Høyanger (Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum)
Høyanger (Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum)

Norges glemte industribygger

Ingeniøren Sigurd Kloumann var en av Norges viktigste industriutviklere, men hele sitt liv levde han i skyggen av Hydro-grunnlegger Sam Eyde.

Har du tips eller innspill til saken? Tips oss her.

I år er det 100 år siden byggingen av aluminiumsverk i Høyanger startet. Det er også 110 år siden Hydro ble grunnlagt av Sam Eyde, mannen som de aller fleste forbinder med industrialisering av Norge. Bak den internasjonalt anerkjente Eyde sto en ingeniør som muliggjorde det som skulle bli industrieventyret i Høyanger.

Sigurd Kloumann er industrialiseringens glemte helt. Til tross for at det var han som sørget for utbyggingen av de fleste industristedene i Norge i første halvdel av 1900-tallet, fikk han lite oppmerksomhet mens han levde og enda mindre i historiebøkene.

Utmerket seg tidlig

Sigurd Kloumann (Foto: Hydro)

Sigurd Kloumann ble født 1. juli 1879 i Vadsø og vokste opp i Farsund. I løpet av det siste året av det 19. århundre ble han ferdigutdannet bygningsingeniør og begynte arbeidslivet som assistent i Statens veivesen. Allerede året etter fikk han jobbe med å bygge en av Norges første vannkraftstasjoner i Glomma. Slik startet Kloumanns løpebane som kraftutbygger.

Kloumann ble lagt merke til, sin unge alder til tross, og steg raskt i gradene. Våren 1903 ble han ansatt i Det norske Kvelstofkompani for å kartlegge Vammafossen. Dette ble det første møte med Sam Eyde.

Den unge Kloumann løste oppgaven godt. Byggeledere og overordnede snakket seg imellom om den praktiske og effektive ingeniøren. Bare 26 år gammel fikk Kloumann ansvaret for kraftutbyggingen på Notodden. Her bygde han Europas største vannkraftverk og verdens første produksjonsanlegg for nitrogengjødsel, noe som la grunnlaget for dannelsen av Norsk Hydro. Nå hersket det ikke lenger tvil om at Sigurd Kloumann ville bli en betydningsfull mann for industriutviklingen i Norge.

Snudde ryggen til Eyde

I 1907 fikk Sigurd Kloumann ansvaret for å legge Rjukanfossen i rør. Dette var en av verdens mest omfattende kraftutbygginger. Den gigantiske Rjukanfossen, en av Østlandets største turistattraksjoner, lot seg ikke temme så lett. Men Kloumann tok fatt på oppgaven, og ved hjelp av tusenvis av arbeidsfolk klarte han å binde fossen til å levere kraft til industrien som skulle bygges i Rjukan.

Sigurd Kloumann

  • Født 1. juli 1879 i Vadsø, vokste opp som embetsmann i Farsund. Utdannet bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole.
  • Ble i 1903 ansatt hos Sam Eyde i Det norske Kvelstofkompani for å kartlegge Vammafossen.
  • I 1923 oprettet han Norsk Aluminium Co AS (NACO) og aluminiumsfabrikken i Høyanger.
  • Oprettet senere datterselskapet A/S Nordisk Aluminiumsindustri med fabrikk i Holmestrand.

(Kilde: Store norske leksikon)

Noe takk for strevet måtte Kloumann se langt etter. Ifølge Hydro-historiker Ole Johan Sagafos var det ikke det at Sam Eyde svarte med å gi Kloumann enda flere oppgaver, som fikk sinnet til å koke i den unge ingeniøren. Det var først når «sjefen sjøl» reiste til Rjukan i 1911 og med brask og bram og store ord tok på seg æren for jobben som Kloumann hadde gjort, at ingeniøren tok frakken sin og gikk.

Ut av skyggen

Etter ti år i skyggen av Sam Eyde ville Kloumann tre ut av mørket og realisere sine egne prosjekter. I 1915 stiftet han Norsk Aluminiums Compagni (NACO) og tok fatt på arbeidet med å temme Høyangfallene i Sogn og Fjordane. Kloumann ville bygge Norges første aluminiumsverk, og etter tre år kunne fabrikken i Høyanger starte produksjonen.

Sam Eyde og Norsk Hydro ville starte sin egen aluminiumsproduksjon, men Kloumann og NACO hadde sikret seg rettighetene til aluminiumsmarkedet i Skandinavia. Monopolet fortsatte frem til andre verdenskrig.

Samarbeid med nazistene

Under okkupasjonen trengte tyskerne aluminium til krigsindustrien, og ville opprette og en ny fabrikk for å opprettholde aluminiumsekssporten. Et samarbeid mellom NACO og Hydro ble foreslått, men det ville ikke direktør Kloumann være med på.

Løsningen ble at begge selskaper på hver sin side samarbeidet med okkupasjonsmakten om å bygge ut aluminiumsproduksjonen. Gamle utbyggingsplaner, som hadde ligget brakk på grunn av en trang økonomisk mellomkrigstid, ble gravd frem og sendt til tyskerne. I 1941 hadde okkupasjonsmakten lagt en strategi for å sjudoble produksjonen av aluminium, som man så for seg at ville være avgjørende for tyskernes krig.

Ifølge historikerne Hans Otto Frøland og Jan Thomas Kobberrød ble oppfordringen fra eksilregjeringen om at «hjulene måtte holdes i gang» brukt som påskudd til nazi-samarbeidet som både NACO og Hydro ville tjent gode penger på. Etter krigen ble begge selskapene gransket under landssvikeroppgjøret. Selv om ingen ble dømt, mente mange at NACO og Kloumann burde vært tiltalt for landssvik. Hydro ble nasjonalisert og en del av selskapets verdier ble beslaglagt.

NACO ble Hydro

Da Kloumann døde i 1953 sto det på trykk en nekrolog i Aftenposten:

«Det er neppe noen underdrivelse å si at uten generaldirektør Kloumanns intense arbeidskraft og rike initiativ hadde norsk aluminiumsindustri ikke stått der den står i dag».

Over tretti år etter ingeniørens død ble aluminiumsverket i Høyanger og NACO sin virksomhet i Holmestrand del av Hydro. Sam Eydes Hydro fikk bestå, men NACO er like glemt som mannen som skulle hatt en del av æren for industrialiseringen av Norge.

Til toppen