Det er muligheten til å få utfordringer, faglig utvikling og ikke minst trivsel som avgjør hvor lenge seniorene ønsker å jobbe. Hos entreprenøren HENT AS mener de tre seniorene Tom Krogsrud (59), Kjetil Eriksen (62) og Rune Dahlberg (59) det absolutt er verdt å være i flere år til. Slik er det ikke over alt. (Foto: Erik M. Sundt)
Det er muligheten til å få utfordringer, faglig utvikling og ikke minst trivsel som avgjør hvor lenge seniorene ønsker å jobbe. Hos entreprenøren HENT AS mener de tre seniorene Tom Krogsrud (59), Kjetil Eriksen (62) og Rune Dahlberg (59) det absolutt er verdt å være i flere år til. Slik er det ikke over alt. (Foto: Erik M. Sundt)

Hvem vil ha de gamle?

Alle må jobbe lenger for å få samfunnsregnskapet til å gå opp, er myndighetenes mantra. Samtidig er det liten interesse for de eldre blant norske arbeidsgivere. Flere eldre blir nå arbeidsledige som følge av nedgangstider i oljebransjen.

Published   Updated

– Hos oss er ikke alder noe tema. Jeg føler at jeg blir behandlet akkurat på samme måte som de som er yngre, sier Rune Dahlberg (59) som er ingeniør og teamleder hos entreprenøren Hent AS med hovedkontor i Trondheim.

Ingeniørkollegaene Tom Krogsrud (59) og Kjetil Eriksen (62) er enig. De ble alle ansatt i firmaet bare for få år siden og opplever ikke at alder er noen hindring. Snarere tvert imot.

– Jeg jobber på en avdeling med mange unge ansatte. Jeg fikk forståelsen av at jeg ble ansatt her fordi de hadde behov for en med lang erfaring, sier Rune Dahlberg, som ble hentet til firmaet i en alder av 57 år.

Interessen for eldre daler

En så positiv holdning til den eldre arbeidsgarde finnes ikke overalt, skal vi tro tall fra Senter for seniorpolitikk. En analyse forsker Per Erik Solem hos NOVA gjorde på bakgrunn av tall fra Norsk seniorpolitisk barometer de siste to årene, viser en nedgang i interessen både for å ansette seniorer og eldre arbeidstakere, og for å beholde dem. I samme periode har det også vært en nedgang i interessen fra ledelsens side for å få folk til å stå i arbeid helt fram til pensjonsalder.

De eldre vil jobbe

Undersøkelsen Norsk seniorpolitisk barometer 2015 viser at ønsket pensjonsalder fortsetter å stige. For ti år siden planla gjennomsnittspersonen å tre ut av yrkeslivet ved 62 års alder. I fjor var det 65 år. Nå har det økt med enda ett år, til 66,2.

Senter for seniorpolitikk har regnet ut at dette ekstra året betyr 30 000 årsverk og 30 milliarder kroner i økt verdiskapning for samfunnet.

I tillegg svarer 29 prosent at de ønsker å jobbe til de er 70 år eller eldre. Et godt hopp opp fra 23 prosent året før.

– Det er generelt en alt for dårlig holdning til seniorpolitikk i norsk arbeidsliv. De fleste arbeidsgivere har en ubevisst holdning til hvordan de skal beholde og rekruttere eldre, mener seniorforsker Robert Salomon hos Arbeidsforskningsinstituttet.

Han har forsket på eldre i arbeidslivet gjennom mange år og mener det er en stor mangel på tiltak og vilje. Flere steder blir for eksempel de eldre diskriminert når de ansatte blir gitt tilbud om opplæring og kompetanseheving. Selv når ledelsen i en bedrift har et mål om å drive en bevisst seniorpolitikk, viser det seg at det ofte kan være vanskelig å implementere i bedriften fordi satsingen stopper opp hos mellomledere.

– Å satse på de eldre er ikke bare noe bedrifter skal gjøre fordi samfunnet som helhet har behov for dette, men de vil også tjene på det selv, mener han.

Han sier eldre arbeidstakere ofte skårer høyere på både arbeidsglede, mestring og engasjement og derfor bør bli sett på som en ressurs i større grad enn i dag.  

Det er mange bedrifter som gir fordeler for dem som passerer 60 år og fremdeles er i jobb. Mange får tilbud om ekstra personaloppfølging, helsesjekker, mindre arbeidspress og ekstra fridager. Salomon mener denne spesialbehandlingen ikke er utslagsgivende for et vellykket resultat. Ofte kan det også virke mot sin hensikt.

– Det som viser seg å være viktig for de eldre ansatte, er at de hele tiden får være faglig oppdatert og i utvikling. Det er ingen vits å sette de eldre «på loftet» og la dem sysle med lettere oppgaver for å «hvile» til de går av med pensjon. De som lykkes med å beholde de eldre i jobb, er de som gir samme faglige utfordringer og muligheter til kompetanseheving til alle i bedriften, sier Salomon.

Handler om trivsel

– Til syvende og sist handler det om hvorvidt man trives på jobben. Bedrifter som gjør at de ansatte trives på jobben, klarer også å beholde eldre arbeidstakere lenger, sier leder hos Senter for seniorpolitikk Kari Østerud.

Kari Østerud (Foto: Senter for seniorpolitikk)

Deres seniorpolitiske barometer gjennomføres årlig av Ipsos MMI blant både arbeidstakere og arbeidsgivere. Et stort flertall av arbeidstakerne svarer at trivsel, utviklingsmuligheter og det å få brukt kompetansen sin, betyr mest for hvor lenge de ser for seg å jobbe. Økonomi har en mindre betydning. Kari Østerud mener likevel at de økonomiske virkemidlene gjennom pensjonsreformen har hatt positiv betydning. Når det nå i større grad er mulig å kombinere arbeid med å ta ut trygd etter fylte 62 år, ser man allerede at flere ønsker å jobbe lenger. Spesielt gjelder dette i privat sektor. Offentlig sektor henger fremdeles litt etter.

Den generelle aldersgrensen som i 2014 ble satt opp fra 70 til 72 år, ser de ennå ikke virkningen av.

– Det er for tidlig å si, i tillegg til at mange har egne bedriftsinterne aldersgrenser eller tariffestede avtaler som gjør at aldersgrensen på 72 år ikke er reell, sier hun.

Når det gjelder IA-avtalen, er hun ikke like fornøyd. Hos Senter for seniorpolitikk mener de at det i for liten grad har vært fokus på delmål 3 i IA-avtalen, som nettopp handler om å få folk til å stå lenger i jobb.

De eldste mister jobben

Arbeidsledigheten har økt i Norge som følge av økonomiske nedgangstider de siste to årene. Mye kan tyde på at de eldste kommer ut som tapere. Tall fra Nav viser at det er i de eldste aldersgruppene ledigheten øker mest. Blant annet viser tallene fra desember 2015 at det ble 24 prosent flere ledige over 60 år i desember i fjor sammenliknet med desember året før. Det er nesten dobbelt så mye som den generelle økningen som var på 13 prosent.

Ifølge Nav er det uvanlig at det nå er de eldste som rammes. Vanligvis er det de yngste aldersgruppene og de med lavest utdanning som rammes hardest i økonomiske nedgangstider med mange oppsigelser og nedbemanninger. Denne gangen er det både de eldste og de med lang utdanning som ender utenfor arbeidslivet.

– Noe av forklaringen på dette kan være at de eldste får tilbud om størst sluttpakker og derfor i større grad velger å takke ja. Det kan også være lettere for yngre arbeidsledige å flytte på seg for å få ny jobb, forklarer seniorrådgiver hos Nav Johannes Sørbø.

Samtidig som det nå er en større prosentandel over 50 og 60 år som blir arbeidsledige, er det også slik at de eldste arbeidsledige er de som går lengst uten jobb.

– Mange av de over 60 år som mister jobben, risikerer å ikke komme tilbake til arbeidslivet, forklarer Sørbø.

Alle må bidra

Dette bekymrer også Senter for seniorpolitikk. Kari Østerud er spent på hvordan nedgangstidene vil påvirke eldresatsingen, og sier dette er noe de vil følge nøye med på. Nå mener hun både ledelse og tillitsvalgte må gjøre mer for å nå målet om å få folk til å jobbe lenger.

– De bør stille seg spørsmålet om de gjør nok for å legge til rette for et lengre jobbliv. Har de ikke en politikk på dette nå, har de en jobb å gjøre. Dette er ikke noe de skal gjøre for å være snille mot de eldre, men for å sikre seg den beste kompetansen. For de fleste bedrifter vil det være god bedriftsøkonomi å ha en god personalpolitikk, sier Østerud.

Hos Hent AS mener de tre seniorene det ikke mangler noe på personalpolitikken. De får både faglige utfordringer, kurs og kompetansehevning, akkurat som de yngste i bedriften. Alle tre har også i løpet av de siste tre årene fått nye jobbmuligheter internt. Det gjør både at de lærer nye ting, og at de har mulighet til å tilpasse arbeidshverdagen litt etter hva de ønsker og klarer.

– Det er bra at vi som er litt oppi årene for eksempel kan velge å jobbe administrativt istedenfor å være mye ute på anleggsplassen, sier Kjetil Eriksen.

De opplever at deres kompetanse er viktig.

Det er stadig nye ting å lære i denne bransjen, nye standarder og nye datasystemer. De nye verktøyene er det de unge som vil lære raskest og jobbe best på. Vår oppgave blir å vite hvordan vi kan utnytte de nye verktøyene og systemene på best mulig måte. Da er det viktig med erfaring. Derfor er det viktig med aldersbalanse, sier Tom Krogsrud.

Hverken han, Kjetil Eriksen eller Rune Dahlberg har ennå begynt å tenke på pensjon.