Tar debatten: Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal ble overrasket over hvor mye borgerlønn ble debattert i ande land. Nå har de skrevet bok for å ta debatten hjem til Norge. <i>Foto: Claude R. Olsen</i>
Tar debatten: Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal ble overrasket over hvor mye borgerlønn ble debattert i ande land. Nå har de skrevet bok for å ta debatten hjem til Norge. Foto: Claude R. Olsen

Oppfordrer til debatt om borgerlønn

Større økonomiske forskjeller, jobber som forsvinner, en velferdsstat under press og krav om kontinuerlig læring. Tiden er inne for å diskutere borgerlønn, også i Norge.

Published   Updated

Det mener journalistene Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal som har gitt ut boken «Borgerlønn – Ideen som endrer spillet».

I åtte år har de sittet på første rad og sett de store samfunnsendringene i USA, EU og Tyskland mens de bodde i Washington DC, Brussel og Berlin. De skrev om teknologiutviklingen og endringene i arbeidslivet. De så voksende ulikhet, voksende usikkerhet i arbeidslivet og en mer kontrollerende og kjip velferdsstat, alle forsterket av teknologiutviklingen.

– I temaene vi jobbet med, kom borgerlønn stadig opp som svar på utfordringene. Til slutt måtte vi se på hva borgerlønn er, sier Eliassen.

Hun sier at debatten om borgerlønn nå går kraftig mange steder i Europa og i USA, men ikke i Norge.

– Vårt prosjekt var å forstå dette selv og å prøve å dra denne debatten hjem til Norge, sier Eliassen.

Overrasket av debattene

– Da vi begynte å interessere oss for borgerlønn, var vi ikke klar over hvor mye som var gjort av utredninger og refleksjoner, og hvor tungt både statsvitere og økonomer var inne i debatten. Jeg hadde sett for meg at borgerlønn ble debattert av økologiske idealister, sier Omdal.

Han fant at noen av verdens fremste økonomer og statsvitere jobber med borgerlønn og at store forskningsmiljøer er opptatt av å utvikle ulike modeller for borgerlønn.

– Jo mer vi gravde oss ned i dette, jo mer omfattende og spennende ble temaet, sier Omdal.

Arbeidslinjen for fall?

Med unntak av Miljøpartiet de grønne og Rødt, går alle partiene på Stortinget inn for arbeidslinjen, det vil si få flest mulig i arbeid og å få oss til å jobbe lenger. Det gjelder også teknologiorganisasjonene NITO og Tekna.

Forfatterne sier at arbeidslinjen bygger på forutsetningen om at det i fremtiden vil være nok meningsfullt arbeid til alle.

– Hvis denne forutsetningen ryker, og spesielt hvis den ryker veldig raskt, vil det norske systemet komme i alvorlig krise. Det er laget for å håndtere en arbeidsledighet på fire-fem prosent. Hvis den blir ti-femten prosent, har vi et helt annet samfunn, sier Omdal.

Han tror ikke det norske samfunnet er forberedt på hvor raske og tunge endringene kan bli.

– Det er strid om i hvilken grad vi vil få massearbeidsløshet som følge av teknologiutviklingen, men det er åpenbart at en stor del av dem som virkelig kjenner feltet, er overbevist om at endringene blir store, sier Omdal.

Borgerlønn i Norge

Etter å har studert borgerlønn i to år og skrevet bok om temaet, har de to forfatterne fått sansen for ideen. Men de ser at den ikke kan innføres i Norge på kort sikt.

– En av grunnene til at nordmenn er de mest skeptiske i Europa til borgerlønn når de blir spurt, er at vi har et system som fungerer for de fleste. Vi har en fantastisk velferdsstat som gir trygghet for så å si alle. Men borgerlønn betyr ikke å kaste det vi har. Tvert imot er det en oppgradering. Det skal gjøre oss i stand til å tåle utfordringene som det 21. århundre kommer til å stille folk og samfunn, sier Eliassen.

Borgerlønnen kan erstatte brede ytelser som studiefinansiering, deler av pensjonen, barnetrygd og dagpenger.

Omdal ser ikke lenger på borgerlønn som en utopi, selv i Norge.

– En gang bestemte Stortinget at vi i Norge skulle ha gratis utdanning for alle til og med universitetsnivå, og at vi skulle ha gratis helsevesen. Sammen med Folketrygden var dette ideene som formet det 20. århundre. Teknologien vil føre til et annet samfunn i det 21. århundre, og spørsmålet blir hvilke store ideer vi da vil gjennomføre, sier Omdal.

Han mener borgerlønn er en slik idé.

– Det kan godt være at det er andre løsninger enn borgerlønn, men da må kritikerne komme med de andre forslagene. Foreløpig kan ikke vi se at det er noen andre samfunnsformede ideer som vil videreutvikle velferdsstaten, sier Omdal.

Avgrensede forsøk

Til nå er ikke borgerlønn prøvd ut i full skala noe sted i verden. Det nærmeste er Alaska som hvert år betaler hver eneste innbygger en andel av inntektene fra oljevirksomheten. Andre steder blir det og har det vært gjennomført forsøk med borgerlønn for utvalgte grupper.

– Det som er felles for de avgrensede forsøkene, er at de negativ følgene som folk advarer mot, som at folk slutter å arbeide og at de blir sløve, ikke manifesterer seg. Forskerne som har sett på dette, sier at det kanskje blir litt færre timer lønnet arbeid, men økning av studielengde, bedre studieresultater, mindre kriminalitet og bedre helse, sier Omdal.

Erfaringene viser også at hvis folk har den grunnleggende økonomiske tryggheten, tør de å ta større risiko, for eksempel å skape sin egen arbeidsplass, skifte jobb, eller å  ta utdanning som samfunnet trenger.

Utfordringen, uansett modell, ligger i å finansiere borgerlønnen. Dersom alle skal ha borgerlønn, må de som har høye lønninger betale mye mer i skatt. En bedre modell, ifølge forfatterne, er å skattlegge bruk av store data.

– Facebooks rikdom er bygd på at vi alle har gitt fra oss personlig informasjon. Hvorfor skulle ikke vi få noe av rikdommen tilbake når det er vår private eiendom de bruker? sier Omdal.

– Frilansliv blir normen

Forfatterne selv jobber i et yrke som er rammet av teknologiendringer, markedsendringer  og store nedbemanninger.

– Jeg har borgerlønn med min førtidspensjon, sier Omdal som også er frilansjournalist og kommentator. Han er tidligere redaktør i Stavanger Aftenblad.

– Jeg fikk en god sluttpakke og hoppet av for å prøve meg på det jeg bryr meg om, nemlig utenriksjournalistikk, sier Eliassen som jobber som frilansjournalist. Hun er tidligere utenriksreporter i Stavanger Aftenblad.

For henne ville borgerlønn tatt bort en bekymring.

– Som frilanser har du veldig kort horisont på hvor inntektene skal komme fra. Det å ha en trygghet på hvordan du skal få betalt husleien, vil være kjempeattraktivt. Det ville ikke bety at jeg ville jobbe mindre, sier hun.

Slik har de gått frem

Ekteparet har delt arbeidet med boken mellom seg, slik at Omdal leste  bøker og rapporter fra mange land, mens Eliassen var utegående reporter og intervjuet folk i felten i Finland, Sveits, Tyskland og Norge. Skrivingen samarbeidet de om.

– Det har gått veldig bra. Vi er fortsatt gift, ler de.

 

I papirutgaven av Ingeniørenes stemme, sommer 2018 kan du leser mer om borgerlønn i artikkelen «Sikker inntekt, enten du jobber eller ikke». 

 

Dette er borgerlønn:

  • Borgerlønn, eller "universal basic income" (på engelsk), er en inntekt alle får, uten at det stilles krav om arbeid eller aktivitet, og uavhengig av inntekts- og formuesforhold.
  • I motsetning til dagens velferdsytelser, som er behovsprøvet, skal alle innbyggerne, unntatt pensjonistene, få utbetalt det samme beløpet, uansett om de tjener en million eller ingenting.
  • Borgerlønnen skal være stor nok til at den enkelte kan leve av den uten å måtte jobbe. I Norge har det vært nevnt i størrelsesorden to ganger grunnbeløpet i Folketrygden, det vil si rundt 200.000 kroner i året eller rundt 15.000 kroner i måneden.