- Jeg er først og fremst leder, sier Henriette Grønn (Foto: Aurora Hannisdal)
- Jeg er først og fremst leder, sier Henriette Grønn (Foto: Aurora Hannisdal)

– God ledelse er et konkurransefortrinn

En god leder setter menneskene først og har evne og vilje til å ta ansvar, sier næringslivsleder Henriette Grønn.

Published   Updated

Den anerkjente næringslivslederen, rådgiveren og kommunikatoren Henriette Grønn har erfaring fra både Microsoft, First House og Geelmuyden Kiese. Hun driver også bloggen Skjevtblikk, der hun skriver om lederskap og kommunikasjon. NITO Refleks har snakket med Grønn om hva som kjennetegner godt lederskap og god kommunikasjon i 2016.

– Du jobbet som samfunnskontakt i Microsoft i fem år. Hva ga den erfaringen deg?

– Jeg fikk erfare hvordan det er å jobbe i et stort internasjonalt selskap med utgangspunkt i en liten hub, som Norge tross alt er. Det var spennende å få ganske frie tøyler til å bygge opp samfunnskontaktområdet, for i 2005 var dette fortsatt nybrottsarbeid. Svært få selskap i Norge hadde mye erfaring med eller hadde profesjonalisert samfunnskontaktarbeidet sitt. Det å ivareta Microsofts interesser i Norge var en ekstrem prosess, men også en erfaring jeg ikke ville vært foruten. Jeg sto midt i en næringslivs- og teknologikrig, iblandet ideologi og mange følelser. Det var en uvirkelig, tøff og lærerik opplevelse.

– Er du en leder eller en kommunikator?

– Jeg er først og fremst en leder. Men for meg er det to sider av samme sak. God og effektiv ledelse anno 2016 handler i stor grad om vellykket kommunikasjon, ikke minst ved ledelse av kunnskapsmedarbeidere. Som leder i dag bør du ha et bevisst og aktivt forhold til strategisk kommunikasjon. Du må bygge innenfra og utover. Det handler om hvordan du kommuniserer målene, gjør dem forstått og forankret i ledergruppen, følger opp og kommuniserer videre eksternt. Summen av alt dette gjort riktig kan flytte fjell. Kommunikasjon omfatter internkommunikasjon, ledergruppestyring, medarbeidersamtaler, omdømmebygging, corporate social responsibility (CSR), public affairs, mediehåndtering, markedsføring, salg, merkevarebygging og mye annet. Alt dette henger sammen og bør ha en strategisk og helhetlig tilnærming. For kommunikasjon er et viktig verktøy for å nå forretningsmålene. Det har jeg knalltro på basert på egen erfaring. Det understøttes også av vitenskapelig businessteori fra blant andre Harvard.

Foto: Aurora Hannisdal

– På bloggen din viser du til en amerikansk studie som sier at 80 prosent av oss er misfornøyde på jobben. Hva skyldes det, tror du?

– Hovedårsaken som oppgis, er at vi er misfornøyde med lederen vår. Vi slutter ikke på grunn av lønn, oppgaver, arbeidskolleger eller annet. Vi mistrives og slutter på grunn av manglende ledelse. Kunnskapsmedarbeidere er særlig opptatt av og stiller krav til ledelsen. God ledelse er rett og slett blitt et skikkelig konkurransefortrinn. I dag handler ledelse primært om ledelse av mennesker, ikke maskiner. Det får konsekvenser for hvordan du leder, jobber, bruker tiden din og hva slag kompetanse du trenger. Å gjøre ledelse personlig er smart business.

En god leder setter menneskene først.

– Det er ikke lenger nok å ha medarbeidersamtaler en gang i året. Du bør som leder ha dem mye hyppigere. Jeg har i snitt hatt månedlige en-til-en-samtaler med mitt team, med tilnærmingen: «Hva kan jeg hjelpe deg med? Kan jeg løse opp i hindringer, hjelpe deg å prioritere, ta beslutninger, oppklare uklarheter, sparre på noe du ønsker å diskutere, komme med råd eller dele innsikt og erfaringer?» Dette er en del av det jeg mener er kommunikasjonskompetanse hos en effektiv leder. Den kan læres og beherskes til et visst punkt. Noen er mer naturlig disponert for dette, men de fleste kan beherske det godt om de er læringsvillige.

Les også: Intervju med Pellegrino Riccardi

– Du trekker frem evnen til å bygge personlige relasjoner som avgjørende for at en skal kunne lede godt. Hvordan gjør man en leder mer relasjonskompetent?

– Først og fremst må du være oppriktig interessert i mennesket som sitter rett overfor deg. Oppmerksomheten bør være rettet mot den andre i rommet. Du bør evne å lytte. Mye er også utviklet emosjonell intelligens. Intuisjon skal man heller ikke kimse av. Den er summen av alle erfaringene du har gjort deg her i livet. Ingenting gir bedre innsikt i relasjoner enn det å snakke med folk en til en. Hvis du skal bygge relasjoner, må du ta deg tid til å møte folk. Det er ingen vei utenom. Helst skal du trives med det. Aller helst stortrives.

– Hvordan kan man utvikle seg selv på arbeidsplassen?

– Jo eldre du blir, desto mer bevisst blir du kjernekompetansen din. Hva kan jeg? Hva liker jeg? Hva kan jeg tjene penger på? Vi har best forutsetninger for å bli gode på det vi behersker og brenner for. Det er mer lønnsomt å jobbe målrettet med å bli bedre på det du alt er god på, enn det du er dårlig på for å bli gjennomsnittlig på det. Fremtidens vinnere er de som er virkelig gode på noe. Hva det er, er sekundært, for vi kommer til å trenge all mulig spisskompetanse. Min er for eksempel ledelse og lederrådgiving. Det er jeg best på og etterstreber å bli stadig bedre på.

– Hva er en god leder for deg?

– En god leder setter menneskene først. En god leder har integritet, emosjonell intelligens og evne og vilje til å ta ansvar, ikke minst når det går dårlig. For det gjør det innimellom for alle. En god leder behersker kommunikasjon og klarer å få folk med seg. Den gode lederen setter tydelig retning, evner å ta beslutninger, ser verdien av kultur og følger opp til vi er i mål. En god leder setter «vi» og teamet sitt foran seg selv og eget ego. Hun gir seg aldri og går foran som en rollemodell for selskapets verdier. Det hjelper også å ha faglig kredibilitet på selskapets kjerneområde. Leder du en teknologibedrift, er det er fordel om du har noe kompetanse og ikke minst engasjement for teknologi. Du behøver derimot ikke ha dybdekunnskap. Jeg vil nesten gå så langt som å si at det er en fordel om du ikke har det, for da er det enklere å holde det strategiske fugleperspektivet du må ha som leder. Det er sjelden effektiv ledelse å forsvinne ned i tekniske detaljer.

– Du trekker frem det som historisk sett er ansett som feminine egenskaper, som for eksempel evnen til å sette andre først, som avgjørende for godt lederskap. Kan du utdype det?

– Jeg tror at samfunnet skriker etter mer emosjonell og relasjonell ledelse. Jeg mener at «business is personal», i motsetning til den tradisjonelle myten om det motsatte. I dag er de fleste bedrifter kunnskapsbedrifter, hvor menneskene er hele verdien i selskapet. Og mennesker ledes best relasjonelt. Mange toppledere er fortsatt menn over 50 pluss. De har vokst opp med en tradisjonell og mindre relasjonsstyrt ledelse. Emosjonell intelligens er ikke en sentral del av denne lederstilen. Det er helt naturlig. Samtidig tror jeg neste generasjons menn, som nå er under utdannelse, vil ha en helt annen tilnærming til ledelse. En mer effektiv ledelse tilpasset dagens behov. Kvinner er stereotypisk bedre på denne type ledelse. Samtidig er det viktig at kvinnelige ledere ikke prøver å lede som fortidens menn, men bygger på sine kvinnelige styrker. Det tror jeg er bra for business. Jeg tror at fremtidens ledere vil være mer kjønnsnøytrale. At kjønn ikke lenger er et tema i lederkabaler om 20 - 30 år. Det er i alle fall lov å håpe!

– Hvordan gjør man andre gode?

– Det handler om å lytte, forstå den andres behov, identifisere muligheter og utfordringer og sammen jobbe for å bli best. Sånn jobber jeg både som rådgiver og som leder. Det er ingen forskjell, det er bare ulike titler og roller. Det finnes få fasitsvar, så det gjelder å komme frem til antatt beste løsninger sammen basert på den informasjonen vi til enhver tid besitter.
Kjernen i en leder og rådgivers jobb er å «spille andre gode». Om du som leder klarer å spille teamet ditt godt, få dem til å skinne og briljere, ja, da får du suksess som leder. God ledelse anno 2016 handler ikke om å skinne mest mulig som leder selv. Det handler om å bygge det råeste, mest samkjørte teamet som er bedre enn konkurrentenes. Én pluss én bør være mer enn to i god teamledelse.

– Den tradisjonelle lederrollen er blitt kontraproduktiv i næringslivet i dag, skriver du på bloggen din. Trengs det et lederskapsopprør?

– Hehe. Opprør er kanskje ikke så produktivt, men en målrettet jobbing for en mest mulig sømløs overgang er bra. Jeg er særlig opptatt av å få frem flere kvinnelige toppledere og er mentor for yngre kvinner med ledertalent og -ambisjoner. Dette ser jeg på som mitt eget CSR-arbeid. Det er veldig inspirerende, for det er så mange dyktige unge mennesker der ute.

Jeg tror at fremtidens ledere vil være mer kjønnsnøytrale. At kjønn ikke lenger er et tema i lederkabaler om 20–30 år. Det er i alle fall lov å håpe!

– Viktigst er det likevel at ledelse blir tatt seriøst som en kompetanse og et fag som må beherskes på linje med andre fag. Gjør vi det, vil vi få bedre ledere og redusere antallet som ikke trives på jobben. Det vil ha stor innvirkning på produktiviteten vår. Heia Norge og det vi skal leve av fremover! En sterk satsing på morgendagens ledere er avgjørende. Jeg skal i alle fall gjøre mitt marginale bidrag for denne ambisjonen.