– Situasjonen i Askøy kan ikke komme som julekvelden på kjærringa for noen og det er sannsynligvis bare flaks som gjør at det ikke har oppstått liknende situasjoner andre steder, sier Trond Markussen, president i NITO.
– Situasjonen i Askøy kan ikke komme som julekvelden på kjærringa for noen og det er sannsynligvis bare flaks som gjør at det ikke har oppstått liknende situasjoner andre steder, sier Trond Markussen, president i NITO.

NITO presidenten: Listhaugs vannkartlegging bærer litt for mye preg av «dagen derpå»

– Jeg hadde håpet på at Regjeringen ville sett behov for handling og kalt inn relevante kollegaer og parter til drøfting av situasjonen, sier NITO presidenten.

Publisert   Sist oppdatert

– Det er trist og svært alvorlig at det må så dramatiske situasjoner som Askøy-saken til for at tematikken rundt vann og avløp skal komme på dagsorden i rikspolitikken, sier Trond Markussen, president i NITO.

Han påpeker at Norsk vann, NITO, Rif og andre fagfolk lenge har advart mot at vann- og avløpssystemet i Norge har enorme oppgraderingsbehov.

– Vi er svært sårbare både for forurensing av vannet og ødeleggende lekkasjer. Situasjonen i Askøy kan ikke komme som julekvelden på kjærringa for noen og det er sannsynligvis bare flaks som gjør at det ikke har oppstått liknende situasjoner andre steder, sier Markussen.

Listhaug ber om kartlegging

Foto: Berit Roald/NTB Scanpix
Foto: Berit Roald/NTB Scanpix

Eldre- og folkehelseminister Sylvie Listhaug besøkte Askøy på mandag. Kommunen varslet på forhånd at de ville ta opp problemene med å finansiere utbedring av drikkevannsforsyningen med ministeren. Men Listhaug hadde ikke med noen pengeløfter i bagasjen. Derimot har hun bedt om en kartlegging av drikkevannssituasjonen i samtlige norske kommuner.

– I første omgang har vi bedt Mattilsynet kartlegge nødvendige og planlagte investeringer, særlig når det gjelder ledningsnettet, sier Listhaug til NTB.

Kostnader for utbedringer

Siden 2002 har planer om utbedring ligget på bordet i Askøy men saken er stadig blitt utsatt. I 2017 viste en rapport at utbedringen, med en prislapp på 3,8 milliarder kroner, ville føre til en tredobling av vann- og avløpsgebyret til over 30.000 kroner.

Årsaken er at vannforsyningen i Norge drives etter selvkostprinsippet, som betyr at innbyggerne må betale det drift og vedlikehold koster.

– Så må vi se hva som egentlig er situasjonen, og om det er noen grep vi kan ta. Utgangspunktet er selvkostprinsippet, men det er helt åpenbart at vi må jobbe langs flere spor, sier hun og peker på at utvikling av ny teknologi kan gi lavere investeringskostnader.

– Skuffet

Markussen er skuffet over at Regjeringen ikke går grundigere inn i vann- og avløpsproblematikken, når denne alvorlige saken har oppstått.

– Jeg synes ministerens kartlegging bærer litt for mye preg av «dagen derpå», altså et forsøk på å vise engasjement. Jeg hadde håpet på at Regjeringen ville sett på behov for handling og kalt inn relevante kollegaer og parter til drøfting av situasjonen, sier NITO presidenten.

– Øyeåpner

Vann- og avløpsproblematikk er et sjeldent tema å se i de fleste partiers valgprogram og NITO presidenten tror det er flere årsake til at tema skjelden tas opp av partiene.

– Noen partier har tematikken i sitt program, men det er få interesseorganisasjoner der ute som kjemper for bedre kvalitet i vann og avløpssystemet til en kommune. Det gjenspeiles nok også i hva velgerne er interessert i, om de ikke etterspør så blir det ikke så viktig å prioritere i partiprogrammene, sier Markussen.

Hva er din oppfordring til politikere ute i distriktene nå før høstens kommunevalg?

– Forhåpentligvis blir Askøy en øyeåpner for både befolkningen og kommunepolitikere rundt i landet. Vi har forståelse for at prioriteringer er vanskelige, og vann og avløp er «hemmelige tjenester» i kommunen, men nå må det prioriteres, og det i et langsiktig perspektiv, sier Markussen.

– Befolkningen blir mer fornøyd med bedre kollektivtrafikk, nye veier og en flunkende ny skole enn et nytt rør under bakken. Men nå har forhåpentligvis flere skjønt hvor viktig det er at systemene er oppgraderte, legger han til.

Mye å ta tak i lokalt

Vann og avløp er kommunenes eget ansvarsområde. Markussen mener det er flere konkrete problemstillinger lokalpolitikere kan ta tak i landet rundt, knyttet til vann og avløp.

– Kommunen må ha gode fagfolk i staben som kan drifte, vedlikeholde og overvåke systemene. De må bli bedre på å følge regelverket for sikring, for eksempel når det er utbygging, sprenging og likende nær anleggene. Og sist men ikke minst, det må sikres tverrpolitisk enighet om en langsiktig investeringsplan i den enkelte kommune som sikrer befolkningen rent vann og en trygg vannforsyning i framtida, sier han.