De tre siste årene har Øystein Grøndahl fullført over førti mooc-kurs, ved siden av studier, jobb og verv. (Foto: Aurora Hannisdal)
De tre siste årene har Øystein Grøndahl fullført over førti mooc-kurs, ved siden av studier, jobb og verv. (Foto: Aurora Hannisdal)

Fremtidsskolen er her

Hvordan havner en 15-åring fra Mongolia på verdens beste universitet for teknologi? Jo, han tar en MOOC på nett, og gjør det strålende bra. Hva er MOOC? Det er framtidens universitet det.

Har du tips eller innspill til saken? Tips oss her.

På Høyskolen Kristiania i Oslo sitter rundt femti elever tett i et lite klasserom. Oppmerksomheten er rettet mot Arne Krokan. Han har krittet opp ord på tavla: Delingsøkonomien. Kritisk masse. Plattform. Nettverkseffekt.

– Neste gang skal vi snakke om hva som kommer til å skje med utdanningssektoren i fremtiden. Husk at den nesten ikke er forandret på 400 år, sier han til elevene, som er i ferd med å pakke sakene sine.

NTNU-professoren foreleser om hvordan ny teknologi endrer samfunnet, men måten han gjør det på er gammeldags. Ni-til-fire-skolen der elevene sitter ved pultene konsentrert om læreren, er helt avleggs, mener han.

Massivt åpent nettkurs

Så hvordan vil utdanning se ut i fremtiden? Skal ikke undervisningen lenger bestå av forelesninger? Hvordan skal elevene tilegne seg kunnskap?

NTNU-professor Arne Krokan foreleser om hvordan ny teknologi endrer samfunnet, men måten han gjør det på er gammeldags. (Foto: Aurora Hannisdal)
NTNU-professor Arne Krokan foreleser om hvordan ny teknologi endrer samfunnet, men måten han gjør det på er gammeldags. (Foto: Aurora Hannisdal)

Arne Krokan tror utdanningssystemet vil se svært annerledes ut i fremtiden.

– Jeg tror vi vil se mer adaptiv læring der studenten står i fokus, og der digitale læringsverktøy sørger for at elevene ikke kommer videre til neste nivå, før de faktisk har lært det de skal kunne.

"

Tidene har forandret seg, men det har ikke utdanningsformen.

"

-

Omar Gamal, leder i NITO-studentene

Et eksempel på en fremtidsrettet undervisningsform er MOOC (Massive Open Online Course), på norsk «massivt åpent nettkurs». Krokan satt i MOOC-utvalget som ble oppnevnt i 2013. Han forklarer at det for rundt fem år siden vokste frem flere digitale kurs og læringsformer på anerkjente universiteter som Harvard, Berkeley, Stanford og Massachusetts Institute of Technology (MIT). Den gang var det i stor grad ildsjeler som la til rette for at forelesningen ble lagt ut som videoer på nett, slik at fler kunne følge dem gratis.

MOOC

  • Står for Massive Open Online Course, eller et massivt åpent nettkurs.
  • Det ble startet av en professor ved Stanford University i USA. Han la ut et av sine kurs på nett, og i løpet av kort tid hadde han over 100.000 følgere.
  • MOOC-kurs finnes blant annet på plattformer som Coursera, edEx og Udacity.
  • I 2013 tilbød NTNU MOOC-kurs, som første norske institusjon, nå finnes det 23 norske MOOCer.

Siden den gang har MOOC vokst seg «massiv». I dag tilbyr Coursera 1775 åpne kurs og edX skriver på sine hjemmesider at mer enn 5 millioner mennesker har benyttet seg av kursene deres. I Norge tilbyr universiteter og høyskoler til sammen 23 slike gratiskurs. Kursene består som oftest av forelesninger på video, tekst, oppgaver og hjemmelekser. Om du melder deg opp til et kurs, får du prøver og eksamen. Mange kurs er gratis, men noen må du betale for.

– Før Googla vi det hvis vi lurte på noe, nå MOOCer vi det! sier Krokan, som selv leder to MOOC-kurs.

Global elitehøsting

På sine nettsider skriver UiO at det å tilby MOOC-kurs «betyr at fagmiljøer nå kan få muligheten til å utforme og distribuere nettbaserte kurs med globalt nedslagsfelt.» Du kan nemlig sitte hvor som helst i verden og ta en MOOC.

– Det geniale med dette er at alle kan prøve seg. Det er nesten ingen fysiske grenser for hvor mange som kan gå på for eksempel Harvard. Det blir en global elitehøsting, sier Arne Krokan.

"

Før Googla vi det, nå MOOCer vi det!

"

-

Arne Krokan, NTNU-professor

I 2012 tilbød MIT kurset Circuts and Electronics som et pilotprosjekt gjennom edX. 155 000 meldte seg opp, 70 000 begynte på kurset og 7000 fullførte det. En av dem som fullførte med glans var femten år gamle Battushig Myanganbayar fra Mongolia. MIT hentet ham til USA, og ansatte ham på universitetet.

40 kurs på tre år

Ennå hører historien om den mongolske gutten med til unntakene. De fleste som benytter seg av MOOC-kurs allerede har tilgang til utdanning.

En av dem er høyskolelektor Øystein Grøndahl, som også tok kurset Circuits and Electronics i 2012. Resultatene av det åpne kurset var sensasjonelle. Mens 40 prosent av studentene som tok kurset på tradisjonelt vis fikk karakteren C eller lavere, fikk bare 9 prosent av MOOC-studentene så lave karakterer.
Grøndahl, som selv har studert ingeniørfag, fysikk og pedagogikk, fikk toppkarakter. Han ble imponert over hvordan kurset var lagt opp med videoer, oppgaver, hjemmelekser, prøver og eksamener. MIT hadde til og med laget en virtuell elektro-lab.

Øystein anbefaler MOOCer

  • Introduction to Computer Science and Programming Using Python (edX)
    Lær om datamaskiner og lær å programmere i det kraftige og nybegynnervennlige språket Python. Veldig solid kurs fra MIT, til tider svært utfordrende.
  • Think Again: How to Reason and Argue (Coursera)
    Lær argumentasjonsteknikk, både for å lage egne argumenter og for å analysere andres argumenter. Du vil forstå dine egne argumenter og din egen logikk bedre.
  • Learning How to Learn: Powerful mental tools to help you master tough subjects (Coursera)
    Lær å lære. Selv om du har studert i høyere utdanning i mange år er det ennå mye du ikke kan om hvordan man lærer effektivt. Selv om du er ferdig utdannet er du aldri ferdig utlært, og dette kurset hjelper deg med å lære nye ting.
  • The Science of Happiness (edX)
    Lær om vitenskapen bak glede og lykke. Hva sier egentlig forskning om hva som skal til for å være lykkelig? Hvordan endre på hverdagen for å bli mer lykkelig? Høres ut som et teit selvhjelpskurs, men er seriøst og vitenskapsbasert.
  • The Divine Comedy: Dante's Journey to Freedom (edX)
    Les en av verdens mest innflytelsesrike bøker: Dante's bok The Divine Comedy la grunnlaget for mye av vestlig litteratur og kunst, og her får man boken profesjonelt presentert sammen med utrolig godt veiledningsmateriale som hjelper deg med å tolke teksten.

De tre siste årene har Øystein Grøndahl fullført over førti MOOC-kurs, ved siden av studier, jobb og verv. Han har studert alt fra Dantes Inferno og japansk billedkunst til psykologi og programmering.

– Det er en enorm bredde i utvalget av MOOC-kurs. Det finnes kurs i solcelleteknologi, litteratur, juss, økonomi og ledelse, biofysikk, epidemiologi og så videre. Jeg tok et kurs om epidemier som tilfeldigvis gikk samtidig som ebolaepidemien, sier Grøndahl.

Vil erstatte forelesning

Grøndahl underviser matematikk på Høyskolen i Haugesund. Han ser for seg at videoer eller andre digitale undervisningsformer kan erstatte forelesningen. Grøndahl har allerede laget mattevideoer i samarbeid med NITO.

– Er du ikke redd for å gjøre lærerrollen overflødig?

 Lærerens rolle blir ikke borte, bare endret. Hvis studentene på forhånd har sett en video som forklarer et emne, kan man bruke mer tid på diskusjon i plenum eller å veilede den enkelte.

Men Grøndahl ser også fallgruver med denne utviklingen.

– La oss si at vi får en mattevideo som er så god at alle vil bruke den. Utdanningsinstitusjonene sparer masse penger på å bare vise denne ene videoen. Men det vil kunne føre til en monopolisering av kunnskap, en ensretting der andre innganger til stoffet blir borte.

– Må kvalitetssikre

– Før hadde man ikke engang bøker, og da var det naturlig å sitte i et klasserom med oppmerksomheten rettet mot en lærer som øste av sin kunnskap. Tidene har forandret seg, men det har ikke utdanningsformen, sier leder i NITO-studentene Omar Gamal.

Omar Gamal (Foto: NITO-studentene)Gamal har selv søkt til alternative læringsformer. Da han tok et fysikkfag på Høyskolen i Oslo og Akershus så han videoer fra MIT OpenCourse på YouTube, i stedet for å gå på forelesningene. Videoene var et godt supplement til oppgaver og øvingstimer på skolen.

Han tror mange studenter bruker videoer og kurs som ligger åpent på internett, og har mang en gang hørt medelever takke Khan Academy, som tilbyr læring «Gratis. For alle. Alltid.», for at de sto på eksamen.

– NITO Studentene er positive til MOOC og nettbasert utdanning, gjerne integrert i hele grader. Men vi ser noen utfordringer. I tilfeller der MOOCer skal være en del av ingeniørutdanningen, må den ha de samme kvalitetskravene som ordinær utdanning. Spørsmålet blir da hvem som skal kvalitetssikre dette?

Gamal syns det er vanskelig å spå om hvordan undervisning vil se ut i fremtiden. Men at teknologien utfordrer de tradisjonelle modellene, er han ikke i tvil om.

– Jeg håper at kunnskap blir åpen og tilgjengelig for alle. Vi må ikke være redde for å dele og prøve ut nye metoder.

Til toppen