Sammenlignet med lønnsmottakere har selvstendig næringsdrivende nesten ingen rettigheter. Illustrasjonsfoto: Pixabay.
Sammenlignet med lønnsmottakere har selvstendig næringsdrivende nesten ingen rettigheter. Illustrasjonsfoto: Pixabay.

Gründerens pro et contra

Skal man satse på å bli ansatt i et veletablert selskap eller en offentlig myndighet, eller satse på en gründertilværelse? For mange er ikke dette en problemstilling, men for gründeren er det en god del spørsmål man må stille seg før man hopper ut i det.

Published   Updated

Vi har stilt noen generelle spørsmål til medgründer Gudbrand Teigen i gründerselskapet KompAks AS. De har som forretningsidé å engasjere ingeniører til spennende undervisning i grunnskolen. Han driver gründerselskapet sammen med Anne Kathrine Linnebo.

Det må opplagt være en god del forskjeller på å være ingeniør ansatt i staten, i forhold til for eksempel å være gründer. Hva er fordelene og hva er ulempene, slik Gudbrand Teigen ser det? Jo, hans svar er at man åpenbart slipper å forholde seg til sjefer, og mulige rigide hierarkier. En gründers «mantra» er at man tar beslutningene selv og at man er «fri» og uavhengig.

Stort ansvar

Gudbrand Teigen er gründer i KompAks AS.
Gudbrand Teigen er gründer i KompAks AS.

Når det kommer til spørsmålet hva som kreves av en gründer, er han kategorisk. – Alt, og mener da at gründeren selv er fullt ut ansvarlig. – Spesielt er offentlig byråkrati nådeløst og oppleves som «maskinelt», sier Gudbrand Teigen til Ingeniørenes Stemme.

På spørsmål om hvordan man kan starte egen virksomhet, mener han at det er viktig å avgrense risikoen i satsingen. Det kan om nødvendig skje ved å etablere et aksjeselskap. – Man må dessuten sørge for å sette av nok tid til gründerarbeidet og komme raskt i kontakt med de første kundene sine, sier han til Ingeniørenes Stemme.

Nesten ingen rettigheter

En klar ulempe, slik han ser det, er at man som selvstendig næringsdrivende nesten ikke har noen rettigheter, i alle fall ikke om man sammenligner med det å være lønnsmottaker. Samtidig mener han at arbeidsmarkedet er i endring.

– Det kommer til å bli flere frilansere i framtidens arbeidsmarked. Etterhvert vil nok fast arbeid bli mest for «oldinger» og noen byråkrater, slik han oppfatter situasjonen i fremtiden.

Alle gründere så raskt som mulig selge det de tilbyr i markedet. Da blir spørsmålet hvilke teknikker han ser for seg å bruke for å selge bedre?

– Vårt marked er først og fremst offentlig skole i Norge. Vi har en finansieringsramme gjennom en FoU-avtale med Asker kommune som er forlenget fra ett til to år. Fra sommeren 2019 er vi avhengige av å selge våre tjenester, og i praksis vil det bety gjennom offentlige anbudskonkurranser.

Få kunden til å velge deg

Hva må dere gjøre for at potensielle kunder skal velger akkurat dere?

– Vårt mål er å bli lærernes foretrukne leverandør på området. Det er nøkkelen til å bli valgt som leverandør. Vår styrke er erfaring fra klasserommene og at vi har innsikt og kunnskap om hva som skal til for å få motiverte elever og best mulig læring, sier Gudbrand Teigen til Ingeniørens Stemme.

De to gründerne har bakgrunn som ingeniør og økonom, noe han mener er en god kombinasjon i forhold til de oppgavene som skal gjøres i selskapet deres. Sammen er de også oppmerksom på at de må skille seg fra konkurrentene.

– Vi skal skille oss ut ved å være til stede i felt med ekstra voksenressurser som vi kan sette inn i klasserommet for å bistå læreren. Vi skal øke kapasiteten i skolen og bringe inspirasjon fra yrkes- og næringslivet, sier Gudbrand Teigen i gründerselskapet KompAks AS.