Bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika er et alvorlig problem i hele verden.
Bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika er et alvorlig problem i hele verden.

Kampen mot antibiotikaresistens, forklart

Antibiotikaresistens anses som en av verdens største trusler mot global helse, matsikkerhet og utvikling.

Published   Updated
Astrid Lia er bioingeniør ved mikrobiologisk avdeling på Sykehuset i Vestfold.
Astrid Lia er bioingeniør ved mikrobiologisk avdeling på Sykehuset i Vestfold.

- Konsekvensene hvis vi ikke lenger kan behandle med antibiotika, er at man ikke lenger har effektiv terapi av infeksjoner innenfor kreftbehandling, organtransplantasjoner, kirurgi, behandling av premature, brannskader og annet, sier bioingeniør Astrid Lia.

Hun mener kampen mot antibiotikaresistens har vært preget av mye uvitenhet, både blant leger og pasienter.

Verdens helseorganisasjon (WHO) skriver at antibiotikaresistens i dag er en av verdens største trusler mot global helse, matsikkerhet, og utvikling.

Lia redegjør for leserne til Ingeniørenes stemme hva antibiotikaresistens er, hvorfor det oppsto og hvordan problematikken kan håndteres.

Hva antibiotikaresistens er

- Antibiotikaresistens er den egenskap hos mikrober som gjør at de er motstandsdyktige mot virkningen av antibiotika.

Antibiotika slutter rett og slett å fungere som den skal. Det er to typer resistens:

- Naturlig resistens, resistent fra naturens side, og erverved resistens. Med erverved resistens blir det gjort endringer i bakteriers arvemateriale slik at de ikke lenger er følsomme for antibiotika.  Gjennom vedvarende bruk av antibiotikum vil de resistente baktericellene konkurrere ut de følsomme.

Folkehelseinstituttet skriver at «feil bruk av antibiotika kan føre til utvikling av motstandsdyktige (resistente) bakterier. Det betyr at antibiotika ikke lenger har effekt på disse bakteriene. Bakterier som er resistente mot antibiotika er et alvorlig og økende problem i hele verden.»

Hvordan problematikken oppsto 

 -  Vi har ikke forstått før de siste 10-20 åra hva overforbruk av antibiotika kan føre til. Det har kanskje vært enkelt å skrive ut en resept for å gjøre pasienten fornøyd. Selv om det stadig ble oppdaget resistens ble det oppdaget mange nye antibiotika og resistensproblemet ble derfor skjøvet fremover. Men nå er det rundt 25 år siden den siste nye antibiotika kom.
 
Hvorfor har det ikke blitt utviklet ny antibiotika de siste årene?
 
- Myndighetene må samarbeide med den farmasøytiske industrien for å utvikle nye antibiotika, sier bioingeniør Astrid Lia.
- Myndighetene må samarbeide med den farmasøytiske industrien for å utvikle nye antibiotika, sier bioingeniør Astrid Lia.

- Det er den farmasøytiske industrien som har styrt dette. Krav til dokumentasjon, utprøving og annet gjør at det blir veldig dyrt og tidkrevende. Det er kanskje mer lønnsomt å produsere andre typer medikamenter som pasienter går på i årevis.  

Økonomisk konsekvens av antibiotikaresistens

- Problemet har også store økonomiske konsekvenser. I Europa koster resistensproblemet anslagsvis 1,5 milliarder euro per år og et tap av 600 millioner arbeidsdager. Pasienter med vanlige infeksjoner, som før kunne bli behandlet med tabletter, kan risikere å måtte legges inn for dyr intravenøs behandling.

Hvordan problematikken skal reduseres

- Forskere over hele verden er enig om hva som må gjøres for å redusere resistensproblemet: Streng antibiotikapolitikk og hindre spredning av resistensgener. Antibiotika må foreskrives av leger, veterinærer eller tannleger. Smittevern må intensiveres både i sykehus og i befolkningen som helhet. 

Regjeringen anerkjenner i den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens for perioden 2015-2020 det moralske ansvaret for å sikre flest mulig tilgang til antibiotika når det er et reelt behov. Det er i strategien satt flere konkrete mål for reduksjon av forbruket, blant annet:

1. Antibiotikabruken i befolkningen skal bli redusert med 30 prosent målt i sammenlignet med 2012.

2. Gjennomsnittlig forskrivning av antibiotika er redusert fra dagens 450 resepter til 250 resepter per 1000 innbyggere per år.

- Bruken av antibiotika i matproduksjon må begrenses, sier bioingeniøren og i strategien står det at forbruket av antibiotika til matproduserende landdyr skal bli redusert med minst 10 prosent sammenlignet med forbruket i 2013.