– Jeg har alltid hatt mange interesser og vært mer generalist enn spesialist, sier Anders Anker-Rasch om egen interesse for samfunnsnyttig arbeid. (Foto: Dag Yngve Dahle)
– Jeg har alltid hatt mange interesser og vært mer generalist enn spesialist, sier Anders Anker-Rasch om egen interesse for samfunnsnyttig arbeid. (Foto: Dag Yngve Dahle)

Ingeniører er blitt mindre karrierekåte

Er karrierejaget blant norske ingeniører i ferd med å avta? Ja, ifølge ferske tall.

Har du tips eller innspill til saken? Tips oss her.

Flere ingeniører vil ha en meningsfull jobb. Det er den enkle essensen i de ferske resultatene fra Universums årlige talentundersøkelse, som er blitt gjennomført siden 2009.

Ingeniør Anders Anker-Rasch er et treffende eksempel. Han har gått fra en lukrativ konsulentjobb i Multiconsult til rådgiverjobb i Norges Forskningsråd, der han jobber med SkatteFUNN.

Viktig verktøy

– Jeg har i første omgang permisjon fra konsulentjobben, men stortrives i forskningsrådet – der jeg får være en del av et viktig verktøy for myndighetene når vi forsøker å omstille økonomien til tida etter oljen. Jeg får også brukt interessen for gründervirksomhet og innovasjon i kombinasjon med faglig kompetanse, sier han.

Anker-Rasch er også engasjert i Ingeniører uten grenser, der han har fått i gang kartleggingsprosjektet MissingMaps – et prosjekt for å kartlegge sårbare områder i u-land slik at humanitære organisasjoner lettere kan få frem hjelp til dem som trenger det.

Les mer om MissingMaps

Supplement

– Jeg vil si det slik: Ingeniører har ikke sluttet å være karrierebevisste, men samfunnsinteresse har for mange kommet som et supplement til karrierejag. For ingeniører jeg kjenner, handler det om en miks, sier han.

I undersøkelsen ble yngre NITO-medlemmer spurt om hvilke karrieremål som er viktigst for dem. «Å jobbe med noe jeg brenner for» var et av svaralternativene.

I 2009, 2010 og 2013 var dette karrieremålet minst viktig for norske ingeniører. Det kom på 9. plass blant de 9 listede karrieremålene i undersøkelsen.

Et veiskille

Men etter 2013 ser noe ut til å ha endret seg. Karrieremålet «å jobbe med noe jeg brenner for» spratt fra 9. og sisteplass i 2013 til 5. plass i 2015, noe som er en betydelig endring på bare to år. Flere gir altså uttrykk for at et slikt altruistisk mål er viktig for dem.

Foretrukne karrieremål blant ingeniører og andre yrkesgrupper

  • To have work/life balance.
    Ingeniører: 
    66 % Andre: 59 %
  • To be competitively or intellectually challenged.
    Ingeniører: 49 % Andre: 51 %
  • To be secure or stable in my job. 
    Ingeniører: 47 % Andre: 48%
  • To be a technical or functional expert.
    Ingeniører: 43 % Andre: 34 %
  • To be entrepreneurial or creative/innovative.
    Ingeniører: 23 % Andre: 19 %
  • To be a leader or manager of people.
    Ingeniører: 18 % Andre: 23 %
  • To be autonomous or independent
    Ingeniører: 17 % Andre: 23 %
  • To be dedicated to a cause or to feel that I am serving a greater good. 
    Ingeniører: 17 % Andre: 23 %
  • To have an international career. 
    Ingeniører: 12 % Andre: 14 %

(Kilde: Universum talent research 2015, engineering)

Ingeniørstudenter legger i større grad vekt på dette enn yrkesaktive ingeniører. «Å jobbe med noe jeg brenner for» har ligget på 5. plass fra 2009 til 2013, men i 2014 og 2015 vurderte studentene dette som viktigere, slik at dette idealistiske karrieremålet kom på 4. plass.

I samme tidsrom ser det ut til at lederambisjonene er blitt dempet. I 2013 kom karrieremålet «å være leder» på 5. plass av de ni karrieremålene i undersøkelsen. I 2015 hadde dette karrieremålet falt til 7. plass. Blant ingeniørstudentene kom fallet allerede i 2013, da lederambisjoner falt fra sjette til åttende plass – en plassering som har vedvart siden den gang.

– Ingeniører har tradisjonelt vært underrepresentert når det gjelder samfunnsinteresse, noe som sannsynligvis kommer av den tekniske orienteringen og at ingeniører ikke er så vant med å være synlige og delta i offentlige debatter. Økonomene har fått mye kred for det på bekostning av ingeniørene. Ut fra dette oppsto en samfunnsaktør som Ingeniører uten grenser. En sterkere samfunnsorientering blant ingeniører er utelukkende positivt, sier Anker-Rasch.

Uro i kroppen

I 2008 og 2009 ble de fleste industrialiserte land rammet av en betydelig lavkonjunktur og alvorlig finanskrise. Undersøkelsen i årene etter dette tyder på at knapphet på goder gir økt oppmerksomhet om å skaffe seg og beholde godene. Karrieremål som «å være leder», «å være entreprenøraktig» og «å bli konkurransemessig eller intellektuelt utfordret» ble viktigere frem til 2011.

I samme periode ble mer idealsøkende karrieremål som «å være selvstendig eller uavhengig» og «å ha en internasjonal karriere» mindre viktig. Det var ikke tida for å realisere seg selv. Etter finanskrisa ser de økonomisk-rasjonelle karrieremålene igjen ut til å ha blitt nedvurdert på bekostning av mer idealistiske mål. Meningen med livet skulle finnes.

– Å føle at man gjør en forskjell hver dag er et karrieremål som opptar ingeniørene mer enn noen gang. Grunnen til det kan være at de ønsker å ta del i den raske teknologiske fremgangen og vil være med på å endre teknologien, sier Karine Jebsen, markedsansvarlig i Universum.

Nå er det dårlige tider i Norge, spesielt i offshorenæringen og næringer som er tilknyttet offshorenæringen. I Universum mener de at dette påvirker lederambisjonene.

– Når lederskapsmulighetene ikke ses på som så attraktive som tidligere, kan det komme av at flere har fått litt uro i kroppen etter den siste tidas nedbemanninger. Da er det naturlig at man kvier seg for å lede avdelinger med store muligheter for nedbemanninger i tida fremover, sier Jebsen.

Fem generasjoner

  • Den stille generasjonen: De er født mellom 1925 og 1945, og kalles også for «the lucky few». De var få fordi barnekullene var små etter første verdenskrig, og de var heldige fordi krigen var over. Samtidig opplevde de de harde trettiårene og annen verdenskrig, noe som ga dem tøffhet, høy arbeidsmoral og aversjon mot økonomisk risiko.
  • Babyboomerne: Født mellom 1946 og 1960, og er ofte vokst opp i familier med flere barn. I Norge kalles denne etterkrigsgenerasjonen ofte «sekstiåtterne». To distinkte grupperinger er identifisert. Den ene er idealistiske og ofte revolusjonære mennesker som skulle redde verden på 60- og 70-tallet. Hippier, anyone? Den andre er festglade karriereklatrere på 70- og 80-tallet. Sa noen jappetida? For begge grupperingene handlet mye om opprør mot tradisjonelle verdier.
  • Generasjon X: Født mellom 1961 og 1977, og kalles ofte for «slacker-generasjonen» – et begrep som viser til at de er mindre tro mot tradisjonelle autoriteter enn det foreldrene var. Det spiller også på at de er mer nytelsesorienterte enn nøysomme. Samtidig er de preget av finanskriser og økonomisk usikkerhet, noe som har redusert troen på at kollektive eller offentlige instanser ordner opp.
  • Generasjon Y: De er født mellom 1978 og 1996, og er preget av dedikerte foreldre og en barneoppdragelse som setter barnet i sentrum. Denne «glasurgenerasjonen» er vant til å være i sentrum for det som skjer, og stiller store krav både til seg selv og og til arbeidsgivere og arbeidsoppgaver – blant annet når det gjelder mulighetene for selvrealisering.
  • Generasjon Z: De er født etter 1996, og kalles også «generasjon prestasjon». De er vokst i opp i et utpreget kunnskapssamfunn og er følgelig opptatt av å prestere og gjøre suksess. De er hardtarbeidende og flittigere enn generasjon Y. De er opptatt av karriere og lønn, men ønsker samtidig en god balanse mellom jobb og privatliv.

Grønne verdier

Christer Hyggen, forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), har forsket på hva som skiller ulike generasjoner fra hverandre. Han peker på at unge ingeniører tilhører den såkalte generasjon Y.

– Disse resultatene kan passe inn i en observert trend. Vi ser at ting endrer seg når nye generasjoner kommer inn i arbeidslivet. De som er i ferd med å etablere seg i yrkeslivet, er de som er blitt kalt «millennials» i USA eller «generasjon Y» i Europa, sier han.

– Dreiningen fra karriereorienterte til verdiorienterte holdninger kan knyttes til kjennetegn ved denne generasjonen. Tidligere undersøkelser i Norge og internasjonalt viser at denne generasjonen stiller store krav til at arbeidet skal være meningsfylt. I økende grad ser vi at de er opptatt av «grønne» verdier, sosialt ansvar og samfunnsansvar. Det ser vi i den økende betydningen av det å føle at man jobber for å nå et større, felles mål, sier Hyggen.

Generasjon Y går også for å være mindre lojale til én arbeidsgiver enn generasjonene før dem. Også det spiller en rolle, mener forskeren.

– Unge voksne i generasjon Y er mindre lojale til en arbeidsgiver og mer lojale til egne verdier og muligheter til egen utvikling. Det kan bety at arbeidsgivere bør satse mer på å motivere arbeidstakere gjennom å tilby meningsfylte arbeidsoppgaver enn gjennom tradisjonelle karrierestiger, sier Hyggen.

Mye er felles

Hvordan skiller så ingeniører seg ellers fra andre arbeidstakere? Tallene viser enkelte tydelige forskjeller, men fellestrekkene med andre yrkesgrupper er vel så store:

Balanse. Å ha en god balanse mellom jobb og fritid er aller viktigst både for ingeniører og alle yrkesgrupper sett under ett. Ingeniører ser ut til å sette dette litt høyere enn arbeidsstokken som helhet. Dette reflekterer uansett nordmenns forhold til jobben: Vi er kjent for å verne om livet utenom jobben, og jobber dessuten færre timer årlig enn mange andre land.

Utfordringer. Å bli intellektuelt eller konkurransemessig utfordret er nest viktigst både for ingeniører og for alle yrkesgrupper sett under ett. Å ønske seg utfordringer er ikke så overraskende, siden vi tross alt snakker om ingeniører med minst tre års høyere utdanning og en relativt høyt utdannet befolkning.

Trygghet. Å ha en stabil og sikker jobb er tredje viktigst for alle yrkesgrupper sett under ett. Det samme gjelder for ingeniører. Medieoppslag om at unge ønsker en løsere tilknytning til arbeidslivet til tross: De fleste ønsker økonomisk og faglig trygghet.

Ingeniører er mer opptatt av å være tekniske eller funksjonelle eksperter enn andre yrkesgrupper, noe som ikke er overraskende siden det tross alt gjelder folk med teknologisk utdanning.

Mer interessant er det at ønsket om å bli leder ser ut til å være litt mindre blant ingeniørene enn blant andre. Det samme gjelder ønsket om å være selvstendig eller uavhengig og faktisk også ønsket om å jobbe med noe de brenner for.

Flere ingeniører ønsker å realisere seg selv i dag enn tidligere, men fortsatt er ingeniører mindre opptatt av det enn andre yrkesgrupper.

Ingen motsetning

Gisle Hellsten, leder av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo, påpeker at en jobb både kan innebære lederansvar og oppleves som meningsfull.

– Jeg ser ingen motsetning mellom å finne en relevant jobb som er meningsfull og en jobb som fører til en lederstilling. Slik jeg ser det, er det ikke slik at meningsfulle jobber alltid befinner seg langt nede i hierarkiet eller utenfor det tradisjonelle arbeidsmarkedet, sier han.

Personlige preferanser spiller dessuten også inn, sier han.

– Hva som oppfattes som en verdi, er en individuell sak. Hva som er viktig og riktig for én person, er ikke nødvendigvis det samme for en annen. Vi har ikke merket en tydelig endring i hva studentene vil snakke om når de henvender seg til oss. Det vanligste temaet er egen kompetanse og hvor man best kan bruke den, sier Hellsten.

Til toppen