Illustrasjon: Nico Wahl
Illustrasjon: Nico Wahl

Det profesjonelle målet

Hvor går grensen for hva vi sier på sosiale medier?

Published   Updated

Teksten ble første gang publisert i Refleks vinter/2014.

DILEMMA: Skal vi kunne blåse ut om arbeidsplassen vår på sosiale medier? Dumme kollegaer og håpløse arbeidsoppgaver? Og er grensene videre om ytringen foregår i en lukket gruppe? Og hva er egentlig for privat til å deles – barna, privatlivet eller lønna?

Hva er verst, at kollegene dine legger ut oppdateringer om det de gjør på fritida, eller at folk utenfor jobben får høre hva kollegene dine mener om lønn, omorganiseringer eller den nye lederen? Burde en ta et valg en gang for alle, om at én profil bare brukes til å holde kontakt med venner og familie, mens en annen er reservert jobbkontakter? Eller er det umulig å opprettholde et skille mellom det som har med jobb å gjøre og det som er privat?

Et mangfold av meninger

Etter å ha diskutert denne typen spørsmål med kursdeltakere over det ganske land, er det to ting jeg har festet meg ved: (1) Dette har folk klare meninger om, og (2) de er ikke enige. Noen er nøye på å holde jobb og fritid fra hverandre, andre argumenterer for at det er nytteløst – eller meningsløst. Mange synes det er hyggelig å følge med på hva kolleger gjør på fritida, andre vil helst ikke vite. Så er det heller ingen redaksjon som holder rede på oss eller sorterer de innleggene vi skriver i sosiale medier. Enhver fungerer som sin egen redaktør. Det betyr at vi får et mangfold uten like, der folk deler og leser det de selv ønsker. Du er fri til å legge ut det som kjennes riktig for deg, og jeg er fri til å gjøre det samme. Så hva kjennes riktig for deg? Ja, her finnes det kanskje ett svar for hver person som uttaler seg.

Antikkens forståelse

Hadde du spurt Sokrates, Platon eller Aristoteles om dette, hadde de sannsynligvis ristet på hodet. I antikken fantes det ikke noe «riktig for meg og riktig for deg», men en forestilling om at noe er riktig for mennesket fordi det er et menneske, altså et vesen med rasjonelle evner. Her er det radikal forskjell mellom før og nå; mens vi i dag spør hva som kjennes riktig for deg som individ, var de antikke tenkerne opptatt av å bestemme hva som er riktig for deg som menneske, på generelt grunnlag. Det låter kanskje håpløst gammeldags, at en skal forsøke å finne ut hva som er riktig for folk uten engang å spørre dem, men før vi forkaster tanken helt, la oss se om dette også kan bety noe for oss i dag.

Til grunn for denne oppfatningen lå tanken om at alle ting har et potensial som det gjelder å realisere. Hvilket potensial en har bestemmes ikke ut fra personlige egenskaper, men ut fra tanken om at alle ting og alle vesen har et mål; en spire skal bli til en plante, en kattunge til en katt, og et menneske skal ta i bruk evnene sine med mål om å leve ut potensialet sitt som rasjonelt vesen.

Grenseoppganger i lys av rolle

Så hva har dette med å være i jobb og delta i sosiale medier å gjøre? Vel, når jeg spør kursdeltakerne mine om hvor grensen bør gå for hva en deler i sosiale medier, kommer svar som dette:

  • «Som leder bør jeg gå foran som et godt eksempel».
  • «Som fagperson bør jeg kunne ytre meg fritt om faglige spørsmål».
  • «Som ansatt i en kommersiell virksomhet bør jeg ta høyde for at kundene våre vil lese det jeg skriver».
  • «Som rådgivende ingeniør bør jeg ikke uttrykke meg for bastant».
  • «Som representant for en kunnskapsbedrift bør jeg bidra til å opplyse saken».

Vi tegner altså opp noen grenser ut fra de rollene vi har. Det handler ikke bare om hva som kjennes riktig for den enkelte, men om rolleforståelse. Rent juridisk har jeg som borger i dette landet rett til å si (nesten!) hva jeg vil i sosiale medier. Det gir likevel mening å stille spørsmål.

Er det i samsvar med:

  • det bedriften min står for?
  • den rollen jeg har?
  • de oppgavene jeg har ansvar for?

Et verktøy

Som ansatt i en virksomhet har vi alle et profesjonelt mål som vi er med på å realisere. Har vi dette målet klart for oss, kan det være til hjelp når vi lurer på hvor grensen bør gå i sosiale medier. Da er vi ikke lenger overgitt til «riktig for meg og riktig for deg», for vi har fått et verktøy for å finne ut hva som er klokt ut fra det profesjonelle ansvaret hver og en av oss har.