Før ga lederne kritikken under fire øyne. Nå viser undersøkelser at flere får refs i plenum (Foto: Colourbox)
Arbeidsliv
Før ga lederne kritikken under fire øyne. Nå viser undersøkelser at flere får refs i plenum (Foto: Colourbox)

Ingeniører får refs i plenum

Før skulle kritikk gis på tomannshånd, mens ros ble gitt foran andre ansatte. Nå preger en betydelig hardere lederstil mange virksomheter der ingeniører jobber, viser ferske tall.

Har du tips eller innspill til saken? Tips oss her.

En fersk spørreundersøkelse som NITO har gjennomført blant et representativt utvalg av medlemmene viser at arbeidsgiverne ikke ser med blide øyne på ansatte som de mener har misbrukt egen ytringsfrihet.

Det gjelder ikke så mange  ti prosent melder om negative reaksjoner på ytringer om egen jobb eller arbeidsgivere. 18 prosent kjenner andre som har opplevd dette.

Hard straff

Men de som straffes, straffes hardt. Refs i plenum – som kan kalles en slags verbal gapestokk  er et uttrykk for det.

31 prosent av kvinnene og 24 prosent av mennene har opplevd at egne ledere har refset dem i plenum etter at de har kommet med ytringer som ikke falt i god jord. Det gjelder altså hver fjerde mann og hver tredje kvinne.

Dette er stikk i strid med det gamle lederrådet om at det kun er ros som gis i plenum og at ris gis i enerom.

55 prosent av de spurte melder riktignok at de fikk kritikk på tomannshånd med sjefen, noe som gjør dette til den vanligste sanksjonsformen. Men tallene sier også at 45 prosent  altså nesten halvparten  opplevde at kritikken ikke ble gitt på tomannshånd.

Kjettere i kirken

Jan Ketil Arnulf, professor ved Handelshøyskolen BIs institutt for organisasjon og ledelse, har liten sans for slike ledermetoder. Han beskriver et samfunn og et arbeidsliv der ledere må levere resultater uten at det er opplagt hvorfor de vil lykkes og der forventninger om fremtidige resultater er blitt viktigere enn faktiske resultater.

BI-professor Jan Ketil Arnulf sammenlikner ledere som refser ansatte i plenum med Donald Trump. (Foto: Dag Yngve Dahle)

 Forventninger  målt i brukertall, oppslutning, aksjekurser og renommé, kan selges videre i finans, forsikring og politikk. Kartet blir viktigere enn terrenget. Mange ledere kan cashe inn suksess på det nåværende plan og komme seg videre før korthuset eventuelt velter. Personer med egne meninger blir dermed som kjettere i kirken eller politiske motstandere i diktaturer. De blir ikke bare sett på som et problem i seg selv, men for å virke lederlik må ledere bli sett mens de slår ned på disse kjetterne, sier Arnulf.

Han legger til:

– Lederatferden denne undersøkelsen viser, blir dermed viktige offentlige symbolhandlinger.

Utrygghet

Ledere tyr altså til plenumsbaserte gapestokkmetoder for å bygge opp under eget image som handlekraftige og tydelige ledere, ifølge professoren. Han trekker paralleller til Donald Trumps kampanje for å bli republikanernes presidentkandidat og USAs neste president.

 Du ser det veldig godt på håndteringen av uro i Trumps valgmøter. Han inviterer til uenighet, men samtidig til vold mot dem som protesterer. På den måten kan han vise omgivelsene at landets ulykke skyldes tullinger som han kan hanskes med. Dette er dramatiske eksempler, men dynamikken virker mange steder, sier Arnulf.

NITO-president Trond Markussen mener konsekvensene er en taus organisasjon.

 Et slikt lederskap kan ikke være særlig produktivt. Ved å refse i plenum skaper lederen utrygghet både hos den som refses og de som hører på. Utrygghet øker redselen for å gjøre feil, noe som kan føre til at færre tør å ta initiativ og komme med nye ideer – for eksempel tips til forbedringer av driften i organisasjonen, sier presidenten.

Uformelle sanksjoner kommer i flere varianter

  • Utfrysning. En av fem melder om at de er blitt utsatt for utfrysning eller utstøting, noe som ofte betyr at de blir oversett eller ignorert av sine ledere. Også her ser kvinner ut til å være mer utsatt. En av fire kvinner har opplevd at ledere har frosset dem ut på grunn av upopulære ytringer.
  • Informasjonsblokkering. En av fem sier at de er blitt holdt utenfor informasjonsflyten på arbeidsplassen, noe som i praksis vil bidra til å forsterke effekten av en utfrysningsstrategi. Forskjellene mellom kjønnene er små, men det ser ut til at mellomledere særlig rammes av dette.
  • Ansvarstap. Også denne sanksjonsformen er det en av fem som gir uttrykk for at de er blitt utsatt for. Å bli fratatt arbeidsoppgaver og ansvar kan sies å være en uformell sanksjonsform med et visst formelt preg, siden det er snakk om arbeidsoppgaver. Her er det ingen forskjeller mellom ansatte på ulike stillingsnivå, men igjen ser kvinner ut til å være mer utsatt enn menn.

Fryser ut ansatte

Kritikk i plenum er det vi kaller en uformell sanksjonsform  i motsetning til for eksempel en skriftlig advarsel, som er en formell sanksjonsform. Undersøkelsen viser at uformelle sanksjonsformer er blitt relativt utbredt og mer benyttet enn formelle sanksjonsformer.

Hva slags ytringer er det så som vekker arbeidsgivernes vrede? Hva tolererer de ikke at de ansatte sier eller skriver? Undersøkelsen viser et klart skille mellom ytringer knyttet til jobben eller arbeidsgiveren, og ytringer om andre forhold. Lederne slår ned på ytringer om jobben eller arbeidsgiveren, men tolerer stort sett ytringer om andre spørsmål.

Innvandringsprat er OK

En betydelig andel gir uttrykk for at de omstridte ytringene var knyttet til egne arbeidsoppgaver, egne ledere eller kolleger, egen arbeidsgiver eller arbeidsliv generelt sett. Slike bedriftsnære forhold forventer arbeidsgiverne at ansatte ikke sier noe negativt om  det tolereres i mange tilfeller rett og slett ikke.

Noe mer spiselig er faktisk spørsmål knyttet til lønn, men det kan reflektere at lønn er gjenstand for forhandlinger hvert år og er et tema hvor debatt er noe mer vanlig enn forhold som personalbehandling, lederstil og arbeidspress, for å nevne noen eksempler.

Arbeidsgiverne lar seg derimot ikke provosere av ytringer om forhold som har lite med jobben eller arbeidsgiveren å gjøre. Overraskende nok vekker ikke ytringer om politikk, innvandring eller religion reaksjoner hos arbeidsgiverne. I lys av dagens debatt om flyktninger og islam ville det ikke vært overraskende om arbeidsgiverne slår ned på hatefulle ytringer om dette. Slik er det ikke, ifølge undersøkelsen.

– Bedrifter måler på adtferd

 Det finnes undersøkelser, blant at Ledelsesbarometeret til Lederne, som tyder på at flere arbeidsgivere slår ned på ytringer fordi de oppfatter dem som illojalitet. Hard HR er et begrep flere forskere bruker om denne trenden i arbeidslivet, sier Trond Markussen i NITO.

Refs virker ikke skjerpende

Gulrot eller pisk? Diskusjonen om hva som fungerer best ser ut til å være evigvarende. I NITOs undersøkelse gir de spurte derimot et klart og tydelig svar: Pisk fungerer dårlig.

Ingeniørene fikk spørsmål om hvordan de forholdt seg til sanksjonene fra arbeidsgiverne, som altså kom i kjølvannet av at ansatte hadde uttalt eller skrevet noe som ikke falt i god jord.

Kun seks prosent av de spurte ga uttrykk for at sanksjonene virket skjerpende og fikk dem til å jobbe hardere. Til sammenlikning melder 54 prosent om at straffen førte til at de ble mindre motivert for jobben.

 Et annet utviklingstrekk de siste årene er at flere bedrifter måler medarbeiderne på atferd, slik for eksempel Statoil gjør. Da kan det straffe seg å ytre seg kritisk til ledelsen  det kan for eksempel gå ut over lønnsutviklingen. Men nå ser flere av de store selskapene i USA til å forlate denne formen for måling, fordi den ikke virker etter hensikten, som i utgangspunktet var i øke produktiviteten, sier han.

Et mer utålmodig og stressende arbeidsliv kan også føre til knebling av ansattes ytringsfrihet. Markussen peker også på psykologiske faktorer knyttet til mennesker i lederposisjoner.

– Dette kan vitne om utrygghet eller markeringsbehov hos lederen. Lederen kan også være en del av en større kultur som frykter åpenhet. I helsesektoren kan det være at man vil unngå kritiske ytringer for å hindre at pasienter blir utrygge, sier Markussen.

Artikkelforfatteren og medforfatter Maria Amelie presenterte resultatene fra undersøkelsen i boka Moderne munnkurv: Ansattes ytringsfrihet i dagens Norge, som kom ut tidligere i år.

Til toppen