Neil Harbisson er en katalansk, britiskfødt samtidskunstner og kyborgaktivist, best kjent for å ha en antenne implantert i hodeskallen. Foto: Kai T. Dragland, NTNU
Neil Harbisson er en katalansk, britiskfødt samtidskunstner og kyborgaktivist, best kjent for å ha en antenne implantert i hodeskallen. Foto: Kai T. Dragland, NTNU

En sjette sans

Neil Harbisson og Moon Ribbas har operert inn teknologi i kroppen som gir dem nye sanser og kobler dem direkte til internett. De mener de er fremtiden, en kombinasjon av menneske og teknologi.

Publisert

c– Alle burde ha rett til å velge hvilke sanser de vil ha. Vi kan redesigne oss slev, bestemme hva slags art vi vil være, sier Neil Harbisson og ser ut over publikum under NTNUs The Big Challenge Science Festival i Trondheim.

Opp av hodet hans stikker en antenne. Den er operert inn i i hodeskallen og fanger opp frekvensen i farger og gjør dem om til vibrasjon. Ørene hans oppfatter vibrasjonen som ulike toner. Dermed kan han både kjenne og høre farge.

Vil bli teknologi

Farge var en helt ny dimensjon for Harrison, som er født totalt fargeblind.

– Jeg ville ikke endre synet mitt, men legge til en sans, som gjorde det mulig for meg å oppfatte farge.

Jeg ønsket å utvikle en ny kroppsdel. Målet var ikke å bruke teknologi, men å bli ny teknologi.

Neil Harbisson

Men han ville også mer, mer enn å kunne sanse det vi andre allerede oppfatter med øynene, for antennen kan også oppfatte infrarødt og ultrafiolett lys.

– Jeg ønsket å utvikle en ny kroppsdel. Målet var ikke å bruke teknologi, men å bli ny teknologi, å skape et sanseorgan som gjorde det mulig å føle fargene direkte i kroppen min, sier Harbisson.

Det tok to måneder før antennen og hjernen hans slo seg sammen etter operasjonen. I dag anser han antennen som en del av hans egen kropp. Han kan ikke merke forskjell på hvilke signaler som kommer fra antennen og hvilke som kommer fra organene i kroppen hans. Han kaller seg kyborg, en blanding av menneske og teknologi.

Foredraget på NTNU ble avbrutt tre ganger fordi Ribbas fikk signaler i føttene om at det var jordskjelv i Alaska og brøt ut i dans. – Jorden er koreografen, sa Harbisson. Foto: Kai T. Dragland, NTNU
Foredraget på NTNU ble avbrutt tre ganger fordi Ribbas fikk signaler i føttene om at det var jordskjelv i Alaska og brøt ut i dans. – Jorden er koreografen, sa Harbisson. Foto: Kai T. Dragland, NTNU

Koblet til internett

Sammen med barndomsvennen Moon Ribbas startet han en forening for å hjelpe andre å bli kyborg, beskytte kyborgeres rettigheter og fremme kyborg-kunst.

I tillegg til antennen, har Harbisson sensorer i føttene som gjør det mulig registrere jordens magnetfelt, slik enkelte dyrearter kan. Ribbas har sensorer i bena som er koblet til nettbaserte jordskjelvmålere. Dermed kan hun kjenne alle jordskjelv av en viss størrelse rundt omkring på kloden og på månen, mens de skjer.

Ribbas bruker sensorene i sin kunst, i musikk og dans. Jorden er koreograf og komponist, hun er musiker og danser som reagerer på signalene fra sensorene i føttene.

Kyborg

I en kyborg har implantert teknologi erstattet eller forbedret organiske komponenter. Disse teknologiske komponentene er koblet til biologien ved hjelp av tilbakekobling og metoder fra fagfeltet kybernetikk.

Hun har også brukt øredobber, som via en sensor i nakken gjør at hun kan sanse bevegelse og hastighet bak seg.

De mener dette er fremtiden, selvdesign.

Kybernetikk

  • Kybernetikk, tverrfaglig vitenskap som handler om å observere og beskrive hvordan tilstander i tekniske prosesser og levende vesener varierer med tiden og samvirker med hverandre, og ved hjelp av styring, påvirke slik at ønsket oppførsel oppnås.
  • Tilbakekobling er et sentralt begrep i kybernetikken og innebærer måling av en størrelse som skal styres.

– I århundrer har mennesket forandret planeten. Nå kan vi isteden forandre oss selv. Om alle kunne se i mørket ville vi for eksempel trenge mye mindre energi, fordi kunstig lys ville være overflødig.

Teknologisk åpenbaring

I en kyborg har innoperert teknologi erstattet eller forbedret organiske komponenter. Teknologien er koblet til biologien ved hjelp av tilbakekobling og metoder fra kybernetikk.

Det er ikke kunstig intelligens, for teknologien er ikke intelligent, den gir bare nye signaler til hjernen, som en ny sans, eller forsterkning av en eksisterende sans. Harrison og Ribbas mener de ikke lager noen kunstig virkelighet, men åpenbarer mer av det som er rundt oss for sansene.

– Før dro mennesket til månen, nå kommer månen til mennesket, sier Harrison, som eksempel.

For både hans fargeantenne og Ribbas fotsensorer er koblet til nettet via blåtann. Hans fargesans kan kobles opp mot NASAs romstasjon, hennes sensorer får inn signaler når det er seismisk aktivitet på månen.

Neil Harbisson er født totalt fargeblind (akromatopsi), som betyr at han bare oppfatter nyanser av gråtoner og ser verden i svarthvitt. Antennen har gjort det mulig for ham å oppfatte farge uten at han må memorisere eller spørre folk. Foto: Kai T. Dragland, NTNU
Neil Harbisson er født totalt fargeblind (akromatopsi), som betyr at han bare oppfatter nyanser av gråtoner og ser verden i svarthvitt. Antennen har gjort det mulig for ham å oppfatte farge uten at han må memorisere eller spørre folk. Foto: Kai T. Dragland, NTNU

Ble hacket

At antennen til Harrison er koblet til nettet, gjør også at han har gitt fem venner mulighet til å sende ham farger når de måtte ønske, som han opplever som lyd og vibrasjon umiddelbart. De kan sende det når som helst og skjer det når han sover, fargelegger det drømmene hans. Sender de gul begynner han å drømme om gule ting.

Ulempen er at nettet også kan hackes.

Neil Harbisson

  • Neil Harbisson er en katalansk, britisk født samtidskunstner og cyborgaktivist best kjent for å ha en antenne implantert i hodeskallen.
  • Antennen gjør det mulig for ham å oppleve synlige og usynlige farger via hørbare vibrasjoner i hodeskallen, inkludert infrarøde og ultrafiolette, samt motta farger direkte inn i hodet via internettforbindelse.
  • Harbisson identifiserer seg selv som en cyborg; han føler at han ikke er hundre prosent menneske, fordi han også er teknologi.
  • Hans kunstverk utforsker identitet, menneskelig oppfatning, sammenhengen mellom syn og lyd og bruken av kunstnerisk uttrykk via nye sanser.
  • I 2010 co-grunnla han Cyborg Foundation sammen med Moon Ribas, en internasjonal organisasjon som har som mål å hjelpe mennesker til å bli cyborgs, forsvare cyborg-rettigheter og fremme cyborg kunst.
  • I 2017 grunnla han Transpecies Society, en forening som gir stemme til mennesker med ikke-menneskelige identiteter, forsvarer friheten til selvdesign og gir skapelsen av nye sanser og nye organer i samfunnet.
  • KILDE: cyborgarts.com

Det har skjedd en gang. Harrison opplevde det som noe fint, men både han og Ribbas jobber for å få innført lover som skal beskytte folk som dem, personer med teknologi og internett operert inn i kroppen.

– Det burde være lover som beskytter alle oss som bruker internett som sans, sier Harrison.

Avslag fra etnisk nemnd

Å operere inn teknologi på denne måten er etisk omstridt. Harrison prøvde ut antenneteknologien med hodetelefoner først, men da han ønsket å operere teknologien inn i hodet, oppsto det problemer. Ingen sykehus ville utføre operasjonen.

Saken måtte behandles i en etisk nemnd. De avslo søknaden. De mente det var uetisk å operere inn teknologi som ikke bare hjalp ham med hans handikap, men som faktisk gav ham helt nye sanser.

Harrison fant likevel en kirurg som var villig til å sette inn antennen, om hans navn ble holdt helt anonymt.

Politiet rev kameraet av

Å være kyborg byr også på utfordringer i dagliglivet. Antennen har ikke bare endret hvordan Harbisson oppfatter verden, den påvirker også hvordan andre ser på ham.

Å komme gjennom kontrollen på flyplasser kan ofte være en utfordring. Å få nytt pass var også komplisert. Men også i dagliglivet kan det være en utfordring å ha antenne, folk på gaten har ofte trodd at han filmer dem. Det er ikke alltid oppmerksomheten har vært positiv.

I 2012 krevde politiet at han stoppet å filme en demonstrasjon, forteller han til The Guardian. Harbisson svarte at han bare gikk rundt med sin normale antenne. Politiet dro kameraet av antennen og han sto igjen med ledningene slengende.

– Det er den verste dagen i mitt liv, sier han til avisen.

Grunnforskning

Det finnes flere forskergrupper som jobber med hjerneimplantater, implantater som for eksempel kan øke minnet eller gjøre det mulig å kommunisere fra hjerne til hjerne via internett. Det finnes mennesker som har operert inn sensorer som gjør at de kan kjenne lufttrykk eller luftkvalitet, eller kjenne WiFi-stråling. Men det finnes få personer som er kyborgere i dag.

– Det er et tonn med forskning på dette, men det er grunnforskning og det tar lang tid, sier framtidsforsker Amy Webb til NRK.

Hun mener det viktige ikke er hvor langt fram i tid denne teknologien kan bli tilgjengelig for vanlige mennesker, men hva en slik teknologi kan gjøre med oss og samfunnet.

Både Harbisson og Ribbas er kunstnere og aktivister. De bruker sine nye sanser i kunsten. FOTO: Kai T. Dragland, NTNU
Både Harbisson og Ribbas er kunstnere og aktivister. De bruker sine nye sanser i kunsten. FOTO: Kai T. Dragland, NTNU

– Vi bør spørre hvordan dette vil påvirke måten vi lever på? Hva tenker vi om etikken? Hvordan kan det gå forferdelig galt og hvordan kan det gå mye bedre enn vi hadde regnet med? sier Webb.

Sjelden art

Selv sier Harbisson at han ikke kunne tenke seg å få elektroder koblet rett på hjernen.

– Du trenger ikke røre hjernen for å modifisere den. Ved å knytte en ny sans til de gamle sansene vil hjernen sakte akseptere det som en ny sans, sier han til NRK.

Hans neste prosjekt er å få operert inn en teknologi som gjør det mulig for ham å kjenne tiden fysisk. Slik vil han teste om Einsteins relativitetsteori kan fungere i praksis. Han vil ikke forandre tiden, men sin egen oppfattelse av den, skape en illusjon.

– Vi kan lage optiske illusjoner for øyet. Om man har en tidssans, skulle man kunne gjøre det samme med tiden, lage en tidsillusjon, sier Harbisson.