Foto: Colourbox
Foto: Colourbox

Myndighetene stoppet utstrakt rustesting

Da oljeservicebedriften Dresser-Rand innførte rustesting i alle sine avdelinger over hele verden i 2014, gjaldt det også ansatte i «sikkerhetskritiske stillinger» i Norge. Men testingen var i strid med arbeidsmiljøloven.

Published   Updated

«A world wide policy.» Slik begrunnet ledelsen rustesting av ansatte i Dresser-Rand i Norge. På Kongsberg og i Drammen ble 77 av de 250 ansatte regnet som «sikkerhetskritiske» og måtte derfor regne med å bli testet.

Dette var ikke bare ansatte som regelmessig sendes på offshoreoppdrag, men også ansatte som jobber på land i de to Buskerud-byene – nemlig «alle stillinger som rutinemessig deltar i test, installasjon, vedlikehold og service» samt «alle stillinger på lager, mottakskontroll og som innbefatter bruk av motorisert kjøretøy» i arbeidet.

I praksis ble 25 prosent av dem dette gjaldt plukket ut og måtte urinere i glass mens innleid helsepersonell overvåket at alt gikk riktig for seg. En måned etter at de første medarbeiderne ble testet, kom Arbeidstilsynet på besøk for å gjennomføre tilsyn med praksisen.

Risikospørsmålet

Dommen fra tilsynet var krystallklar. Dresser-Rand fikk pålegg om å avvikle rustestingen for ansatte ved varemottak, lager og verkstedhaller i de to byene. Grunn: Testingen var i strid med arbeidsmiljøloven og dermed ulovlig.

Det er strenge regler for denne typen testing i norsk arbeidsliv. Arbeidsmiljølovens kapittel 9 slår fast at særlig risiko og vern av liv og helse utgjør to av få tilfeller der rustesting er tillatt. Det var ikke tilfelle i Dresser-Rand, ifølge Arbeidstilsynets tilsynsrapport.

- Ansatte som ikke arbeider i et fast testcrew og som hentes inn fra ulike disipliner ved testaktivitet, kan ikke testes for rud, fastslår Tove Svensli, tilsynsleder i Arbeidstilsynet Buskerud (Foto: Dag Yngve Dahle)

Der heter det at Arbeidstilsynet ikke kan «se at virksomheten for alle de stillinger som er definert som ’sikkerhetskritiske’ har faremomenter som er tilstrekkelig alvorlige og at fare (...) fremstår som konkret, nærliggende og sannsynlig». Tilsynet skriver videre at mange av de utpekte stillingene ikke er «utpregede risikostillinger i norsk arbeidsliv».

– Etter at vi ga pålegg om at testingen måtte opphøre for flere av gruppene selskapet hadde testet, laget selskapet en ny risikovurdering. Slik etterkom de tilsynets pålegg og unntok disse gruppene fra testingen, sier Tove Svendsli, Arbeidstilsynets tilsynsleder i Buskerud.

En skjerpelse

Dette betød likevel ikke at Dresser-Rand måtte slutte med rusmiddeltesting av sine ansatte. Tilsynsmyndighetene hadde nemlig gitt klarsignal til å teste ansatte som er involvert i testaktivitet. Men nå kom LOs advokater på banen.

– Advokatene i LO klaget på vedtaket på vegne av arbeidstakerne. Nå har Direktoratet for arbeidstilsynet behandlet klagen. De opprettholder Arbeidstilsynets vedtak, men sier samtidig at ansatte som ikke arbeider i et fast «testcrew» og som hentes inn fra ulike disipliner ved testaktivitet, ikke kan testes for rus. LO fikk altså medhold i det, sier hun.

– Hva var direktoratets begrunnelse?

– De mente det ikke er sannsynlig at disse arbeidstakerne rutinemessig eller ofte kommer i situasjoner der konsekvensene av feil er særlig store – og da sikter de til konsekvenser for arbeidstakeren selv, for tredjepersoner eller for samfunnet for øvrig, De omfattes derfor ikke av bestemmelsen i loven om stillinger «som har særlig risiko», sier Svendsli.

Virksomheten har nå akseptert vedtaket og vil kun teste personer som er ansatt for å ta seg av testfunksjoner på fast basis.

Les også: Ikke fritt frem for arbeidsgiver å rusteste

Liv og helse

Dresser-Rand har ikke ønsket å kommentere saken overfor Refleks. I et brev til Arbeidstilsynet i kjølvannet av tilsynet tar selskapets advokat Arve Due Lund opp avgjørelsen om at stillinger på lager, varemottak og i verkstedhaller ikke er «sikkerhetskritiske».

Han skriver at Dresser-Rand er «uenig i dette og mener fortsatt at arbeid utført på disse stedene kan medføre alvorlige konsekvenser hvis personell er i ruspåvirket tilstand» og at «de som jobber med test i verkstedhaller, opererer maskiner med store mekaniske krefter og roterende utstyr, olje/gass under trykk, høyspenning/kraft, elektriske installasjoner og installasjoner hvor det kan oppstå brann og eksplosjonsfare».

På vegne av selskapet gir han uttrykk for at å «arbeide innen disse disiplinene vil kunne få svært store konsekvenser dersom du er i ruspåvirket tilstand. I tillegg kan feilvurderinger eller feiloperasjoner av kritisk utstyr få katastrofale følger.» På denne bakgrunnen vil tilfeldig testing «medvirke til å verne om liv og helse», slik selskapet ser det.

– Rusmisbruk forekommer

I Norsk olje og gass synes man ikke rusmiddeltesting er noe å ta på vei for.

- De ansattes sikkerhet har førsteprioritet. På offshore-installasjoner vil rusmisbruk være en alvorlig sikkerhetsrisiko, sier Eli Ane Nedreskår, informasjonssjeg i Norsk olje og gass. (Foto: Norsk olje og gass)

– Å forsikre seg om at personer i såkalt sikkerhetskritiske stillinger er rusfrie, er viktig for å skape en sikrest mulig arbeidsplass. Vi må forholde oss til at vi lever i et samfunn der rusmisbruk forekommer, sier Eli Ane Nedreskår, informasjonssjef i Norsk olje og gass.

Hun peker på at sikkerhet er noe som gagner alle og at rusmiddeltester vil styrke sikkerheten.

– De ansattes sikkerhet har førsteprioritet i olje- og gassnæringen. På installasjonene offshore vil rusmisbruk være en alvorlig sikkerhetsrisiko. Derfor bruker mange selskaper i næringen rusmiddeltesting av ansatte. Det vil bidra til å styrke HMS-nivået i virksomhetene, både som et forebyggende tiltak og som et tiltak som kan suppleres med oppfølging av ansatte ved positive testresultater. Slik kan vi hjelpe ansatte som sliter med rusmidler, sier hun, og legger til: Det er ingen dramatikk i at ansatte blir testet for rus.