Foto: Colourbox
Foto: Colourbox

Fra ingeniør til mattelærer – lett som en plett?

Norske politikere vil omskolere ingeniører og andre realfagsutdannede til å bli lærere for å dekke underskuddet på realfagslærere. 65 prosent av NITOs medlemmer mener seg kvalifiserte til oppgaven. Men er det så enkelt? Blir en ingeniør en god mattelærer?

Har du tips eller innspill til saken? Tips oss her.

Nei, mener høyskolelektor Kjærand Iversen ved Høyskolen i Nord-Trøndelag. Han underviser neste generasjons matematikklærere

– En ingeniør er utdannet til et annet yrke, og har relevante kunnskaper mot det og har i utgangspunktet ikke kunnskaper til å undervise i matematikk. Norske elever sliter med grunnleggende matematikkunnskaper som regning med tall, brøk og prosent. Det er matematikkdidaktisk kunnskap læreren trenger for at elevene skal lykkes bedre enn i dag, da vil ingeniører være særdeles lite egnet siden de i så måte er «ufaglærte» i denne sammenheng.

Faglig styrke ikke nok

Selv om 50 prosent av NITOs medlemmer mener de har gode pedagogiske evner, besitter en ingeniør enkelt forklart bare en tredel av den kunnskap som kreves for å være en god lærer. De kan mye matematikk, men har ingen teoretisk kunnskap om pedagogikk og matematikkdidaktikk, mener Iversen.

Kjærand Iversen (Foto: Dordi Digre)

Når hele 65 prosent av NITOs medlemmer mener de er kvalifiserte til å undervise i matematikk og 88 prosent mener faglig styrke er grunnen til det, skulle det love godt for rekrutteringen på realfagslærere framover. Men å kunne matematikkteori er ikke det samme som at du kan å lære det bort, hevder Kjærand Iversen.

– En matematikklærers jobb er å hjelpe elevene til å forstå matematikk. Matematikkdidaktikk er det forskningsfeltet som er kunnskapsbasen her, det er matematikkdidaktisk kunnskap som er «det faglige», forklarer Iversen.

Må kunne lære bort

Noe av grunnen til at elever lykkes dårlig i matematikkfaget i Norge er at en har undervisningskultur der en lærer som kan matematikk er en flink forklarer av denne. Kravet til en god lærer blir da å kunne matematikken og ha gode pedagogiske evner, fortsetter han.

– Forskningen i matematikkdidaktikk viser imidlertid at elevene lærer lite med en slik tilnærming. Skal elevene lære matematikk må læreren ha solide kunnskaper i aktuell matematikk og kunnskaper om undervisning i aktuelle emne.

"

Det er matematikkdidaktisk kunnskap læreren trenger for at elevene skal lykkes bedre enn i dag, da vil ingeniører være særdeles lite egnet.

"

-

Kjærland Iversen, høgskolelektor

Det er egne forskningsfelter som jobber bare med brøkundervisning for eksempel. En lærer som «bare kan» løse brøkoppgaver på standardmåte vil ikke lykkes særlig godt.

Vil omskolere ingeniører

I Stavanger har oppvekststyret vedtatt at kommunen skal jobbe for å få blant annet ingeniører til å omskolere seg til å bli lærere. Høyres representant i styret, Karina Helgesen Aase fikk vedtatt forslaget sitt tidligere i vinter.

– Jeg tror denne yrkesgruppen vil bli gode lærere fordi de har praktisk erfaring med realfagene. I dette ligger det ikke bare et faglig engasjement, men også muligheter for mer praktisk undervisning. Den praktiske tilnærmingen til realfagene vil kunne lære elevene å kommunisere og arbeide matematisk på en mer relaterbar måte gjennom håndfaste eksempler.

Den pedagogiske tilleggsutdanningen ingeniører og teknologer må ta for å kunne undervise vil gi et faglig fundament, så er det opp til den enkelte hvilke av de ulike metodene vedkommende har lært, som benyttes i undervisningen, tror Aase. Det kan også Kjærand Iversen være enig i.

– Dersom man føler seg usikker på egne metoder, har jeg tillit til at ledelsen ved den enkelte skole vil sørge for oppfølging. For eksempel i form av en faglig sparringspartner i en av de mer erfarne lærerne ved skolen, sier Aase.

Så hva tror ingeniøren?

Det er ikke bare bare å få flere med realfaglig bakgrunn inn i undervisningen, mener Linn Haugsmoen, lærer ved Spjelkavik videregående skole. Selv ingeniør med en mastergrad i molekylærmedisin, bachelor i kjemi og med praktisk pedagogisk påbygging.

Linn Haugsmoen tror hun som ingeniørutdannet har stor evne til å vise elevene realfagene i praksis. (Foto: Dordi Digre)
Linn Haugsmoen tror hun som ingeniørutdannet har stor evne til å vise elevene realfagene i praksis. (Foto: Dordi Digre)

– Det er ikke bare å ha en forelesning og tro at elevene har lært, du må tenke på dem du møter og at de har ulik bakgrunn. Skal du kommunisere med dem så er det ikke bare å prate, du må sørge for at de er kobla på og er motiverte for å lære.

88 prosent av NITOs medlemmer mener at faglig styrke ville gjort dem til gode lærere i matematikk, og akkurat i faget har de nok det, mener Haugsmoen, men i skoleverket snakker man om det å være en god klasseleder som en faglig styrke.

– Du skal ha god kontroll på regelverk. Du må vite hvordan du tilpasser undervisningen innenfor de rammene du har når du har klasser opp til 30 elever, der noen er godt forberedt og andre ikke. Jeg tror at realfaglig bakgrunn og erfaring er et veldig godt utgangspunkt, men du må bygge opp den erfaringen.

Praksisk tilnærming

Ingeniører og teknologer har imidlertid et fortrinn når det kommer til det å kunne vise den praktiske bruken av realfaglig teori og dermed få elevene til å forstå hvorfor de må kunne det. Men matematikkdidaktikk er et eget fag, forklarer Haugsmoen.

"

Relasjon mellom lærer og elev er kjempeviktig, du må by på deg selv.

"

-

Linn Haugsmoen, ingeniør og mattelærer

– Jeg hadde mange åpenbaringer og lære mye om hvordan jeg kunne legge opp undervisningen og kapre oppmerksomheten til elevene. Jeg gikk inn i læreryrket med den innstilling at nå skulle jeg virkelig lære bort faget mitt, men jeg innså tidlig at det er mye mer enn bare fag som skjer i et klasserom. Relasjon mellom lærer og elev er kjempeviktig. Du må by på deg selv.

Hun tror at jo lenger ned i grunnskolen du kommer, jo viktigere blir det med didaktikk og pedagogikk. Da er det ekstra viktig at elevene henger med, for det skal bygges mange år med skole på den kunnskapen de tilegner seg der.

Til toppen