Morten Fabricius Meyer i Nordisk jobstart mener unge ingeniører trenger hjelp til mer enn jobb.
Morten Fabricius Meyer i Nordisk jobstart mener unge ingeniører trenger hjelp til mer enn jobb.

Grenseløs jobb-hjelp

Flere nye tjenester skal hjelpe unge, nyutdannede ingeniører med å etablere seg i ny jobb i nytt land. – Det er store forskjeller mellom både kultur og arbeidsliv i Norden, ifølge Nordisk jobstart.

Publisert

Det er gode tider for ingeniører i arbeidsmarkedet, men det er langt fra alltid at jobben befinner seg på samme sted som søkeren. Noen finner ut at de må tenke grenseløst for å finne den beste jobben for inntekt og videre utvikling etter at en høyere utdannelse er gjennomført.

Ifølge Statistisk Sentralbyrås ledighetstall for desember 2018 faller bruttoledigheten mest for ingeniører, industriarbeidere og "ikt-fag". Bruttoledighet er summen av helt ledige og de som går på arbeidsmarkedstiltak.

Personer med yrkesbakgrunn fra ingeniør- og ikt-fag har hatt den største nedgangen i bruttoledigheten i prosent av arbeidsstyrken. For denne gruppen var bruttoledigheten nå på 1,7 prosent av arbeidsstyrken i desember mot 2,6 prosent i desember 2017, ifølge SSB.

Denne tendensen innebærer at arbeidsgivere har vansker med å tiltrekke seg nok søkere. Og tendensen gjelder ikke bare i Norge.

Henter fra Asia

Maj-Britt Hope Løvaas, som leder arbeidet med å formidle utleie av ingeniører fra Adecco-eide Ingeniør Compagniet AS sier at det er gode tider for ingeniører også i Sverige, et land som norske oljebransje under siste oljeboom fram til 2014 i stor grad hentet ingeniører fra.

– Vi kan ikke hente ingeniører fra Sverige. Der går det så det griner, så vi henter fra Asia og litt fra Storbritannia, sier hun.

EU-betalt etableringshjelp for unge

Selv om det er "søkers marked" for ingeniører, så er det jo ikke sikkert at den rette søkeren alltid finner den rette jobben. Det kan være mange grunner til dette. Det EU-finansierte prosjektet Nordisk jobstart fokuserer, foruten å finne selve jobbtilbudet, for eksempel på alt rundt en jobb som skal til for at en kandidat skal kunne trives og fungere i ny jobb på et nytt sted.

Tjenesten retter seg mot unge søkere fra Norden mellom 20 og 30 år som vil jobbe i et annet land.

Tanken er å gjøre mer enn bare å finne selve jobbtilbudet.

– Vi hjelper dem med å finne arbeidet via nettverket vårt. I Norge jobber vi med NAV og Manpower for å finne relevante stillinger. Når jobben er sikret hjelper vi med papirarbeid, personnummer, boklig og kanskje barnehage, fritid og kulturaktiviteter der det er aktuelt, sier, prosjektleder Morten Fabricius Meyer på telefon fra København.

Meyer viser til kulturforskjeller mellom de nordiske landene som årsaken til at det er behov for en tjeneste som Nordisk jobstart, og legger til at det også er betydelige forskjeller mellom arbeidsmarkedene i de forskjellige landene.

– I Norge går det spesielt bra nå og det er få som vil flytte. Men i Danmark har mange nyutdannede problemer med å skaffe jobb, sier Meyer, som legger til at danske arbeidsgivere stort sett unngår å ansette engelsktalende søkere.

Dette blir bekreftet av en nyudannet ingeniør vi snakket med i forbindelse med denne artikkelen. Han har delt bakgrunn fra Midt-Østen og Norge, men fikk inntrykk av at både navnet hans og det faktum at han ikke var dansk gjorde det vanskelig for ham å komme til intervju etter å ha søkt jobber i Danmark. I januar har han intervjuavtaler med flere arbeidsgivere i Sverige og med en rekrutterer i Norge.

Overoppfylte mål

Ved starten i 2016 var målet i følge Morten Fabricius Meyer at Nordisk jobstart skulle komme opp i 600 registrerte søkere og få plassert 150 i arbeid på to år. Per desember 2018 hadde tjenesten 2000 registrerte deltakere, og 1100 var i følge prosjektlederen i arbeid.

Den danske sykepleieren Laura Kofoed Lund jobbet en periode i Norge. Da hun fikk tilbudet om jobb i Trondheim kontaktet hun Nordisk jobstart for å få råd om arbeidsgiveren og andre praktiske spørsmål.

– De hjalp med mange praktiske ting og spørsmål jeg hadde i forhold til å være dansk og jobbe i Norge, ikke minst så jeg kunne takle ting som skatt, lønn og bankkonto, sier hun.

Satser mot kortere oppdrag

Den norske tjenesten engineer.it, tar for seg en helt annen utfordring, nemlig hvordan arbeidsgivere som bare skal ha utført enklere oppdrag av kortere varighet skal finne ingeniører til å utføre oppdragene.

Daglig leder Marius Selsø Håkonsen forteller at formidlingstjenesten firmaet driver relanseres i januar 2019, etter å ha vært gjennom en åpen beta-periode.

– Vi høstet verdifulle erfaringer og fikk mye god feedback, som vi nå bruker i videreutviklingen, sier han.

Selskapet har nå ca 600 ingeniører lagret i sin database.

Marius Selsø Håkonsen skal formidle ingeniøroppdrag via engineer.it
Marius Selsø Håkonsen skal formidle ingeniøroppdrag via engineer.it

Ifølge Håkonsen er en rekke nasjonaliteter representert, selv om de aller fleste bor i Norge. Tjenesten skal nå utvikles gradvis mot full digitalisering.

– Versjonen som lanseres over nyttår, kommer med manuell rekrutteringshjelp. Innen versjon to er klar skal løsningen være fulldigitalisert, slik at all funksjonalitet håndteres av plattformen, sier Håkonsen.

– Dere har allerede utviklet engineer.it i flere år. Hva er det som overbeviser dere om at det er verdt innsatsen?

Satser på endringshjelp

– Vi ser to store trender i verden. For det første er næringslivet utsatt for store og kraftige endringskrefter. Det gjelder både økonomiske konjunkturer og pådrivere som digitalisering. Vi tror automasjon, kunstig intelligens og big data vil bidra til at svingningene som påvirker bedriftene blir kraftigere og kommer oftere. Dessuten vokser frilansøkonomien.

– Men er det egentlig en fordel for arbeidstagerne at dere gjør det lettere for bedriftene å skalere raskt opp og ned?

– Frilansing vokser også fordi mange flere ønsker å jobbe friere. Idag jobber 1/3 av europeiske arbeidstagere, enten frilans eller deltid, sier Håkonsen.

Han medgir at den nordiske modellen er mer beskyttet mot veksten av den såkalte gig-økonomien.

– Vi ser veksten her også, selv om den ikke er like sterkt som ute i verden.

Håkonsen understreker at engineer.it ikke skal være et middel for å drive ned prisene på ingeniørtjenester.

– Vi vil at det skal være kvaliteten det konkurreres om. Derfor skal vi ha minimums-timesatser. Satsene er ikke tallfestet ennå. Det som imidlertid er klart er at de skal deles i tre.

Honorarnivå én skal gjelde for de med kort erfaring, for eksempel studenter som tar mindre oppdrag ved siden av studiene, nivå 2 er for søkere med noe erfaring og nivå 3 er for dem med lang bransjeerfaring.

Hull i markedet

Sam er en av engineer.its brukere. Da tjenesten var oppe i beta-modus fikk han i oppdrag å gjøre beregninger av konstruksjonen på noen hytter som skulle bygges på Sunnmøre.

Sam er nå i full jobb. Opprinnelig er han fra England, og ønsker ikke at vi publiserer etternavnet hans.

Da han etablerte profilen sin på engineer.it jobbet den britiske byggingeniøren fortsatt for seg selv.

De unge ansettes

Selv om uteleiebyråer av forskjellig type og størrelse lenge har spilt en viktig rolle på arbeidsmarkedet for ingeniører er alternativet for de unge, nyutdannede som regel fast jobb.

– Nyutdannede ingeniører håndterer bedriftene selv. De er det sjelden at vi leier ut, sier Ingeniør Compagniets Maj-Britt Hope Løvaas.

Når ingeniører leies ut skal de som regel ha erfaring nok til å gå rett inn i et prosjekt, mens unge skal utvikles, og det er en jobb bedriftene ifølge Løvaas tar selv.