Siw Tyldum, leder i NITO Stat, ønsker en reformering av forhandlingssystemet i staten. (Foto: Kristoffer Moene Røed)
Siw Tyldum, leder i NITO Stat, ønsker en reformering av forhandlingssystemet i staten. (Foto: Kristoffer Moene Røed)

Staten får nytt forhandlingssystem

NITO og Akademikerne fikk gjennomslag for lokale forhandlinger i staten.

Published   Updated

Fra 2017 vil partene kun forhandle den økonomiske rammen, mens pengene fordeles gjennom lokale lønnsforhandlinger.

Nytt forhandlingssystem

  • Et partssammensatt utvalg vil innen 1. februar 2017 arbeide fram forslag til detaljene i det nye lønns- og forhandlingssystemet.
  • I år er forhandlingsløsningen et begrenset generelt tillegg til alle, og en betydelig større lokal pott.

(Kilde: NITO)

NITO og Akademikerne har i flere år arbeidet for å forandre statens forhandlingssystem. Man har ønsket å forenkle og fornye hovedtariffavtalen og desentralisere forhandlingssystemet.

Siw Tyldum, som leder forhandlingsutvalget NITO Stat og er etatsgruppeleder i Statens vegvesen, mener statsansatte ingeniører har blitt lønnstapere på grunn av et sentralisert forhandlingssystem som prioriterer grupper med lav utdanning.

 Nå har to av tre statsansatte høyere utdanning. Lønnsoppgjørene reflekterer ikke dette.

Lønnsoppgjøret i staten

Den økonomiske rammen for årets oppgjør er 2,4 %.

I disponible midler vil det si at det avsettes 2,3 % av lønnsmassen til lokale forhandlinger med virkning fra 1. juli.

  • Med virkning fra 1. mai gis det et generelt tillegg på 0,5 % på hovedlønnstabellen.
  • Det avsettes 0,1 % pr 1. mai til økonomiske endringer av fellesbestemmelsene (kvelds- og nattillegg mv)

(Kilde: NITO)

Akademikerne, med NITO i ryggen, vil at den økonomiske rammen skal fastsettes sentralt, men at tillitsvalgte lokalt skal forhandle med sjefen om fordelingen.

 Statens vegvesen er en ingeniørtung etat, og har helt andre utfordringer enn for eksempel Nav. Den lokale arbeidsgiver kan i større grad se behov og prioriteringer, sier Tyldum.

Hun mener at etatene og staten selv ønsker større råderett over lønnsmidlene. Det bekrefter den ferske personaldirektøren i staten, Gisle Norheim.

– Staten vil at man skal kunne forhandle om en større pott lokalt og en mindre sentralt, sier Norheim til Dagsavisen.

Statsansatte ingeniører er lønnstapere

Fjorårets lønnstatistikk for NITO-medlemmene viser at statsansatte ingeniører har sakket akterut i lønsutviklingen. For femten år siden hadde kommuneingeniørene betraktelig lavere lønninger enn de statsansatte. I fjor fikk NITO-ingeniørene i staten 24.900 kroner mindre enn NITO-medlemmene i kommunen, som i snitt tjener 576.960 kroner i året.

Slik har lønningene utviklet seg siden 2003:

Lønnsutvikling

 I 2002 fikk NITO og Akademikerne gjennomslag for lokale forhandlinger i kommunen, og siden den gang har kommunene hatt lokale lønnsforhandlinger. Nå har kommunene passert staten og ligger godt over. Vi må se i samme retning, sier Tyldum.

Les også: Lønnsoppgjøret i kommunen i havn.

Lønnstillegget for de fleste NITO-medlemmene i staten var i fjor på 0,5 prosent. Men Tyldum understreker at det i realiteten var lavere.

På grunn av uenighet var ikke resultatet fra 2014 klart før i slutten av januar 2015. Dermed ble tillegg fra året før med i lønnsstatistikken. Når NITO-medlemmenes lønnstillegg ble regnet for 2015, ble tallene fra 2014 med i resultatet. Derfor er lønnstillegget på 0,5 prosent for høyt, forklarer Tyldum.

 Av friske penger til fordeling kan man regne at lønnstillegget var nede i 0,19 prosent.

Tone Rønoldtangen (Foto: LO)

LO sier tvert nei

LO, YS og UNIO valgte å bryte forhandlingene med staten. Partene blir innkalt til megling hos Riksmekleren senere i mai. En manglende meglingsløsning kan føre til streik blant medlemmene i LO, YS og UNIO.

 Vi mener at statens lønnssystem er fleksibelt og kan tilpasses til den situasjonen som vi til enhver tid ser. Grunnen til at vi ikke vil reformere systemet etter Akademikernes og statens ønske er at vi mener at alle statsansatte skal ha en lønnsutvikling. Med lokale forhandlinger risikerer vi at noen velger bort det generelle tillegget og at arbeidere blir stående uten et øre, sier Tone Rønoldtangen, leder i LO Stat.

Rønoldtangen tror ikke lokale lønnsforhandlinger er årsaken til at kommuneansatte ingeniører har dratt fra de statsansatte i lønnsutviklingen. Om ingeniørene i staten har sakket akterut, handler det, ifølge LO-toppen, om at det ikke har vært sentrale justeringsforhandlinger i staten de siste årene.

– Det er også viktig å huske på at en ingeniør ikke nødvendigvis er en ingeniør. Det har for eksempel vært gode tider i Rogaland, noe som speiles i lønnsutviklingen. Man må sammenligne epler og epler, ikke epler og pærer, legger hun til.