<b>Penger til alle: </b>Borgerlønn vil sikre alle en inntekt, men studentene er uenige om det er en god idé. Fra venstre: Philip Frogg Christiansen, Riccarda Schimanski, Vetle Åsen Brunner og Pavel Shramau. <i>Foto: Claude R. Olsen</i>
Penger til alle: Borgerlønn vil sikre alle en inntekt, men studentene er uenige om det er en god idé. Fra venstre: Philip Frogg Christiansen, Riccarda Schimanski, Vetle Åsen Brunner og Pavel Shramau. Foto: Claude R. Olsen

Er borgerlønn løsningen?

Når også de avanserte oppgavene blir automatisert, kan det bli færre jobber. Borgerlønn betyr sikker inntekt enten du jobber eller ikke.

Published   Updated

Med borgerlønn vil alle være sikret en viss inntekt og ha frihet til å gjøre det de brenner for. Flere land prøver nå hvordan borgerlønn vil slå ut.

Borgerlønn, eller på engelsk «universal basic income», er en inntekt alle får uten at det stilles krav om arbeid eller aktivitet, og uavhengig av inntekts- og formuesforhold.

Ideen er flere hundre år gammel, og har vært fremmet både av økonomer på høyresiden for å få fart på den økonomiske veksten og politikere på venstresiden for å utjevne forskjeller. Tradisjonelt har borgerlønn vært sett på som et middel til å løfte de fattigste ut av fattigdommen.

Kunstig intelligens og nye tilknytningsformer

Når diskusjonen nå har blusset opp igjen, skyldes det særlig to nye utviklingstrekk:

  1. Kunstig intelligens og roboter erstatter flere og flere oppgaver som til nå har krevd menneskelig innsikt. Alle bransjer blir påvirket av digitaliseringen.
  2. Nye tilknytningsformer der arbeidstagere tilbyr sine tjenester via digitale plattformer etablerer seg ved siden av det tradisjonelle arbeidsmarkedet med tydelige arbeidsgiver-arbeidstager-roller. De har ikke det samme sikkerhetsnettet som fast ansatte.

Ulike meninger

Disse endringene rammer ikke bare de med lav utdanning og monotone jobber, men også de med høyere utdanning. Borgerlønn vil gi de som blir arbeidsledige og de som jobber selvstendig en grunninntekt som gir anledning til å starte nye virksomhet eller utfolde seg på andre områder enn den vanlige jobben.

En som er begeistret for borgerlønn, er professor Ove Daniel Jakobsen ved Nord universitet. Han mener vi trenger å se mer på livskvalitet, og ikke bare økonomisk vekst.

Den liberale tankesmien Civita er skeptiske ut fra økonomiske begrunnelser, men åpen for å gjøre forsøk.

Teknologene og ingeniørenes organisasjoner, NITO og Tekna, er imot borgerlønn. De holder fast på arbeidslinjen og kompetanseutvikling av de ansatte.

Hvordan virker borgerlønn?

Borgerlønn er en inntekt til alle uten at det stilles noen betingelser. I motsetning til dagens velferdsytelser som er behovsprøvd, skal alle innbyggerne få utbetalt det samme beløpet. Pengene kan borgerne bruke til hva de vil, og de får dem uansett om de tjener en million eller ingenting.

Borgerlønnen skal være stor nok til at du kan leve av den uten å måtte jobbe. I Norge har det vært nevnt i størrelsesorden to ganger grunnbeløpet i Folketrygden eller 200.000 kroner i året. Det blir rundt 15.000 kroner i måneden.

Tankesmien Civita har beregnet at en borgerlønn på 200.000 kroner vil koste 800 milliarder kroner i året, dersom alle over 18 år skal få det, eller 680 milliarder kroner om den bare gis til dem mellom 18 og 67 år.

En måte å tenke borgerlønn på er at den er en negativ skatt. De med høyere inntekt betaler mer skatt, og de med lav eller ingen inntekter, mottar en ytelse på et nivå de kan leve av. Med en flat skattesats på 50.000 kroner vil en som tjener opptil 400.000 kroner ikke betale noe skatt, mens en som tjener 800.000 kroner vil betale 200.000 kroner i skatt (se tabell).

OECD har gjort beregninger på hvordan borgerlønn vil påvirke medlemslandenes økonomi og hvilket nivå den bør ligge på (Policy Brief May 2017). Dersom et land fjerner alle sosiale ytelser og fordeler den på en borgerlønn for alle, vil nivået på borgerlønnen ligge godt under fattigdomsgrensen. Dersom borgerlønnen skal være til å leve av må skatteinntektene økes ved for eksempel å fjerne skattefradrag.

<b>OECD sine beregninger:</b> De færreste vil få nok til å komme over fattigdomsgrensen, ifølge OECD. Nivået på sosiale ytelser som prosent av fattigdomsgrensen i ulike land. De blå søylene viser hvor mye hver person hadde fått dersom alle de sosiale ytelsene var fordelt likt på innbyggerne. De oransje prikkene viser hvor mye de som har krav på sosiale ytelser får. <i>Kilde: OECD</i>
OECD sine beregninger: De færreste vil få nok til å komme over fattigdomsgrensen, ifølge OECD. Nivået på sosiale ytelser som prosent av fattigdomsgrensen i ulike land. De blå søylene viser hvor mye hver person hadde fått dersom alle de sosiale ytelsene var fordelt likt på innbyggerne. De oransje prikkene viser hvor mye de som har krav på sosiale ytelser får. Kilde: OECD

Teknovisjonærene snakker opp borgerlønn

Noen av selskapene som driver utviklingen av kunstig intelligens fremover mot en fremtid der de vil erstatte avanserte jobber i mange sektorer, snakker om borgerlønn som en løsning for at alle skal ha noe å leve av.

Google-futuristen Ray Kurzweil har spådd at borgerlønn vil være vanlig etter 2030, omtrent samtidig som datamaskinene består Turing-testen, det vil si at du ikke vet om du snakker med et menneske eller en maskin.

Tesla- og SpaceX-gründeren Elon Musk ser det som sannsynlig at vi får en borgerlønn som følge av automatisering og robotisering.

Mer plass til kreatitivitet

Professor Ove Daniel Jakobsen ved Nord universitet ser borgerlønn som en god idé når det blir mindre arbeid fremover på grunn av teknologisk utvikling.

Ove Daniel Jakobsen. <i>Pressefoto: Nord universitet</i>
Ove Daniel Jakobsen. Pressefoto: Nord universitet

– Når du har en sikkerhet som borgerlønn i bakhånd, kan du bli mer kreativ og jobbe deltid eller heltid avhengig av hva du selv vil. Studier har vist at spådommen om at de som får borgerlønn legger seg ned på sofaen, ikke stemmer. Borgerlønn gir en trygghet som gjør at man tør å ta sjansen på å utforske og utvikle nye ting, sier han.

Når du har en sikkerhet som borgerlønn i bakhånd, kan du bli mer kreativ og jobbe deltid eller heltid avhengig av hva du selv vil. Studier har vist at spådommen om at de som får borgerlønn legger seg ned på sofaen, ikke stemmer.

Ove Daniel Jakobsen

Dersom vi i et fremtidig arbeidsmarked får færre jobber blir spørsmålet om noen få skal arbeid veldig mye og andre være arbeidsledige eller om det finnes nye måter å fordele arbeidet på. Jakobsen mener kreativiteten blir større når alle har en grunnlønn og hver enkelt kan finne ut om han eller hun ønsker å bidra med 40 prosent arbeid, 60 prosent eller 100 prosent.

– Da vil automatisk arbeidet deles på flere. Og den kunstneriske biten som er et viktig element i det gode liv, vil blomstre. Det kan godt tenkes at utdanningssystemet i fremtiden også må utdanne folk i arbeidsledighet, det vil si finne mening med livet utover det å ha lønnsarbeid, sier Jakobsen.

Mange tester, men ikke på ordentlig

Flere land har prøvd og prøver ut borgerlønn for utvalgte grupper for å finne ut hvordan den påvirker innbyggerne. Men det er ingen som har prøvd ut borgerlønn i full skala. Kanskje med unntak av Alaska som hvert år bruker oljeinntektene til å betale det samme beløpet til hver innbygger. Beløpet ligger på rundt 2000 dollar i året.

Mathilde Fasting. <i>Pressefoto: Civita</i>
Mathilde Fasting. Pressefoto: Civita

Civita har gjort en gjennomgang av forsøkene verden rundt med borgerlønn.

– Borgerlønn er ikke innført i stor skala noe sted i verden, men flere land har gjennomført eller gjennomfører prøveforsøk. Det er store forskjeller i hvordan pilotene gjennomføres og hva som legges i begrepet borgerlønn eller garantert minsteinntekt. Hittil er det ingen som tester den egentlige borgerlønnen, det vil si at alle får samme ytelse uten betingelser, sier prosjektleder Mathilde Fasting i Civita som har skrevet et notat om borgerlønn.

Alle ser til Finland

<b>Finland:</b> Har lenge hatt over åtte prosent arbeidsledighet, startet 1. januar 2017 et forsøk med borgerlønn som fanget interesse over hele verden. 2000 arbeidsledige finner, mellom 28 og 58 år, ble trukket ut til å motta 560 euro hver måned i to år uavhengig av hva de gjorde. Forsøket løper ut 2018, og ledes av Kela, den finske varianten av Nav. Den høye arbeidsledigheten og mangel på mennesker i korttidsjobber gjør at borgerlønnpiloten spesielt skal se på incentiver for arbeidsdeltagelse. <b>Omstridt:</b> Resultatene evalueres i 2019 og resultatene publiseres først i 2020.

Forsøket har vært omstridt, både fordi den finske staten bruker mye penger på forsøket, men også fordi forsøket ikke handler om ekte borgerlønn, siden ytelsen bare gis til en begrenset gruppe arbeidsledige i et begrenset geografisk område. Den finske regjeringen har bestemt at forsøket ikke skal videreføres eller utvides etter 2018.
Finland: Har lenge hatt over åtte prosent arbeidsledighet, startet 1. januar 2017 et forsøk med borgerlønn som fanget interesse over hele verden. 2000 arbeidsledige finner, mellom 28 og 58 år, ble trukket ut til å motta 560 euro hver måned i to år uavhengig av hva de gjorde. Forsøket løper ut 2018, og ledes av Kela, den finske varianten av Nav. Den høye arbeidsledigheten og mangel på mennesker i korttidsjobber gjør at borgerlønnpiloten spesielt skal se på incentiver for arbeidsdeltagelse. Omstridt: Resultatene evalueres i 2019 og resultatene publiseres først i 2020. Forsøket har vært omstridt, både fordi den finske staten bruker mye penger på forsøket, men også fordi forsøket ikke handler om ekte borgerlønn, siden ytelsen bare gis til en begrenset gruppe arbeidsledige i et begrenset geografisk område. Den finske regjeringen har bestemt at forsøket ikke skal videreføres eller utvides etter 2018.
<b>Nederland:</b> Flere byer skal gjennomføre pilotforsøk med borgerlønn, men da vil det være krav om at den som mottar ytelsen må være arbeidssøkende eller delta i frivillig arbeid. I de ulike forsøkene blir deltagerne delt i ulike grupper som får ulik oppfølging og krav.
Nederland: Flere byer skal gjennomføre pilotforsøk med borgerlønn, men da vil det være krav om at den som mottar ytelsen må være arbeidssøkende eller delta i frivillig arbeid. I de ulike forsøkene blir deltagerne delt i ulike grupper som får ulik oppfølging og krav.
<b>Italia: </b>I byen Livorno ble borgerlønn testet ut i 2016. 100 personer fikk 500 euro (rundt 5000 kroner) hver måned i seks måneder. De måtte utføre sosialt arbeid som motytelse. Forsøket er videreført med 100 nye deltagere.
Italia: I byen Livorno ble borgerlønn testet ut i 2016. 100 personer fikk 500 euro (rundt 5000 kroner) hver måned i seks måneder. De måtte utføre sosialt arbeid som motytelse. Forsøket er videreført med 100 nye deltagere.
<b>Sveits: </b>I 2016 ble et forslag til borgerlønn lagt ut til folkeavstemning, men ble nedstemt (77 nei mot 23 prosent ja). Den foreslåtte månedlige ytelsen var 2500 sveitserfranc eller 20.000 kroner.
Sveits: I 2016 ble et forslag til borgerlønn lagt ut til folkeavstemning, men ble nedstemt (77 nei mot 23 prosent ja). Den foreslåtte månedlige ytelsen var 2500 sveitserfranc eller 20.000 kroner.
<b>Spania: </b>I prosjektet B-Mincome, som får finansiell støtte fra EU, testes ytelser for husholdninger, ikke individer. 1000 utvalgte husholdninger får en støtte som sikrer at den samlede husholdningsinntekten er over fattigdomsgrensen. De vil få avkorting om de er i lønnet arbeid.
Spania: I prosjektet B-Mincome, som får finansiell støtte fra EU, testes ytelser for husholdninger, ikke individer. 1000 utvalgte husholdninger får en støtte som sikrer at den samlede husholdningsinntekten er over fattigdomsgrensen. De vil få avkorting om de er i lønnet arbeid.
<b>Canada: </b>I delstaten Ontario tester de borgerlønn i flere byer og tettsteder. Borgerlønnen ligger på rundt 140.000 kroner i året, men blir avkortet dersom mottageren er i lønnet arbeid.
Canada: I delstaten Ontario tester de borgerlønn i flere byer og tettsteder. Borgerlønnen ligger på rundt 140.000 kroner i året, men blir avkortet dersom mottageren er i lønnet arbeid.
<b>USA: </b>Et privat initiativ fra selskapet Y Combination vil se på hvordan borgerlønn påvirker arbeidsdeltagelse og livskvalitet. Planen er at 1000 personer i California skal motta 1000 dollar i måneden i tre år uten motytelser eller behovsprøving.
USA: Et privat initiativ fra selskapet Y Combination vil se på hvordan borgerlønn påvirker arbeidsdeltagelse og livskvalitet. Planen er at 1000 personer i California skal motta 1000 dollar i måneden i tre år uten motytelser eller behovsprøving.






Ikke først og fremst i Norge

– I land som Norge og andre velfungerende stater, har borgerlønn begrensninger som gjør den vanskelig å innføre, i hvert fall på kort sikt, fordi det betyr en total omlegging av hvordan vi har organisert oss i velferdsstaten. Den er omfattende med veldig mange ytelser og den er i veldig stor grad skattefinansiert. Du jobber og betaler skatt, til gjengjeld har du et sikkerhetsnett om du skulle miste arbeidet, sier Fasting i Civita.

– Det nyttige med debatten om borgerlønn er at den kan føre til standardisering og harmonisering av velferdsytelser og samle ting i minsteytelser uavhengig av årsaken til at du ikke har inntekter. Det bra med borgerlønnen er at den ikke skiller på om du er syk, mangler arbeid eller hva du gjør, sier hun.

I land som Norge og andre velfungerende stater, har borgerlønn begrensninger som gjør den vanskelig å innføre, i hvert fall på kort sikt, fordi det betyr en total omlegging av hvordan vi har organisert oss i velferdsstaten.

Mathilde Fasting

Hun minner om at Norge har allerede mange ytelser der tanken er den samme som i borgerlønn.

– Vi har en gratis tjenester i dag som barnehage, skole, høyere utdanning og helse- og omsorgstjenester uavhengig av om foreldrene er i jobb eller ikke, sier hun.

Livskvalitets-samfunnet

Jakobsen setter borgerlønn inn i et større perspektiv enn den økonomiske, den vil påvirke hele samfunnsutviklingen.

– Hvis vi tenker borgerlønn ut fra dagens vekstøkonomi, er det interessant ut fra liberalistenes syn på at borgerlønn fører til økt kjøpekraft og dermed økonomisk vekst. Jeg er mer opptatt av at borgerlønn i et fremtidssamfunn bidrar til det vi kaller livskvalitetssamfunnet. Har du en trygg forankring står du friere til å gjøre ting, sier han og legger til:

– Da vil kunstnerisk aktivitet blomstre opp som har drive i den retning, gjerne integrert med annen type økonomisk aktivitet. I det vi kaller øko-entreprenørskap og sosialt entreprenørskap spiller teknologi, økonom, kunst og kultur sammen. Det vil være interessant å finne ut om borgerlønn stimulerer til et sånt samspill, sier han.

Det vil også være mer økonomisk rasjonelt å gi borgerlønn enn å sette i gang med alle mulige kunstige arbeidsplasser som både er meningsløs og skadelige for miljøet.

– I et fremtidig livskvalitetssamfunn er vi positive til teknologisk utvikling, småskalautvikling der folk har større frihet enn i dag til å velge det de skal gjøre. Borgerlønn diskuteres i mange land, men jeg tror at hvis vi setter dette inn i en større sammenheng, blir ideen om borgerlønn mye mer forståelig og fornuftig enn hvis vi bare tenker at dette skal innføres i et system som er akkurat slik som det er nå, sier Jakobsen.

Han tror også at borgerlønn vil være et middel til å innfri FNs bærekraftsmål om å redusere fattigdommen i verden, ved å utjevne forskjellene mellom de som har for mye og de som har for lite.

– Fattigdom er fortsatt et fundamentalt problem i verden. FN har definert at det å utrydde fattigdom er definert som en av får tids største utfordringer. Da er borgerlønn et veldig viktig tiltak, sier Jakobsen.

Slik kan borgerlønn slå ut økonomisk:

<b>Ulike alternativer:</b> En prinsippskisse for Norge med et borgerlønnsnivå på 2 G, dvs. 200 000 kroner, kombinert med en inntektsskatteendring med en flat bruttoskatt på 50 prosent, og et alternativ med en flat bruttoskatt på 65 prosent.<i>

Kilde: Civita-notat nr. 38 2017</i>
Ulike alternativer: En prinsippskisse for Norge med et borgerlønnsnivå på 2 G, dvs. 200 000 kroner, kombinert med en inntektsskatteendring med en flat bruttoskatt på 50 prosent, og et alternativ med en flat bruttoskatt på 65 prosent. Kilde: Civita-notat nr. 38 2017

Fordeler og ulemper med borgerlønn

Borgerlønn er en periodisk pengeytelse som blir gitt alle individer uten forbehold, og uten krav til arbeid eller andre motytelser.

For:

• Borgerlønn er en mindre inngripen i privatlivet enn tradisjonelle, behovsprøvede velferdsordninger.

• Balansen mellom arbeid og fritid blir bedre når det økonomiske grunnlaget for å leve er sikret.

• Dersom en borgerlønn erstatter andre velferdsordninger som i dag behovsprøves og krever et stort byråkrati å administrere, vil en borgerlønn bety store besparelser.

• Dersom tryggheten ved å motta ytelsen fører til økt arbeidsdeltakelse, at flere satser på innovative prosjekter og skaper nye jobber, vil det være en gevinst for samfunnet.

Mot:

• Borgerlønn reduserer incentivene til å arbeide og bryter med kravet om at man må yte noe for å få noe, eller være i en situasjon der man er berettiget til å motta en ytelse fra velferdsordningene.

• En fullskala borgerlønn vil i et velutviklet velferdssamfunn med høyt skattenivå bli svært dyrt å innføre.

• Dess høyere ytelser, dess vanskeligere blir det å skattlegge dem som jobber, fordi skatteprosenten blir høy.

• Borgerlønn må – i hvert fall i rike land – måtte gå på bekostning av andre ytelser, sannsynligvis også ytelser i form av velferdstjenester.

Kilde: Civita