Forurensningen av drikkevannet på Askøy har gjort vannsikerhet til en aktuell politisk sak. Foto: Marit Hommedal/Scanpix
Forurensningen av drikkevannet på Askøy har gjort vannsikerhet til en aktuell politisk sak. Foto: Marit Hommedal/Scanpix

Etterlyser «vann- og avløpspolitikere» i lokalvalkampen

– Det er trist at det må en tragedie som saken på Askøy til for at sikkerhet rundt vann og avløp skal komme på den politiske dagsorden, sier leder for NITO Oppland.

Publisert   Sist oppdatert

– I kampen om oppmerksomheten burde politikerne som står på listene til ulike parti tørre å gå mot strømmen og i stedet for å bli en ren «helsepolitiker», også tørre å blir en «vann- og avløpspolitiker». Det er nok av saker å ta tak i, sier Glenn-Erik Wold, leder for NITO Oppland.

Glenn-Erik Wold, leder for NITO Oppland
Glenn-Erik Wold, leder for NITO Oppland

31. mars, før tragedien på Askøy, skrev han en kronikk i avisen GD der han løftet nettopp dette tema. Listene til året lokalvalg skulle leveres inn. Men han fikk ingen reaksjoner fra lokale politikere da kronikken sto på trykk.

– Kanskje kommer tema mer på dagsorden nå, men det er trist at det må en tragedie som saken på Askøy til for at sikkerhet rundt vann og avløp skal komme på den politiske dagsorden. At det er et kjempestort etterslep på rørsystemet i Norge har vært kjent i årevis, sier Wold.

Han håper lokalpolitikere landet tar tak i vann- og avløpssituasjonen i sin kommune før årets valg.

–I kampen om oppmerksomheten burde politikerne som står på listene til ulike parti tørre å gå mot strømmen og i stedet for å bli en ren «helsepolitiker», også tørre å blir en «vann- og avløpspolitiker».

Glenn-Erik Wold, leder for NITO Oppland

220 milliarder

Vannforurensingen på Askøy har fått mange til å bekymre seg over noe de før har tatt som en selvfølge, rent og trygt vann i springen. Er kontrollen god nok? Er reserveløsninger på plass? I Oslo risikerer 270.000 mennesker å miste vannet etter tre-fire timer hvis noe skulle skje, skriver Aftenposten.

Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) undersøkte nylig tilstanden på vannforsyningsanleggene i Norge og konstaterte at gjennomsnittskarakteren på vannforsyningsanleggene er 3, på en skala fra 1–5 hvor 5 er best (helt ny), og 2 innebærer at funksjonaliteten er truet.

Det er imidlertid store variasjoner mellom kommunene, og det totale vedlikeholdsetterslepet på forsyningsanleggene er estimert til 220 milliarder kroner.

Gjennomsnittsalder for vannforsyningsrørene er 32 år for de kommunale ledningene. Med dagens takt på utskiftning vil det at 150 år før dagens rør er skiftet.

Folkehelseminister krever vannkartlegging

– Jeg er utålmodig etter å få denne oversikten. Askøy bør være en vekker for alle kommuner som vet de ikke har alt på stell, sa Listhaug til VG.
– Jeg er utålmodig etter å få denne oversikten. Askøy bør være en vekker for alle kommuner som vet de ikke har alt på stell, sa Listhaug til VG.

Forrige uke sa Folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) at hun nå vil iverksette en landsomfattende kartlegging av drikkevannet i alle landets kommuner etter skandalen på Askøy.

– Jeg er utålmodig etter å få denne oversikten. Askøy bør være en vekker for alle kommuner som vet de ikke har alt på stell, sa Listhaug til VG.

Listhaug vil pålegge alle landets kommuner å rapportere om tilstand, vedlikeholdsplaner og investeringsbehov for vannverk og ledningsnett, og det er Mattilsynet som skal foreta kartleggingen.

– Vi vet at vedlikeholdsetterslepet er stort. Men innbyggerne har rett til å forvente trygt og godt vann. Når kommunen ikke leverer på kvalitet, kan følgene bli veldig alvorlige og tilliten til kommunen svekkes, sa hun.

Penger ikke mer kartlegging

Glenn-Erik Wold, er ikke imponert over Listhaugs kartlegging.

– Det er fint at ministeren vil ha oversikt, men etterslepet er kjent og jevnt over er mitt inntrykk at kommunen har god oversikt. Det er ikke mer kartlegging som er det store behovet, bedre vannsikkerhet handler om penger, sier han.

– Ppolitikerne kommunalt og nasjonalt må prioritere å bruke mer penger til oppgradering og vedlikehold av vann- og avløpsnettet, legger han til.

Han tror mange politikere vegrer seg for å ta i tema fordi vann og avløp er noe innbyggerne tar forgitt og forventer at skal være i orden.

– Å bytte ut gamle rør, eller ansette flere ingeniører i kommunen med fagkompetanse, koster penger. På grunn av selvkostprinsippet kommer regningen direkte tilbake til innbyggerne. Derfor er det nok en upopulær valgkampsak. Men saker som Askøy viser at dette er en veldig viktig sak å satse på. dersom trygt og rent vann skal fortsette å være en selvfølge, sier Wold.

Fakta om vannforsyningen i Norge

  • Ifølge Norsk Vann må det investeres hele 280 milliarder kroner i de kommunale vann- og avløpsanleggene fram til 2040 for å forsyne en voksende befolkning, innfri alle regelverkskrav og komme à jour med vedlikeholdsetterslepet på det omfattende ledningsnettet.
  • I 2014 fastslo Folkehelseinstituttet at arbeidet med utskifting og reparasjoner av dårlige vannledninger går så tregt at problemet med forurenset drikkevann høyst sannsynlig vil øke i årene framover. Ifølge Folkehelsemeldingen har utskiftingstakten de siste årene vært på 0,6 til 0,7 prosent for både drikkevanns- og avløpsledninger.
  • Det er kommunene som har ansvaret for vannforsyningen. Vannverkene drives etter selvkostprinsippet, det vil si at innbyggerne i kommunen må betale det det faktisk koster.
  • En gjennomsnittlig husstand i Norge betaler om lag 9.000 kroner for vann- og avløpstjenestene i året. Det tilsvarer 25 kroner døgnet.
  • 92 prosent av innbyggerne er fornøyde med vann- og avløpstjenestene.
  • Rundt én av fire er villige til å betale mer i vann- og avløpsgebyr, mens 30 prosent i liten grad er interessert i å betale mer.
  • I 2015 ble nye forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer vedtatt for alle vannregionene. Planene skal være gjennomført innen 2021.
  • I 2012 gjennomførte Mattilsynet et nasjonalt tilsyn med vannledningsnettet. Da ble det funnet avvik hos fire av fem vannverk. Den største utfordringen er at vannet distribueres gjennom til dels svært gamle rør.
  • I tillegg er lekkasjer et stort problem. I snitt går 30 prosent av vannet tapt på veien fra vannverk til forbruker. Ved ledningsbrudd er det fare for at vannet kan bli forurenset.

Kilder: NTB (Norsk Vann, Mattilsynet)