– Valget om å begynne på sivilingeniør var for meg ganske lett. Jeg har alltid vært realfagsorientert. Matte og naturfag var favorittene fra dag én, sier Ingrid Hjelmseth. (Foto: Ihne Pedersen)
– Valget om å begynne på sivilingeniør var for meg ganske lett. Jeg har alltid vært realfagsorientert. Matte og naturfag var favorittene fra dag én, sier Ingrid Hjelmseth. (Foto: Ihne Pedersen)

Voldsom rekkevidde

Norges landslagskeeper, sivilingeniør Ingrid Hjelmseth (35), pendler mellom to forskjellige jobbverdener.

Har du tips eller innspill til saken? Tips oss her.

Mens noen av lagvenninnene hennes på toppserie-laget Stabæk Kvinner lader opp til neste trening i horisontalen, finner Hjelmseth tilbake til seg selv i jobben som sivilingeniør for Veritas.

Enkelt yrkesvalg

Fotballeventyret begynte da Skjetten-jenta var 12 år gammel. Fram til da hadde hun drevet med alpint, men etter to sesonger uten snø valgte hun å slutte og begynne med fotball i stedet. Etter å ha vært fast keeper på damelaget til Skjetten i tre år, ble hun tilbudt keeperplass i troppen hos Trondheims-Ørn som 19-åring. Da var det opplagt hvilken retning det bar. Men Hjelmseth visste at det ikke ville bli godtatt at hun flyttet hjemmefra for å drive utelukkende med fotball, så hun måtte i løpet av kort tid finne et utdanningsløp å legitimere flytteplanene med. Da tok det ikke lang tid før sivilingeniørstudiet kom på banen.

– Valget om å begynne på sivilingeniør var for meg ganske lett. Jeg har alltid vært realfagsorientert. Matte og naturfag var favorittene fra dag én. Jeg er med på alt som er logisk, sier Hjelmseth.

Den selverklærte perfeksjonisten innså kjapt at hun ikke kunne være best både på banen og på skolebenken, til det var studiene altfor krevende. Men det var aldri et spørsmål om å gi seg.

Norges landslagskeeper, sivilingeniør Ingrid Hjelmseth (Foto: Ihne Pedersen)
Norges landslagskeeper, sivilingeniør Ingrid Hjelmseth (Foto: Ihne Pedersen)

– Når jeg begynner på noe, så fullfører jeg. Men jeg merket fort at jeg ikke kunne satse på å få toppkarakterer, da ville det blitt umulig for meg å kombinere fotballen og studiene. Etter hvert som jeg fant balansen så kjentes det innmari godt å ha et univers med helt andre rammer enn fotballen. Det var og er fortsatt veldig betryggende å ha den verdenen å falle tilbake på når livet på banen går trått. Jobben utenfor setter fotballen i perspektiv, sier hun.

Hel ved

De som kjenner Hjelmseth godt omtaler henne som hel ved, en kvinne som har slått rot i seg selv og som aldri viker unna hvis noe kjennes urettferdig. Hun er generelt ikke redd for å si fra om noen verdens ting og kan tenne på alle plugger hvis noen forsøker seg på hersketeknikker eller fremstiller henne feilaktig. Bortsett fra det er hun som stille sjø, med unntak av på fotballbanen, da. I fotballmiljøet går det gjetord om en spesiell dommerepisode.

– Det hender at engasjementet tar av. I akkurat den episoden du sikter til så var jeg veldig uenig med dommeren. Så uenig at jeg filleristet henne. Dagen etterpå ble episoden slått opp i lokalavisen, med overskriften «Hun tok kvelertak på meg». Den episoden resulterte i fem kampers karantene. Men selv om det blir varmt under topplokket noen ganger, så føler jeg ikke at den episoden er representativ for den jeg er på banen. Jeg klarer som regel å besinne meg.

Jeg er med på alt som er logisk.

Hjelmseth har alltid gitt klar beskjed om hva hun mener og hun har aldri hatt autoritetsfrykt. Bestefaren har vært hele tiden vært hennes store forbilde.

– Han var veldig opptatt av at man må kunne så mye at man kan klare seg på egen hånd. Han var også en forkjemper for at kvinner skulle komme seg opp og fram. Jeg tror nok jeg har mye derfra.

På banen er hun en bestemt, streng mammafigur som pirker på alt som kan bli bedre i kollektivet, samtidig som hun strekker seg langt for de små, viktige detaljene som utgjør forskjellen mellom tap og seier. Ingeniøren Hjelmseth er rundere i kantene, men heller ikke uten et visst sting.

– Jeg er en tydelig kollega som ikke er redd for å ta plass. Jeg vet ikke om jeg er så diplomatisk av meg, men jeg er rettferdig. Det skal ekstremt mye til for at det koker over.

– Heldigvis har jeg aldri opplevd hersketeknikker i jobbsammenheng og må si at jeg er veldig ydmyk og takknemlig overfor arbeidsgiveren min, som gir meg muligheten til å drive med to ting jeg elsker samtidig. Det er ikke alle som har muligheten til å realisere seg slik i hverdagen som jeg gjør, sier hun.

Alternativ hverdag

Den Hjelmsetske hverdagen er ikke helt som toppidrettsutøveres hverdager flest. Hun står opp i åtte-tiden, så drar hun av gårde til Olympiatoppen, hvor hun trener styrke og utholdenhet i halvannen time. Deretter bærer det direkte til sivilingeniørjobben hos Veritas. Der jobber Hjelmseth med softwareutvikling og interaksjonsdesign. En jobb hun aldri hadde sett for seg at hun skulle ende opp med, men som hun trives veldig godt i.

– I utgangspunktet er ikke jeg den opplagte kreative typen, jeg er mer en systemtype, så det er litt rart at jeg havnet der. Men da jeg først fikk muligheten til å prøve meg så tok det ikke lang tid før jeg ble bitt av basillen.

– Det er en jobb med stor variasjon og jeg lærer alltid noe nytt. Når den dagen kommer at jeg legger fotballskoene på hylla, har jeg et ønske om å ta noen kurs og lære mer innen interaksjonsdesign.

Sterk fra bunnen av

Jernviljen og det ekstreme konkurranseinstinktet har Hjelmseth hatt i seg hele tiden, og det stopper ikke på fotballbanen. Selv når hun aker i akebakken med tantebarna, må hun vinne. De kan fint lære seg det å tape i ung alder, mener hun.

Energien og lysten til å bli bedre er det som stadig driver meg fremover.

Men det gode utgangspunktet til tross; det fins også mennesker rundt Hjelmseth som har muliggjort den massive innsatsen hun har lagt ned i fotballen, som har latt henne fått utvikle seg i fullt firsprang.

– Familien min har alltid hatt troen på meg. Jeg har to brødre som ikke spiller fotball, så foreldrene mine måtte støtte ekstra godt opp om den ene ungen som ble fotballinteressert. Samtidig har jeg hatt så mange dyktige keepertrenere som har visst å satse på meg, utfordre meg og gjøre meg bedre over tid, sier hun.

Holder på begge verdener

Hjelmseths framtidsutsikter er i likhet med nåtiden delt i to.

– Jeg er altfor glad i å trene til at jeg kommer til å gi opp fotballen helt. Men jeg tror fotballivet kommer til å ta andre former. Når man har holdt på så lenge som meg så er det godt å se at kvinnefotballen begynner å få mer oppmerksomhet, det fortjener den virkelig, sier hun.

Hjelmseth tror størstedelen av hverdagen hennes i fremtiden vil være knyttet opp mot ingeniøryrket.

– Ingeniørhverdagen kommer til å ta opp mer tid når jeg legger opp som aktiv fotballspiller. Forhåpentligvis vil jeg grave dypere i faget mitt og se hva som befinner seg der.

– Jeg er også veldig glad i barn og ser ikke bort fra at jeg kommer til å trene barne- og ungdomslag etter hvert. Og så var det denne kjærligheten, da. Hvis jeg finner den, så kan det hende jeg skaffer meg barn på egen hånd også. Men det får tiden vise.

Til toppen