Foto: Forsvaret
Foto: Forsvaret

– Må bruke enda mer på Forsvaret

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) mener at det nye innspillet fra Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) om ny langtidsplan for Forsvaret, viser at samfunnet må bruke enda mer penger på Forsvaret fremover.

Publisert   Sist oppdatert

– FFI peker på at vi har gjort mye riktig i dagens langtidsplan, og at vi beveger oss i riktig retning. Samtidig vet vi at utviklingen i trusselbildet gjør at vi må gjøre mer. Derfor har regjeringen vært tydelige på at vi må bruke enda mer penger på Forsvaret fremover, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i en pressemelding.

Innspill til ny langtidsplan

FFI leverte fredag sitt innspill til den nye langtidsplanen for Forsvaret, over mer enn 80 sider og ikke mindre enn 13 forfattere.

Forsvarsminister Frank-Bakke Jensen ønsker mer penger til Forsvaret.<br>Foto: Forsvarsdepartementet
Forsvarsminister Frank-Bakke Jensen ønsker mer penger til Forsvaret.
Foto: Forsvarsdepartementet

– Den sikkerhetspolitiske utviklingen gjør det nødvendig med en videre styrking av Forsvaret. Innspillet fra FFI skal bidra til at vi får et best mulig bilde av hvilke retninger og muligheter vi har for videreutviklingen av Forsvaret, sier forsvarsministeren.

– Den sikkerhetspolitiske utviklingen gjør det nødvendig med en videre styrking av Forsvaret. 

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

FFI ble i fjor høst bedt om å vurderer ulike konseptuelle retninger for videreutviklingen av Forsvaret. Instituttet ble bedt om å vurdere hvilke overordnede muligheter ulike valg kan gi. Formålet med arbeidet er ikke å presentere konkrete strukturalternativer, men å synliggjøre regjeringens muligheter for å videreutvikle Forsvaret. FFIs vurderinger vil være et viktig forskningsbasert innspill for det videre arbeidet med ny langtidsplan, heter det fra Forsvarsdepartementet.

God offentlig debatt

– Det er viktig med en god offentlig debatt om forsvarssektorens utvikling. Vi ba derfor FFI utarbeide en sluttrapport som kunne offentliggjøres, poengterer forsvarsministeren, som tidligere har fått kritikk for å være for tilbakeholden som statsråd. Han mener at FFI peker på at regjeringens førsteprioritet bør være å forsterke forsvaret basert på videreføring og styrking av gjeldende langtidsplan.

Forsvarssjefen er min nærmeste fagmilitære rådgiver og har en sentral rolle i arbeidet med langtidsplanen.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Den nye langtidsplanen for Forsvaret skal etter planen legges frem for Stortinget våren 2020.

Mål om enda bedre forsvar

– Målsettingen er å få et enda bedre forsvar. For å få til dette rådfører vi oss både med forskningsmiljøene, fagmilitær ekspertise og annen ekspertise. Forsvarssjefen er min nærmeste fagmilitære rådgiver og har en sentral rolle i arbeidet med langtidsplanen. Han vil få et konkret oppdrag i løpet av våren. Vi jobber nå med mandatet for dette oppdraget, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

500 milliarder ekstra

I følge Forsvarets egne hjemmesider har FFI når de har skrevet sitt innspill til ny langtidsplan, tatt utgangspunkt i at de årlige bevilgningene til militære formål økes opp mot to prosent av brutto nasjonalprodukt. Forsvaret skriver at rapporten anslår at dette vil gi inntil 500 milliarder kroner ekstra til Forsvaret fram mot 2037 sammenliknet med prognosene i nåværende langtidsplan.

Fire muligheter

Rapporten fra FFI viser fire muligheter for å styrke norsk sikkerhet. For hver av de fire retningene diskuterer rapporten hvilke oppgaver Forsvaret bør kunne greie å løse, og lister opp en rekke forslag til hvordan vi skal klare å løse disse oppgavene.

– Konseptene har alle sine styrker og svakheter, og kan kombineres på ulike måter, avhengig av hvilke politiske og militærfaglige prioriteringer vi ønsker eller blir nødt til å gjøre, sier FFI-direktør John-Mikal Størdal til Forsvarets hjemmesider.

1. Styrke samarbeidet med allierte

En svekkelse av Nato er en utfordring for norsk sikkerhet. Å styrke Norges bidrag til Nato og båndene til våre viktigste samarbeidspartnere vil motvirke denne usikkerheten. Dette konseptet innebærer også tiltak som gjør det lettere for våre allierte å komme til unnsetning. Noen konkrete forslag: Kjøpe tankfly, en ressurs forsvaret mangler i dag. Styrket mineforsvar. Anskaffe høytflyvende droner for bedre overvåking. Bedre luftvern. Økt andel vervede i Brigade nord slik at vi i større grad kan bidra i utenlandsoperasjoner.

2. Styrke den nasjonale evnen til krisehåndtering

Dagens trusselbilde inneholder en lang rekke tenkelige angrep utført av statlige eller ikke-statlige aktører. Dette utfordrer skillene mellom fred, krise og krig, og ansvarsfordelingen mellom militære og sivile myndigheter. Ved å forebygge og håndtere kriser bedre, minsker vi også risikoen for opptrapping. Rapporten forslår blant annet: Mottiltak mot droner. Styrke vernet mot kjemiske og biologiske angrep. Styrket kystvakt. Nytt etterretningsfartøy med alle typer sensorer. Norske mikrosatellitter for overvåking av skipstrafikk. Styrket heimevern. Ny luftmobil bataljon for Sør-Norge. Styrket cybersikkerhet.

3. Nekte en motstander å utnytte norsk territorium

Viser hvordan Norge kan håndtere den mest krevende militære utfordringen – et strategisk overfall. Målet er å avskrekke en motstander fra å angripe. Dersom avskrekking feiler, skal vi ha evne til å hindre en motstander fra å bruke norsk territorium til det de ønsker fram til vi får allierte forsterkninger og kan delta i et alliert motangrep. Dette krever at vi bruker ubemannede plattformer og sensorteknologi for å få god situasjonsforståelse og gode måldata. Dessuten må vi ha mulighet til å levere langtrekkende presisjonsild til å bekjempe motstanderens viktigste enheter. Noen eksempler på forslag fra rapporten: flere plattformer med langtrekkende våpen, bedre overvåking for å varsle om angrep, bedre luftvern og autonome systemer for minerydding.

Rapporten beskriver handlingsrommet regjeringen må bruke som grunnlag for arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen

4. Styrke evnen til å kontrollere norsk territorium i en krig

Dette konseptet viser hva som må til for å opprettholde territoriell kontroll også i Finnmark ved et angrep, og hvordan vi kan motta allierte forsterkninger i dette området. Noen forslag: Ny defensiv brigade plassert i Finnmark. Bedre overvåking og varsling gjennom nye ubåter, forsterket kystforsvar, droner, jegerenheter og spesialstyrker. Hindre fremmede styrker med sjøminer, mobile kystforsvarsbatterier, bedre luftvern og reaksjonsstyrker rundt strategisk viktige punkter. Styrket heimevern. Nye moderne helikoptre til hæren og spesialstyrkene.

– Dette er et godt stykke arbeid. Rapporten beskriver handlingsrommet regjeringen må bruke som grunnlag for arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen til Forsvarets egne hjemmesider.

Her kan du lese hele rapporten fra FFI.