Jens Hanson, forsker, senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo. Pressefoto: Ram Gupta/Uio
Din stemme
Jens Hanson, forsker, senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo. Pressefoto: Ram Gupta/Uio

Lete etter mer olje eller nye muligheter?

Jens Hanson, forsker, Universitetet i Oslo.

Har du tips eller innspill til saken? Tips oss her.

Norge trenger mye leteaktivitet. Ikke etter mer olje, men etter
det som danner grunnlag for ny næring.

For å få til nødvendig
diversifisering av
næringslivet i tide
må politikken
i førersetet. Den
må ikke holde oss fast i fossilsporet,
men skape nye muligheter.

Solenergi er et strålende eksempel
på hvordan politikk åpnet
muligheter for ny teknologiog
næringsutvikling. Mange land
brukte mye ressurser til forskning
og utvikling. Men land som Tyskland
innførte også politikk som
sikret at solceller ble tatt i bruk.

La din stemme bli hørt: Hvis du ønsker å få din mening publisert hos oss, kan du sende debattinnlegg og kronikker på e-post til: ing.stemme@nito.no

Politikken skapte muligheter for
utvikling på større arenaer enn
forskningslaboratorier. Ingeniører,
teknologer, bedrifter og kunder
kunne bli med å utforme de
reelle løsningene når solceller
skulle produseres i større skala
og tas i bruk under virkelige forhold.

De mange små stegene
(og Kinas store steg) betød til
sammen mye for den raske reduksjonen
i pris og bedret effektivitet.
Solenergi utviklet seg over
mange tiår fordi
det tar lang tid
å bygge opp nye
næringer. Derfor
kan vi ikke vente
med å bygge opp
bærekraftige
næringer til
ingen vil ha oljen
vår.

Letearbeidet
etter nytt grunnlag
for næringsutvikling
må begynne
mens det
er handlingsrom.

Letearbeidet
må gjøres av mange, både nye
og gamle bedrifter. Bedriftene
som tradisjonelt har vært koblet
til oljen, har også mange relevante
ressurser i sine ansatte. Vi leser
stadig at de tapte arbeidsplassene
i oljen skyldes oljeprisen.

Men det
skyldes også at bedrifter ikke klarer
å omstille seg i tide. Det er ganske
vanlig for bedrifter som møter
disrupsjon. De ignorerer viktige
signal for lenge. Men noen sektorer
og bedrifter er omstillingsdyktige
fordi de leter og eksperimenterer
med ny teknologi kontinuerlig 

– i samspill med andre
bedrifter, forskningsmiljøer
og politikk.

Skal vi støtte omstillingsdyktighet,
må politikken skape muligheter
for bedriftene. Offentlige
anskaffelser er en måte staten kan
stimulere en grønnere retning.

Det kan åpne muligheter for norske
bedrifter, for eksempel i omstillingen
av sjøtransport eller
byggsektoren. Eller kan staten
støtte norske bedrifter
i å ta større andeler i de hurtigvoksende
markedene innen fornybar energi
internasjonalt?


Da må det legges
til rette for at nye
bedrifter vokser
frem, og at etablerte
snur seg
mot mulighetene.

De kan for eksempel
få tilgang til
å søke øremerkede
omstillingsmidler
for å beholde ansatte til å eksperimentere
med grønne løsninger.

De som jobber tilknyttet oljesektoren,
kan da jobbe for at «deres»
bedrifter ikke bare krisetilpasser,
men begynner omstillingen mens
det er handlingsrom.

Vi trenger altså å stimulere
bedriftene. Ved å skape muligheter.
Og gjennom press innenifra,
ved at ansatte griper de nye
mulighetene, stimulert av politiske
virkemidler.

Til syvende og sist handler det
om hvorvidt vi skal gamble på at
verden ikke klarer å nå Parismålene,
eller om vi bidrar til at
målene nås.

Velger vi det siste,
trenger vi en mye mer ambisiøs
og progressiv politikk som åpner
muligheter for de som ønsker å sikre
fremtidens generasjoner.

Til toppen