Illustrasjon: Nico Wahl
Illustrasjon: Nico Wahl

Etisk software

Ny teknologi gir nye muligheter og utfordringer både på godt og vondt. Hva gjør du om du blir satt til å gjøre noe som strider mot din overbevisning?

Published   Updated

Teksten ble første gang publisert i Refleks vår/2014.

DILEMMA: En IT-konsulent jobber i et selskap som har inngått en stor kontrakt om å utvikle software for et stort internasjonalt konsern. Oppdraget består av å bygge en stor portal rettet mot unge mennesker og inneholder nettsamfunn med netthandel og online gambling. IT-konsulenten synes pengespill er forkastelig og kjenner personer som har havnet i økonomisk uføre på grunn av spilleavhengighet, og ønsker ikke å være delaktig i utviklingen av slike systemer.

Online gambling er ulovlig i Norge, men softwaren som skal utvikles skal drives fra en utenlandsk server og vil derfor ikke omfattes av norske lover. Avtalen med konsernet er viktig for arbeidsgiver og det er fare for at han kan miste jobben dersom han ikke vil være med på prosjektet.

Konsulenten har valget mellom å være med på prosjektet eller å forsøke å komme seg unna. Hva bør konsulenten gjøre? Bør konsulenten gjøre jobben, eller la være? Begge deler er fullt ut lovlig, slik situasjonen er beskrevet her, men det forteller oss ikke annet enn at konsulenten ikke kan straffes for det valget han tar. Det sier ikke noe om hva konsulenten bør gjøre. La oss derfor se på de andre holdepunktene vi har.

Rett mot rett

Arbeidsgiveren har bedt konsulenten om å bidra til utviklingen av det nye systemet. Som arbeidstaker er det konsulentens jobb å gjøre som han får beskjed om. Det er bare det at han også har gode grunner til å si nei. For det første mener han at det er moralsk galt å utvikle systemer som kan føre til at unge mennesker får spillrelaterte problemer. For det andre mener han at selskapet løper en omdømmerisiko ved å begi seg inn på dette prosjektet. Men det er klart, det er også betydelige ulemper ved å si nei. Ved å nekte å bidra på prosjektet, tar konsulenten en stor personlig risiko. Det er kjent at han vil gå glipp av viktige faglige erfaringer og at han dermed kan stå i fare for å miste framtidige karrieremuligheter. Det kan også føre til at han mister jobben. Og skulle arbeidsgiveren bestemme seg for å si nei til oppdraget, vil selskapet gå glipp av en viktig kontrakt. Her er det altså riktig både å gjøre jobben og la være, og uansett hva konsulenten velger, blir noe galt. Han står med andre ord overfor et vaskeekte dilemma.

Et samvittighetsspørsmål

Nå er det ikke varsling konsulenten vurderer. Den situasjonen han befinner seg i ligner likevel på en varslers situasjon, i den forstand at det er konflikt mellom det arbeidsgiveren ber han om og det han selv mener at det er riktig å gjøre. Spørsmålet om hva som bør gjøres er derfor dypest sett et samvittighetsspørsmål for konsulenten. Han mener selv at det er galt å utvikle en løsning som kan føre til spillrelaterte problemer for unge mennesker. Kan han da leve med å ha bidratt under utviklingen av et sånt system?

Evnen til å doble

C. Fred Alford har skrevet ei bok om varsling Whistleblowers. Broken Lives and Organizational Power (2005). Boka er basert på samtaler med mennesker som har varslet, og ett av de funnene Alford gjør gjennom disse samtalene er følgende: Han oppdager at varslerne ikke er så gode til å doble.

Her lener Alford seg til et begrep som Robert Jay Lifton lanserte da han ville forklare hvordan leger som jobbet under Hitler kunne utsette jøder for eksperimenter som de visste var både smertefulle og helseskadelige. Mange av legene mente at det var galt å utføre disse eksperimentene. Når de nå likevel utførte dem og klarte å leve med det, var det fordi de holdt samvittighetskvalene borte fra arbeidet. De skapte en slags dobbel tilværelse, der samvittigheten levde i beste velgående ved siden av yrkesutøvelsen, uten at det var noen kontakt mellom de to.

Alle er vi til en viss grad i stand til å doble, og det kan være en styrke siden det tross alt er en del av det å være menneske å forholde seg til at virkeligheten ikke alltid lever opp til idealene våre. Det Alford mener er at varslerne typisk er dårligere til å doble enn andre mennesker. De strever mer enn andre med å håndtere situasjoner der det er konflikt mellom egen moralsk overbevisning og de oppgavene de blir satt til å gjøre. Det er altså ikke helt tilfeldig hvem som velger å varsle og hvem som lar være.

Siden konsulenten i dilemmaet står overfor et samvittighetsspørsmål, er det vanskelig å gi noe generelt råd. Dette er noe den enkelte må finne ut av selv, ved å stille spørsmålet: Kan jeg leve med å ha bidratt til dette prosjektet, eller mener jeg at prosjektet er så problematisk at jeg er villig til å ta konsekvensene ved å si nei til å gjøre jobben?

Sterkere sammen

Hvis konsulenten etter en sånn vurdering skulle bestemme seg for å si nei til arbeidsgiveren sin, er det én ting til å lære av å lese boka til Alford:

Hvis du vet at du setter karrieremuligheter eller jobben din på spill, sørg for å alliere deg med noen andre før du varsler eller sier nei til en jobboppgave. Alene er du ganske sårbar, men om dere er flere stiller dere sterkere. Og skulle dere ikke blir hørt eller tatt på alvor, er dere iallfall ikke alene om å måtte tåle konsekvensene.