et utslipp, sier Skancke.

Naturen må ha flaks

Ifølge Skancke kan naturen potensielt ha gode muligheter til å rydde opp selv etter et oljeutslipp, men det avhenger av at strøm- og vindforholdene ligger til rette for det.

– Hvis man har maksimal flaks med tanke på vind- og strømforhold, oljen spres i små dråper og utslippet skjer tilstrekkelig langt nok fra land, så har naturen en god evne til å rydde opp selv, sier han.

Hvis oljen derimot spres som store dråper, danner den oftere et tykt lag på overflaten som blir til en seig gugge som er mye vanskeligere å hanskes med. Hvis denne transporteres til kysten og inn til land, utgjør den en større fare for dyrelivet fordi den danner et tykt lag som det tar lenger tid å bryte ned, forklarer Skancke.

– Nettopp derfor er det så viktig med modellering, fordi modellene prøver å fange opp scenarioene som jeg skisserer nå. Det ultimate målet er å modellere den totale skjebnen til oljen. Det viktigste vi fikk ut av DROPPS 1 var en god modell for oljens dråpestørrelse i et utslipp, og kanskje kan vi få til noe tilsvarende når det kommer til gass også,.

Tydeligere bilde av konsekvensene

Skancke er ikke i tvil om at om DROPPS-prosjektet gir en mer helhetlig innsikt i konsekvensene av oljeutslipp.

DROPPS gir oss et bedre svar på hva livet i havet og folk ved kysten blir utsatt for under et oljeutslipp.

Sintef-forskeren sier også at forskningen har gjort ham mer klar over variasjonen i naturens evne til å tåle oljeutslipp rundt om i verden.

– Det finnes over tusen kontinuerlige oljeutslipp i Mexicogolfen årlig som ikke er menneskeskapt. Der ordner naturen helt opp selv. Dette arbeidet har gjort meg obs på hvor viktig det er å undersøke de forskjellige havområdene for nettopp å se i hvor stor grad naturen kan ordne opp selv. En undersøkelse som er gjort ett bestemt område kan ikke overføres til et annet. Derfor tenker jeg at vi i tiden fremover også må få kartlagt mer av det som skjer her i norske farvann, avslutter han.

Til toppen