Første spadetak for landets største universitetsbygg

Etter at statsminister Erna Solberg fredag satte spaden i jorda på Blindern i Oslo, er byggingen av landets største forsknings- og undervisningsbygg igang.

Publisert   Sist oppdatert

– Forskning innen livsvitenskap bidrar til at vi får bedre behandling av kreftsykdommer, nevrologiske lidelser, demens og immunsykdommer – for bare å nevne noen eksempler. Når det nye bygget står ferdig, skrus satsingen på livsvitenskap opp flere hakk. Nybygget vil bli et nav for livsvitenskapsforskning både på Østlandet, nasjonalt og for internasjonalt forskningssamarbeid, sier statsminister Erna Solberg (H) i en pressemelding.

Når det nye bygget står ferdig, skrus satsingen på livsvitenskap opp flere hakk.

Erna Solberg

Bygget har en samlet kostnadsramme på 5,7 milliarder kroner. I tillegg kommer 1,1 milliarder til inventar og vitenskapelig utstyr av toppklasse. Til sammen innebærer det en investering på vel 6,8 milliarder kroner i kunnskap, forskning og innovasjon, heter det fra statsministerens kontor.

Fremmer omstilling

Det nye bygget var ett av to prioriterte byggeprosjekter i den første langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Bevilgningene til oppstart av byggingen ble vedtatt i fjor.

– Livsvitenskapsbygget skal fremme omstilling og vekst, og det vil huse det beste og mest moderne utstyret som kreves for å drive forskning i verdensklasse. Det skal bidra til å utvikle et ledende tverrfaglig fagmiljø for forskning, utdanning og innovasjon i livsvitenskap. Og det skal sikre Norge internasjonal konkurransekraft på dette feltet, sier forsknings- og høyere utdanningSSsminister Iselin Nybø (V) i pressemeldingen.

2.600 studenter og ansatte

Bygget er på 66.700 kvadratmeter. Det skal huse 1.600 studenter og 1.000 ansatte ved Universitetet i Oslo. I tillegg kommer næringsliv og andre samarbeidspartnere.

Beliggenheten i Gaustadbekkdalen legger til rette for et strategisk samarbeid med Oslo universitetssykehus, Forskningsparken og næringslivet i Oslo. Bygget skal stå ferdig i 2024.

Det er Statsbygg som er ansvarlig for prosjektet. Målet er at Livsvitenskapsbygget skal ha halvparten så stort klimagassutslipp som et standardbygg av samme størrelse. De skal også utnytte overskuddsenergi fra nabobygget. På taket skal en solcellepark produsere elektrisitet.