Mapping-workshop i regi av Ingeniører uten grenser og Multiconsult. (Foto: Aurora Hannisdal)
Mapping-workshop i regi av Ingeniører uten grenser og Multiconsult. (Foto: Aurora Hannisdal)

Sofaheltene

Nå kan du som ingeniør eller teknolog gjøre bistandsarbeid fra din egen stue.

Har du tips eller innspill til saken? Tips oss her.

Lørdag 25. april blir Nepal rammet av et voldsomt jordskjelv. Det er det verste på 80 år og det tar livet av mer enn 8 600 mennesker og gjør hundre tusener hjemløse.

6500 kilometer fra episenteret sitter en gruppe ingeniører i Oslo. De ser dødstallene stige dag for dag. Det ligger levende mennesker i ruinene, men ødeleggelsene er så omfattende at hjelpearbeidet er vanskelig. Noen ingeniører vil gjerne hjelpe til, men jobb og småbarnsfamilier tillater dem ikke å reise til i Nepal. Heldigvis kjenner de til en annen måte, en metode der de kan bistå i hjelpearbeidet fra sofaen i sin egen stue.

Kartbistand

Aleksander Bjordal Jensen, Harald A. Simensen og Anders Anker-Rasch er initiativtakere til norsk deltakelse i den internasjonale dugnaden Missing Maps. I prosjekter som dette tegner frivillige inn kart over satellittbilder. Slik får deler av verden som mangler det får tilgang til åpne, digitale kart.

Prosjekter

  • Open Street Map (OSM) er et verdensomspennende prosjekt for å samle inn og dele frie kartdata. Det fungerer på samme måte som Wikipedia.
  • Humanitarian Open Street Map Team (HOT) driver med katestrofekartlegging.
  • Missing Maps er et prosjekt som ble initiert Médicins Sans Frontières, britisk og amerikansk Røde Kors og Humanitarian Open Street Map Team. Prosjektet er ment som et forebyggende tiltak.
  • Geo-wiki samler ny og validerer eksisterende geografisk informasjon ved hjelp av nettdugnad.
  • Tomnod bruker satellittbilder for å identifisere objekter og steder. Minst 2,3 millioner frivillige deltok i søket etter Malaysia Airlines-flyet, som forsvant sporløst i mars 2014.
  • Ushahidi er en fri programvare der man kan legge ut e-poster og tekstmeldinger og knytte disse til kart. Opprinnelig ble Ushahidi utviklet for å dokumentere volden i forbindelse med opptøyene i Kenya i 2007 og 2008, men senere har prosjektet blitt brukt i humanitære katastrofer. Seneste prosjekt er Quakemap, som kartlegger ødeleggelsene i Nepal.
  • Humanitarian Engineering Hub er et prosjekt i regi av Ingeniører uten grenser og benytter seg av «crowdsourcing» for å yte digital og direkte hjelp til bistandsarbeidere i felt.

Gruppen har utspring i Ingeniører uten grenser og Multiconsult og hadde allerede hatt samlinger og begynt å tegne kart til Missing Maps-prosjektet. Nå fikk gruppa sin ildprøve. Bare fem dager etter katastrofejordskjelvet i Nepal, samlet 98 personer seg i Oslo, Trondheim og Haugesund for å bistå i kartleggingsarbeidet.

I etterkant av katastrofer som jordskjelvene i Nepal i år og Haiti i 2010 frigis oppdaterte satellittbilder. Ingeniørene fikk dermed tegne kart på bilder som bare var noen dager gamle. Der kunne de tydelig se de massive ødeleggelsene.

Over hele verden deltok frivillige til å kartlegge Nepal etter jordskjelvet. Ulike nettsteder tilbyr brukere verktøy slik at de kan kartlegge ved hjelp av satellittbilder. Plattformen Tomnod kunne rapportere at 16 500 frivillige hadde markert 74 000 ødelagte områder, veier og hus, allerede fem dager etter jordskjelvet.

Manglende kart

Du tar det kanskje for gitt at det finnes kart overalt. Men et overraskende antall av verdens byer har ennå ikke oppdaterte kart som er tilgjengelige for innbyggerne. Ingen vet nøyaktig hvor mange, men det dreier seg om millionbyer.

Missing Maps skal skape disse kartene og sørge for at de blir tilgjengelige på nett. Den første store byen som ble kartlagt ved hjelp av prosjektet var Lubumbashi, en by med 1,5 millioner innbyggere i Kongo.

Denne millionbyen i Kongo hadde ikke gode nok kart, nå har Missing Maps-porsjektet bidratt til å kartlegge byen.
Denne millionbyen i Kongo hadde ikke gode nok kart, nå har Missing Maps-porsjektet bidratt til å kartlegge byen.

Prosessen er enkel, men tidkrevende: Først får man tak i satellittbilder av byen. Ofte kommer disse fra internasjonale selskaper som Google og Microsoft. Deretter legger man disse inn kartleggingsverktøyet Open Street Map, som er et slags wikipedia for kartdata.

Frivillige logger seg på fra hvor enn de er i verden og benytter seg av helt enkle verktøy for å tegne inn alt fra gater og bygninger til elver og parker. Denne prosessen har fått navnet armchairmapping, fordi du kan utføre arbeidet fra lenestolen i din egen stue.

Kartet, som fremdeles mangler gatenavn og landemerker, blir så fysisk printet ut og sendt til frivillige i de aktuelle byene. Disse drar ut i byene og fører inn navn på gater og bygninger. Kartet blir så sendt tilbake til Missing Maps i London, hvor frivillige fyller inn navnene i Open Street Map. Resultatet er oppdaterte og åpne kart. Helt gratis. Ambisjonen er at man skal ha kartlagt resten av verdens kartløse byer innen to år. Men det krever en massiv frivillig innsats.

– Oppgavene er enkle, men de krever at mange deltar. Det er en fin måte å bidra på og kanskje spesielt for ingeniører som kan ha ekstra stor interesse for og kunnskap om kart, forteller en av initiativtakerne til Missing Maps-dugnader i Norge, Harald A. Simensen.

Dugnad

I Nepal er fortsatt 32 000 klasserom jevnet med jorda. Det er fremdeles et skrikende behov for bistand. Det er først og fremst behov for lokal og praktisk hjelp i de jordskjelvrammede områdene, men også den digital kartbistanden kan hjelpe. Via Open Street Map er det fremdeles mulig å bidra med kartbistand til Nepal.

Nepal før og etter at «mappere» verden rundt deltok i kartleggingsinnsatsen etter jordskjelvet.
Nepal før og etter at «mappere» verden rundt deltok i kartleggingsinnsatsen etter jordskjelvet.

– Alle bekker små.. minner Anders Anker-Rasch om. I Multiconsults lokaler på Skøyen arrangeres workshop for folk som har lyst til å lære seg å kartlegge eller mappe. 12 personer har samlet seg for å lære mer om kartlegging, og kanskje bli erfarne mappere som kan møtes regelmessig for å bidra til Missing Maps-prosjektet.

Se videoe fra mapathon-eventet:

Mapathon (Video: Aurora Hannisdal)

Anker-Rasch viser hvordan han leser satellittbildene, og hva han fokuserer på.

– Her ser dere en kraftlinje. Se på skyggene fra mastene som gjentar seg i en rett linje. Det kan være viktig informasjon for bistandsarbeidere, så det tegner vi inn i kartet.

Atle Sørlie er kartlegger for første gang. Han syns «sofabidrag» gjør det lettere å engasjere seg. (Foto: Aurora Hannisdal)

En av deltakerne, Atle Sørlie, forsøker seg på kartlegging for første gang. Han arbeider i Nordsjøen og vil bruke fritiden sin å bidra. Han kunne godt tenke seg å gjøre bistandsarbeid i felt, men dyrebar hjemmetid og urokkelige arbeidstider har gjort det vanskelig.

– Denne formen for sofabidrag gjør det mye enklere å engasjere seg, sier han. Når han får mer erfaring tror han at han kan sette av en dag i løpet av friukene sine til å bistå i kartarbeidet.

Kan mobilisere mange

Hvordan kan man maksimere mest mulig ut av flest mulig når alle egentlig er opptatt med egen jobb, familie og egne prosjekter? Spørsmålet ble stilt av Bjørn Nissen, leder i Ingeniører uten grenser. Prosjekter som Missing Maps var svaret.

– Vi tror vi kan mobilisere over halvparten av medlemmene våre gjennom slike lavterskelprosjekter, sier Nissen.

Dugnadskartlegging gjennom såkalte mapathons eller lenestolkartlegging, er en del av en større trend som kalles crowdsourcing. Crowdsourcing kan på norsk kalles nettdugnad, og handler om at et stort antall mennesker løser oppgaver på frivillig basis.

Begreper

  • Crowdsourcing er en spesiell form for dugnad. Et stort antall mennesker deltar frivillig for å løser oppgaver. På norsk kan crowdsourcing kalles virtuell frivillighet eller (nett)dugnad.
  • Prosumer blir du når du ikke lenger bare er en passiv konsumer.
  • Armchairmapping eller lenestolkartlegging.
  • Open Source eller åpen kildekode betyr at kildekoden til et dataprogram er gjort tilgjengelig for alle. Noen kjente eksempler på programvare med åpen kildekode er PHP, Mozilla og Linux.
  • Mapathon er et koordinert kartleggingsarrangement

Don Tapscott og Anthony D. Williams beskriver i Wikinomics hvordan næringslivet har benyttet seg av crowdsourcing med suksess. De har lenge argumentert for at frivillige organisasjoner bør benytte seg av de samme mekanismene. Forfatterne mener at frivillige organisasjoner i større grad bør inkludere frivillige og støttespillere gjennom crowdsourcing.

«Gjennom et mer aktivt engasjement og større åpenhet kan man se hvordan organisasjoner bruker donorpengene og hva slags innflytelse de har», skriver Williams i artikkelen NGO 2.0.

Nissen tror det er mulig å få til humanitære dugnader i samarbeid med næringslivet. Han ser for seg at man kan sette av et par timer i arbeidstiden, i pausen eller rett etter arbeidstid for å drive med hjelpearbeid.

– La oss si at en person i felt skal sette opp en vanntank som rommer 30 000 liter vann. En ingeniør kan bruke en halvtime av arbeidsdagen og en programvare han har tilgjengelig på jobben, for å regne ut for eksempel hvor sterk bærebjelken må være. Slik kan ingeniøren hjelpe til direkte på et vannforsyningsprosjekt i Afrika, sier Nissen.

– Det kan både være sosialt og føles meningsfylt. Ved å løfte blikket gjør du i hvert fall ikke en dårligere jobb. Det er mye humanitær ingeniørkompetanse i Norge. Det gjelder bare å koble den på rett type prosjekt.

Må være i felt

Kyrre Lind, programsjef i Leger uten grenser i Norge og har vært i felt i jordskjelv-, epidemi- og krigsområder i Asia og Afrika. Han vet hvor vanskelig det er å planlegge prosjekter uten gode, oppdaterte kart.

– Enten det mangler kart eller kartene som finnes er gamle eller tekniske, er problemet at det er vanskelig å gjøre seg opp en formening om befolkningen i de aktuelle områdene, sier han.

Da Pakistan ble rammet av jordskjelv i 2005, jobbet Lind med logistikk og distribuerte nødhjelp. Ved hjelp av gamle kart, helikopterturer i områdene og informasjon fra lokalbefolkningen, kunne han danne seg et bilde av situasjonen.

– Vi hadde hatt god nytte av oppdaterte kart. I slike situasjoner kan satellittbilder brukes for å kartlegge hva som er ødelagt. Hvis informasjonen er fersk kan den løse en del av logistikken på bakken.

Men Lind understreker at man aldri vil få et totalt bilde av situasjonen på bakken, uten å være der. Du må gå, kjøre eller fly over området, spørre deg frem.

– Man må bruke de digitale kartene sammen med det man oppdager på bakken. Den fysiske tilstedeværelsen er viktig, sier han.

Til toppen