Den tidligere statsministeren har sin faste plass i Stortingets kantine. <i>Foto: Frode Hansen/VG </i>
Den tidligere statsministeren har sin faste plass i Stortingets kantine. Foto: Frode Hansen/VG

- Det ville være ganske tankevekkende om Kina kommer langt foran USA i noe så moderne som miljøpolitikk

Kåre Willoch er en bekymret bestefar
som har sterk tro på teknologiutviklingen.

Published
<b>Ser paralleller: </b>Kåre Willoch mener klimadebatten i dag bærer preg av hvordan enkelte karakterer i Henrik Ibsens verk "En folkefiende" valgte å se bort fra vitenskapens advarsler.<br>Illustrasjonsfoto: Pixabay
Ser paralleller: Kåre Willoch mener klimadebatten i dag bærer preg av hvordan enkelte karakterer i Henrik Ibsens verk "En folkefiende" valgte å se bort fra vitenskapens advarsler.
Illustrasjonsfoto: Pixabay

Kåre Willoch ønsker ikke gjentagelser av gamle feil. Han ser parallellene mellom klimadebatten i vår tid og «En folkefiende» av Henrik Ibsen. Dr. Stockmann avdekker miljøproblemer i byens sunnhetsanstalt, men hans svigerfar Morten Kiil mener det var trygt å se bort fra vitenskapens advarsler, så lenge man ikke kunne se uhumskhetene i vannet.

Dersom du mot formodning ikke vet hvem Willoch er, så har mannen som gjerne presenteres som «en av samfunnsdebattens mest reflekterte aktører» et nøkternt svar. Han sier hva han heter (Kåre Isaachsen Willoch) og når han er født (1928), slik normal skikk og bruk er. Han synes ikke det er hans oppdrag å trekke frem høydepunktene fra sin innholdsrike karriere fra politikk og samfunnsliv.

- For tiden er jeg pensjonist. Passelig travel, men jeg forsøker å dempe ned etter mine siste møter med helsevesenet, sier Willoch.

- Gradvis påvirke miljøproblemer

Den tidligere statsministeren har sin faste plass i Stortingets kantine. Bordet lengst nede til venstre. Stolen plassert ved vinduet med utsikt både ut og utover i lokalet. Enkelte ganger har noen andre satt seg der, men stort sett er plassen ledig for Kåre Willoch. Han ber dessuten aldri noen om å flytte seg fra plassen. Da setter han seg heller et annet sted.

Willoch var regjeringens overhode fra 14. oktober 1981 til 9. mai 1986.

- Slik jeg husker det, var vi var opptatt av at politikken gradvis skulle innrettes slik at den motvirket miljøproblemer.

- Feil å tie

Interessen for politikk og samfunnsengasjementet våknet i ung alder.

- I mitt barndomshjem fulgte mine foreldre ikke den gamle parole om at barn skal tie i forsamlinger. Min farmor skrev en bok om barneoppdragelse, der hun var meget imot at barn skulle tie i forsamlinger, isteden skulle de være til stede og lære av de voksnes engasjement. Det fulgte min mor og far, sier han og legger til:

- Både i fars og mors omgangskrets var det mange som var veldig interessert i samfunnsspørsmål. Interessen for politikk var adskillig høyere etter krigen. Min generasjon har sett de mest dramatiske utslag av politikk, nemlig andre verdenskrig.

Innholdsrik karriere

90-åringen er vokst opp på Ullern og studerte sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo, og ble uteksaminert som cand. oecon. i 1953. Han har arbeidet i både Norges Rederiforbund og Norges Industriforbund. I 1952 til 1959 representerte han Høyre i Oslos bystyre, og i 1954 kom han inn som varamedlem på Stortinget. Fra 1957 var han fast medlem, blant annet i finanskomiteen, og både i 1963 og i perioden 1965 til 1970 var Willoch sjef for Handels- og skipsfartsdepartementet.

I årene 1963 til 1965 var han Høyres generalsekretær, før han i 1970 ble valgt til partiets formann. Etter valgserien i 1981 kunne Willoch danne den første rene høyreregjeringen siden 1928. Fra 1983 omfattet regjeringen også statsråder fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Da flertallet glapp i 1985 fikk Willoch-regjeringen støtte fra Fremskrittspartiet, som lovet å støtte regjeringen hvis statsministeren stilte kabinettspørsmål.

Ville heve bensinavgiften

Oljeprisen falt kraftig i 1986 og regjeringen til Willoch la frem et forslag på innstrammingstiltak, et av forslagene var høyere bensinavgift. Statsministeren stilte kabinettspørsmål om innstrammingstiltakene, fikk stortingsflertallet mot seg og overlot regjeringsmakten til Gro Harlem Brundtland (Ap). Men som Willoch sier, gjennomførte Brundtland-regjeringen raskt alle de tiltak som de hadde stemt imot.

- Jeg minnes at den regjeringen jeg hadde ære og glede av å lede, ble felt på våre grundige tiltak for å unngå økonomisk krise. Blant disse var et forslag om å heve bensinavgiften, fordi man ellers ville få lavere bensinpris. Det var ikke naturlig at vi skulle øke levestandard og forbruk når Norges inntekter gikk drastisk ned og gjelden til utlandet var veldig stor, sier Willoch og fortsetter:

- Det er all mulig grunn til å tro at bensin- og dieselpriser, spesielt på lengre sikt påvirker bilfabrikantenes innsats for mer økonomiske biler, sier Kåre Willoch.<br>Illustrasjonsfoto: Pixabay
- Det er all mulig grunn til å tro at bensin- og dieselpriser, spesielt på lengre sikt påvirker bilfabrikantenes innsats for mer økonomiske biler, sier Kåre Willoch.
Illustrasjonsfoto: Pixabay

- Men dette var også et miljøtiltak. Det er all mulig grunn til å tro at bensin- og dieselpriser, spesielt på lengre sikt påvirker bilfabrikantenes innsats for mer økonomiske biler. Det er liten tvil om at det at drivstoff gradvis har blitt dyrere har påvirket produsentene. Nu foregår det en forbløffende rask utvikling i retning av forurensningsfri transport. Det er et eksempel på at miljøbevegelsen hadde rett i sin tankegang.

Da Willoch i 1989 ble fylkesmann i Oslo og Akershus, forlot han Stortinget etter mer enn 30 år. Han har i tillegg sittet som formann i International Democratic Union, vært direktør ved Fridtjof Nansens Institutt og styreformann i NRK.

- Det beste med å være statsminister er at man kommer over i en situasjon hvor man har vært det. Det er voldsomt interessant, meget strevsomt og veldig lærerikt, sier Willoch.

Synes det går sakte

- Er du optimist eller pessimist på klodens vegne?

- Jeg synes nok det går tregt, men den veldig sterke teknologiske utviklingen gir grunnlag for optimisme. Teknologi gir mulighet til å løse problemene, uten slike sosiale og økonomiske skadevirkninger som man kunne frykte, sier Willoch.

- Et annet oppløftende tegn er den veldige interesse for slike spørsmål i Asia, det bor mange mennesker der, for å si det forsiktig. Asia er en viktig del av verdensøkonomien. Det alene vil bety meget, legger han til og trekker frem Kina som et begynnende foregangsland.

Mener vi har undervurdert Kina

- Kina er veldig interessant. Den vestlige verden har nok lenge undervurdert Kina. Det kineserne gjør slår ut i verdensøkonomien, og sannsynligvis i en bedre miljøpolitikk, sier Willoch og legger til:

<b>Størst i Kina:</b> Shanghai er Kinas største by, og har vært en viktig handels- og industriby siden 1842, ifølge snl.no<br>Illustrasjonsfoto: Pixabay
Størst i Kina: Shanghai er Kinas største by, og har vært en viktig handels- og industriby siden 1842, ifølge snl.no
Illustrasjonsfoto: Pixabay

- Det ville være en ganske tankevekkende om Kina kommer langt foran USA i noe så moderne som miljøpolitikk. Jeg har fulgt utviklingen i Kina med stor interesse.

- Uimotståelig trang til å gjenta fortidens feil

Både i pamfletten «En ny miljøpolitikk» fra 1996 og boken «Erfaringer for fremtiden» fra 2010 er Willoch opptatt av hvordan stabil velstand kan kombineres med bevaring av klodens miljø og bærekraft. Likevel er han varsom med å blande seg for mye inn i dagens politikk.

- Men Donald Trump er et skremmende eksempel på hvor sakte det gå med forståelsen for klimaendringer. Han er meget reaksjonær og har en uimotståelig trang til å gjenta fortidens feil.

- Må bli dyrere å forurense

Willoch mener dagens norske politikere tar klima- og miljøproblemene på alvor, men er samtidig tydelig på at Norge ikke har klart å bli et foregangsland på klima, miljø og bærekraft.

- De totale utslippstallene er ikke oppløftene. Og den nedgangen i utslipp som trengs, har vi knapt begynt på. Jeg håper vi begynner nå, sier han og fortsetter:

- Det er fullt mulig å få en mer miljøvennlig politikk. Heldigvis øker forståelsen for at det er nødvendig å gjøre mer. Det må bli dyrere å forurense, men jeg vil legge til at inntekten man får fra avgifter og annet som gjør det dyrere å forurense, må brukes til å gjøre det mer fordelaktig og rimelig å ikke forurense.

Det er hevet over tvil at vi kan stanse klimakatastrofen. Teknologien finnes allerede. Derfor er vi i situasjonen der «det er viljen som gjælder»

Kåre Willoch

- Kortsiktighet

- Tror du økonomiske hensyn av og til går foran miljøhensyn?

- Ja for mange gjør det nok det, men det bør ikke komme som en overraskelse at direktøren for et oljeselskap faller for fristelsen til å komme med argumenter som sier at det han gjør er miljøvennlig, sier Willoch og fortsetter:

- Mange mennesker setter sine personlige interesser høyt. Det kan være kortsiktig i den globale sammenheng, men ikke i sitt eget livs varighet, for det er så meget kortere.

Forkjemper for markedsøkonomien

Willoch mener bestemt at markedsøkonomien gir de beste mulighetene for en velfungerende klimapolitikk.

Jeg hadde den glede av å ha to Nobelprisvinnere i økonomi som lærere ved universitetet. De bidro ikke på noen som helst måte til denne vrangforestillingen om at økonomi er det viktigste og at det er det eneste som betyr noe, langt ifra.

Kåre Willoch

- Samfunnsøkonomi viser muligheter for å påvirke disse spørsmålene slik at de blir løst av teknologene. Sammenhengen mellom økonomi, tilbud og etterspørsel er påfallende sterk, og prismekanismer er veldig viktig for å påvirke handlingsmønster i næringslivet. Jeg kan ikke skjønne at det er en brems for miljøpolitikken, sier Willoch og fortsetter:

- Det er ingen samfunnsøkonom som har antydet at økonomisk vekst er det eneste som betyr noe. Deres fag er å vise de økonomiske sammenhengene og så må det suppleres med engasjement i andre sammenhenger. Jeg hadde den glede av å ha to Nobelprisvinnere i økonomi som lærere ved universitetet. De bidro ikke på noen som helst måte til denne vrangforestillingen om at økonomi er det viktigste og at det er det eneste som betyr noe, langt ifra.

- La staten bestemme

Willoch er oppriktig bekymret for at det kan bli for lite mat, dersom miljøvernet ikke blir bedre.

- Nedbyggingen av dyrkbar jord i Norge er problematisk. Avgjørelsen om å bygge på dyrkbart land bør ikke overlates til kommunene. For kommunene er det andre hensyn som vil veie tyngre, og deres økonomi vil ofte være tjent med å bygge ned dyrkbart land, mens samfunnshensyn på lenger sikt taler veldig sterkt imot. Derfor bør man ta kostnaden ved å bygge på annet land. På dette området mener jeg myndigheten til å avgjøre om det skal bygges på dyrkbart land eller ikke, skal være staten.

Bekymret bestefar, men teknologioptimist

Kåre Willoch er bekymret for kloden, men har tro på teknologiutviklingen. Han vil at stabil velstand kombineres med bærekraft. <br><i>Foto: Tore Meek/NTB scanpix </i>
Kåre Willoch er bekymret for kloden, men har tro på teknologiutviklingen. Han vil at stabil velstand kombineres med bærekraft.
Foto: Tore Meek/NTB scanpix

- Kjenner du deg igjen i beskrivelsen av at du er en bekymret bestefar som er opptatt av barnebarnas klode?

- Ja, men bekymringer er bare en del av sannheten.

Willoch tror på den teknologiske utviklingen. Han beskriver meget av det som skjer som «oppløftende».

Willoch tror på den teknologiske utviklingen. Han beskriver det som skjer som «oppløftende».

- Ingeniører og teknologer har en veldig viktig funksjon, både når det kommer til å stå for utvikling og sørge for at de som treffer økonomiske beslutninger blir kjent med mulighetene. Det er ingen tvil om at den teknologiske utviklingen de siste 10-20 årene har gitt veldig viktige, nye sjanser til å løse miljøproblemene, blant annet utviklingen på transportmidler, sier han og fortsetter:

- Den teknologiske utviklingen er veldig viktig, derfor må det være økonomiske motiver som sørger for at teknologien blir brukt best mulig.

- Tenker du at det er plass til flere ingeniører og teknologer i politikkutvikling?

- Ja, men jeg skal være svært forsiktig med å karakterisere ingeniører generelt, de er en svært sammensatt yrkesgruppe. Jeg må fastholde at når det gjelder å påvirke den generelle utvikling, så er selvfølgelig teknologi kolossalt viktig, men økonomi er også viktig. Disse to tingene må brukes sammen.

- Høy risiko for at vårt forbruk påvirker klima

- Hva er det viktigste vi kan gjøre for klima, miljø og bærekraftig utvikling?

- Begrense utslipp av gasser som, ifølge vitenskapen, påvirker klima på en uheldig måte. Det er for enkelt å svare ja eller nei på spørsmålet om vi tror mennesker påvirker klima eller ikke. Ingen kan benekte at det er høy risiko for at vårt forbruk påvirker klima og at skadene kan bli store. Derfor er det meningsløst å ikke fatte tiltak som begrenser det, sier Willoch og legger til:

- Jeg synes det er høyst kritikkverdig at noen ønsker at tiltak skal begrenses fordi det ikke er så sikkert dette her. Risikoen er så høy, at det ikke er tilbørlig å ta den risikoen og la utslippene fortsette.

- Vil vi nå målene satt i Parisavtalen?

- Jeg vil håpe det, men det er enda viktigere å sette regler for å begrense utslipp, enn mål for summen av begrensningen av utslipp. For det siste er det lettere å snakke seg bort ifra. Konkrete tiltak for å begrense utslipp er vanskeligere for de enkelte stater å snakke seg bort ifra.

Redd for den store klimakatastrofen

Den tidligere statsministeren ønsker seg mennesker med evnen til å avdekke humbug hos dem som vil lokke oss til å «gå utenom» tidenes store oppgaver, akkurat som Ibsen, og som samtidig er bjørnsonske ildsjeler som tvinger frem gjennomføringen av dem.

Ingeniører og teknologer har en veldig viktig funksjon, både når det kommer til å stå for utvikling og sørge for at de som treffer økonomiske beslutninger blir kjent med mulighetene.

Kåre Willoch

- Det er viktig at besteforeldregenerasjonen gjør sin plikt og medvirker til at våre barn og barnebarn ikke må leve i en atmosfære som inneholder så meget klimagasser at den store klimakatastrofen ikke lenger kan unngås, sier Willoch.

- Det er hevet over tvil at vi kan stanse klimakatastrofen. Teknologien finnes allerede. Derfor er vi i situasjonen der «det er viljen som gjælder». Hittil har den vært bedrøvelig mangelfull, legger han til.