Foto: Shutterstock
Foto: Shutterstock

Én streik og innfridde forventinger

Lønnsforhandlingene har så langt gått i tråd med forventningene, sier NITOs forhandlingsleder. I privat sektor har de nettopp begynt og forskjellene i resultat er store.

Publisert

De siste årene har prisveksten vært større enn anslagene i forkant av lønnsoppgjørene, noe som har gitt liten reallønnsvekst. En undersøkelse gjort av NITO viste at medlemmenes forventninger er store før årets oppgjør:

Frontfagmodellen

  • Lønnsoppgjøret i 2019 var et mellomoppgjør, der NHO forhandlet med LO/YS. Partene ble enige om en ramme på 3,2 prosent etter mekling helgen 30./31. mars.
  • Frontfagmodellen går ut på at norsk økonomi på lang sikt er avhengig av at lønnsveksten holdes innenfor de rammene konkurranseutsatt industri kan tåle.
  • Derfor bør denne industrien forhandle først og fastlegge rammene i tariffoppgjørene.
  • Selv om NITO forhandler lokalt i den enkelte bedrift i det private næringslivet, så støtter de modellen som et prinsipp.

Fire av ti forventer fire prosent eller mer i lønnsøkning, og hele tre av fire forventer minst tre prosent.

– Generelt tror vi ikke at vi når så høyt, men NITO Privat forventer en gjennomsnittlig lønnsvekst på 3,5 prosent, sier Knut Aarbakke, konstituert forhandlingssjef i NITO.

Han mener NITOs medlemer likevel har grunn til å være fornøyde med årets oppgjør.

– Hittil har oppgjørene gått i tråd med det vi forventet. På stat- og kommunenivå havnet vi omtrent på samme nivå som frontfagene i industrien. Men de lokale forhandlingene gjenstår. I Spekter er det en del som er ferdige med sine oppgjør, men det er også en del som gjenstår. Når det gjelder de private så er det de færreste som er ferdig med sine forhandlinger, sier Aarbakke.

Store forskjeller, hemmelige tall

NITO få avsluttede oppgjør i privat sektor, men blant dem som er blitt enige er det store variasjoner, forteller Aarbakke.

Knut Aarbakke, konstituert forhandlingsleder i NITO.
Knut Aarbakke, konstituert forhandlingsleder i NITO.

– De store forskjellene skyldes at den økonomiske situasjonene i bedriftene er svært ulik. Noen har svært god inntjening, andre ikke.

Kan du si noe om hvilke bransjer som kommer godt eller dårlig ut?

– Nei, det er for få oppgjør som er ferdige. Tallene for å kunne si noe om det er nok først klare til høsten, sier Aarbakke.

Han vil ikke gå ut med de konkrete tallene han har fått inn fra de private forhandlingene som er avsluttet.

– Om vi går ut med tallene vi har, så kan det legge føringer for andre som skal forhandle også arbeidsgiverne. Det ønsker vi ikke, sier Aarbakke.

Konfliktene

NITO har så lagt kun vært i streik i forhandlingene med Oslo kommune. Der er det ingen lønnsforhandlinger ute i virksomhetene og bydelene, alt avgjøres i rådhuset.

– Det vil vi ha en slutt på, sier Aarbakke.

NITO mener ordningen med rådhusoppgjør er utdatert, fordi et sentralstyrt lønnssystem ikke tar inn over seg den enkelte ansattes kompetanse og ansvar.

Etter to dager var streiken slutt.

– Det var en markeringsstreik for en slik systemendring kan først komme ved et hovedoppgjør, noe vi har neste år. Men det var viktig å markere vårt standpunkt, sier Aarbakke.

I de øvrige sentrale oppgjørene med stat og kommune ble det ikke streik, likevel var det klare konfliktpunkter.

– Særlig statsoppgjøret var utfordrende og vi meklet langt på overtid. Spørsmålet om ny AFP-ordning var spesielt vanskelig, sier Aarbakke.

Etterslep

Betegnelsen for manglende lønnsutvikling for grupper som i løpet av en tariffperiode ikke har hatt lønnsglidning, eller mindre lønnsglidning enn gjennomsnittet. Gjennom et eget tillegg kan de få jevnet ut forskjellen.

Vil satse på bioingeniørene

Bioingeniørene er en gruppe som har blitt hengende etter i lønnsveksten over flere år.

– Derfor satser vi spesielt på bioingeniørene i år. Det er viktig å begynne en prosess med å ta igjen noe av etterslepet. Det er krevende, men vi har utrolig dyktige tillitsvalgte, sier Aasrbakke.

Forhandlingene for bioingeniørene er fremdeles pågående og Aarbakke tror ikke resultatene kommer før i midten av juni og blir det konflikt kommer de kanskje ikke før over sommeren.

Veldig viktig for tilliten

At lønnsoppgjøret går godt er alfa og omega for en organisasjon som NITO, mener forhandlingssjefen.

– Om du spør folk hvorfor de er fagorganisert så er lønn og arbeidsvilkår det svaret som kommer aller hyppigst. Lønnsforhandlinger er kjernevirksomheten vår og viktig for at medlemmene skal ha tillit til oss.

– Derfor har vi også svært mye opplæring og kursing av våre tillitsvalgte før et oppgjør. Og vi bistår dem også under veis.

Tillitsvalgte får kurs i NITOS avtaler, det juridiske regelverket og trenes på forhandlingssituasjon.

– Å trene fysisk på å sitte i forhandlingssituasjon er veldig viktig, spesielt for de tillitsvalgte som ikke har gjort dette før. Arbeidsgiver kan være både utfordrende og uforutsigbar, sier Aarbakke.