Samtidig som forslaget til statsbudsjettet 2017 ble presentert arrangerte NITO og Norsk Vann stand på Egertorget. Hensikten var å informere om hvorfor ikke Norge har råd til å la ingeniører gå arbeidsledig. Foto: Jathushiga Bridget Rajah
Samtidig som forslaget til statsbudsjettet 2017 ble presentert arrangerte NITO og Norsk Vann stand på Egertorget. Hensikten var å informere om hvorfor ikke Norge har råd til å la ingeniører gå arbeidsledig. Foto: Jathushiga Bridget Rajah

Skuffet over statsbudsjettet

- Det er lite konkret for å imøtekomme de arbeidsledige ingeniørene.

Har du tips eller innspill til saken? Tips oss her.

Det sier NITOs visepresidenten Trude Skogesal.

Torsdag ble forslaget til statsbudsjettet 2017 lagt frem.

Skogesal mener regjeringen bruker mange av de samme virkemidlene fra i fjor. Hun sikter blant annet til at regjeringen har videreført fjorårets tiltakspakke på fire milliarder kroner som skal motvirke arbeidsledighet.

Trude Skogesal, NITOs visepresident mener det som trengs er målrettede tiltak som sikrer ingeniørene jobb. Foto: Pressefoto
Trude Skogesal, NITOs visepresident mener det som trengs er målrettede tiltak som sikrer ingeniørene jobb. Foto: Pressefoto

 

- Jeg er skuffet

Skogesal savner målrettede tiltak fra regjeringen for å få arbeidsledige ingeniører tilbake i arbeid.

- Akkurat nå trenger våre medlemmer flere målrettede tiltak som sikrer ingeniørene jobb. Jeg er skuffet over at slike tiltak ikke har kommet tydeligere frem i budsjettet, sier hun.

Avviser kritikken

Kristin Vinje i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget er ikke enig. Vinje mener det er nettopp dette regjeringen har gjort.

- Tiltakspakken inkluderer flere bygge- og vedlikeholdsprosjekter som vil genere arbeid for ingeniørene.  Det oppfatter jeg som målrettede tiltak, sier Vinje.

- Økende arbeidsledighet

Forslaget til statsbudsjettet 2017 har flere småjusteringer som kan virke positivt for ingeniørene. Blant annet er det satt av mer penger til samferdsel, teknologiutvikling i petroleumsnæringen og direktoratet for forvaltning og IKT har fått litt mer å rutte med. Likevel savner NITO en helhetstenkning hva gjelder ingeniørene i budsjettet.

- Det har vært en økning i arbeidsledigheten blant ingeniørene enn det man har klart å ta unna med disse tiltakene, sier Skogesal, som derfor mener regjeringen ikke har truffet med tiltakspakken så langt.

Kristin Vinje mener de har tatt et stort ansvar for arbeidsledige ingeniører. Foto: Pressefoto
Kristin Vinje mener de har tatt et stort ansvar for arbeidsledige ingeniører. Foto: Pressefoto

Til dette svarer Vinje at regjeringen har fokusert på arbeidsledigheten i sør og vest i landet for å imøtegå problemstillingen med arbeidsledige ingeniører.

- Jeg opplever det som vi har tatt et stort ansvar når det gjelder denne arbeidsgruppen, sier Vinje. 

Etterspurt fagkompetanse

Skogesal sier det må til et sterkere politisk initiativ for å få brukt den fagkompetansen ingeniørene sitter på.

- Jeg er bekymret for at det sitter så mange høyt, utdannede folk som trenger arbeid samtidig som vi har store, samfunnsmessige oppgaver som kan løses av disse menneskene, forteller hun.

Omar Samy Gamal, leder for NITO Studentene understreker at mange ingeniørstudenter er bekymret for hva slags arbeidsmarked de vil møte i fremtiden.

- Arbeidsgivere og politikere må slutte å se hva de ulike studieretningene i ingeniørutdannelsen heter og heller se på hva slags grunnkompetanse ingeniørene sitter på, sier han og legger til:

- Da vil de se at ingeniørene har en kompetanse som har stor overføringsverdi på tvers av de ulike retningene.

Omar Samy Gamal, leder NITO Studentene, vet at mange ingeniørstudenter er bekymret. Foto: Pressefoto
Omar Samy Gamal, leder NITO Studentene, vet at mange ingeniørstudenter er bekymret. Foto: Pressefoto

Vil ha tydelig satsning

Gamal etterspør også en industripolitikk som tydeliggjør ingeniørens rolle.

- Med store, tydelige satsninger kan politikerne sikre ingeniører arbeidsplasser samtidig som vi kan gjøre mye viktig for samfunnet. Vi kan brukes til alt fra å fremme et grønt skifte til å sikre infrastrukturen og mye, mye mer, sier han.  

- Trenger kraftig løft

Skogesal er enig i at ingeniørene har en etterspurt fagkompetanse. Hun peker på vann- og avløpssektoren som har et stort fornyingsbehov.

- Vi trenger et kraftig løft i den kommunale vann og avløpssektøren. Mange av de arbeidsledige ingeniørene i dag kan gå rett inn i disse jobbene, sier hun.

Norsk Vann har estimert det til at det er et behov for å investere 8,1 milliarder kroner årlig i fornyelse av kommunale vann- og avløpsledninger i perioden 2016-2040. 

- Trenger 400 flere ingeniører

Norsk Vann har også kalkulert at det er behov for 400 flere ingeniørårsverk for å få gjennomført en slik satsing. Det er i dag en stor variasjon på hvor godt utbygd vann og avløpsnettet er fra kommune til kommune.

Norsk Vann har beregnet at det er behov for 400 flere ingeniører årlig. Foto: Jathushiga Bridget Rajah
Norsk Vann har beregnet at det er behov for 400 flere ingeniører årlig. Foto: Jathushiga Bridget Rajah

Skogesal mener noe av utfordringen ligger i at det er opp til den enkelte kommune å ivareta vann- og avløpssystemet.

- Så lenge det er opp til den enkelte kommune så sliter de med å sette av midler til dette. Her trenger vi et statlig initiativ som setter av ekstra penger og øremerkede midler til vann- og avløpssektoren, sier hun.

Ikke øremerkede midler

Vinje hevder at statsbudsjettet har ivaretatt denne problemstillingen ved å sette inn mer penger inn i kommunekassa.

- Kommunene har fått en økonomisk løft på fire milliarder kroner. Selv om dette ikke er øremerkede midler for vann og avløpssektoren, gir det kommunene en gylden mulighet til å selv tiltrekke seg den etterspurte fagkompetansen i denne sektoren, sier Vinje.

Til toppen