Fra venstre: Inge Gran, Adm. dir. SINTEF Energi, Marit Mazzetti, SINTEF, Kjell-Børge Freiberg, Olje- og energiminister, Johan Hustad, Direktør NTNU Energi og Alexandra Bech Gjørv, Konsernskjef SINTEF Foto: Pressebilde/NTB
Fra venstre: Inge Gran, Adm. dir. SINTEF Energi, Marit Mazzetti, SINTEF, Kjell-Børge Freiberg, Olje- og energiminister, Johan Hustad, Direktør NTNU Energi og Alexandra Bech Gjørv, Konsernskjef SINTEF Foto: Pressebilde/NTB

Åpnet forskningssenter som skal gjøre nors sokkel grønnere

Alle norske oljeoperatører er medlem av det nye froskningssenteret LowEmission, som åpnet i Trondheim 14. juni. De skal bidra til at norsk sokkel nærmer seg nullutslipp innen 2050.

Publisert   Sist oppdatert

– Jeg har jobbet med internasjonal miljøforskning i 25 år, og har aldri sett lignende interesse for et prosjekt, sier Marit Jagtøyen Mazzetti, som leder senteret i en pressemelding.

Industrielle partnere i LowEmission

  • ABB AS
  • Aibel AS
  • Aker Solutions ASA
  • Ansaldo Thomassen B.V.
  • Cognite AS
  • ConocoPhillips Skandinavia AS
  • CoorsTek Membrane Sciences AS
  • Curistec
  • Cybernetica AS
  • Equinor Energy AS
  • Huisman Norge AS
  • Kongsberg Digital AS
  • Kongstein AS
  • Lundin Norway AS
  • Microsoft Norge AS
  • Nedstack fuel cell technology BV
  • Onesubsea Processing AS
  • Reinertsen New Energy AS
  • Repsol Norge AS
  • Restone AS
  • Rystad Energy AS
  • Scanwell Technology AS
  • Seram Coatings AS
  • Siemens Industrial Turbomachinery AB
  • TechnipFMC
  • Vår Energi AS
  • Wintershall Norge AS

Andre tilknyttede partnere er

  • Carnegie Mellon University (USA)
  • TNO (The Netherlands)
  • OTGC (UK)
  • Lund University (Sweden)
  • Sandia NL (USA)
  • Wind Energy and Control Centre, University of Strathclyde (UK)
  • Technical University of Denmark (Denmark)
  • University of Cambridge (UK)
  • Cranfield University (UK)
  • Stanford University (USA)

KILDE: SINTEF

Senteret skal ledes fra SINTEF og NTNU, men også flere utenlandske forskningsorganisasjoner deltar som partnere i senteret.

- Landslag for lavutslippsteknologi

Fram mot 2050 skal senteret utvikle ny kunnskap og teknologi som skal redusere sokkelens klimagassutslipp ned mot null og med 40 prosent innen 2030. Olje- og energidepartementet, står for de offentlige bevilgningene til senteret, gjennom Forskningsrådet.

- Dette blir vårt nye landslag for lavutslippsteknologi i petroleumsindustrien. Jeg har store forventninger til arbeidet som nå starter, sa Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg under åpningen.

Han tror at nøkkelen til suksess ligger i kombinasjonen av høy vitenskapelig kvalitet og brukerpartnere fra industrien som er villig til å teste teknologien og ta den i bruk.

– Derfor er det gledelig at så mange fra industrien er interessert i å spille en aktiv rolle i dette senteret, sa Freiberg.

Departementet bevilger 120 millioner kroner til senteret. I tillegg vil oljeselskaper og leverandørbedrifter bidra med finansiering. Totalt har senteret en ramme på nær 350 millioner kroner, fordelt på åtte år.

En fjerdedel av norske utslipp

Petroleumsvirksomheten står for 28 prosent av de norske klimagassutslippene. Kutt i denne sektoren vil derfor ha stor betydning for de samlede norske utslippene.

Hoveddelen av av klimagassutslippene fra olje og gassnæringen er CO2 fra gassturbiner som produserer energi. Energien brukes til utvinning av olje og gass på plattformene, transport av gass i rørledninger og prosessering på land.

Økt effektivitet, kompakt energigjenvinning, og ny design av turbiner og forbrenningsteknologi med CO2-fritt drivstoff blir derfor viktige forskningsområder for sentretet.

Kostbar teknologiutvikling

I tillegg til forskning på elektrifisering, havvind og hydrogen skal senteret også undersøke redusert energiforbruk ved smart og optimalisert drift av reservoarer, noe som utgjør cirka halvparten av energibruken offshore, subsea installasjoner og brønner.

Senterleder Mazzetti mener det store engasjementet viser at offshorebransjen ønsker å ta ansvar og at de forstår hvilken betydning forskning og kunnskapsutvikling har i omstillingen til lavutslippssamfunnet og utvikling av fornybare energiløsninger som elektrifisering, havvind og hydrogen.

– Dette er kostbar teknologiutvikling og implementering som få andre industrier kan ta regninga for, sier hun.