<b>Koder for andre: </b>Ett av teamene er i full gang med å kode under Røde Kors sitt codeathon. <i>Foto: Helene Svendsen</i>
Koder for andre: Ett av teamene er i full gang med å kode under Røde Kors sitt codeathon. Foto: Helene Svendsen

Jobber dugnad med kode for å forhindre epidemier i Somaliland

Det er kun når sykdomsutbrudd oppdages tidlig at de kan stoppes fra å bli til store epidemier. Dessverre står nødhjelpsarbeidere ofte uten nødvendig informasjonen.

Published   Updated

– Vanligvis blir sykdomsutbrudd først oppdaget av helsearbeidere når pasienten blir lagt inn på et sykehus eller en klinikk. Dette skaper et stort hull i overvåkingssystemet, fordi altfor mange som blir syke ikke har tilgang på helsetilbud, sier Anine Kongelf og legger til:

– Ofte rekker et stort antall mennesker å bli smittet før noen i det hele tatt får snakket med en lege.

Overvåker helserisiko

Anine Kongelf i Norges Røde Kors.    <i>Foto: Helene Svendsen</i>
Anine Kongelf i Norges Røde Kors. Foto: Helene Svendsen

Kongelf er prosjektleder for Community Based Surveillance (CBS) i Norges Røde Kors. Ideen bak prosjektet CBS er å bruke opplysninger fra frivillige til å samle, analysere og tolke informasjon om helserisikoer i lokalsamfunnene.

Ved å overvåke trender kan man raskere identifisere og reagere på utbrudd av smittsomme sykdommer. Dette blir viktig fordi det kun er når sykdomsutbrudd oppdages tidlig at de kan stoppes fra å bli til store epidemier.

Dessverre står nødhjelpsarbeidere ofte uten informasjonen de trenger for å kunne kontrollere og bekjempe slike utbrudd på en effektiv måte. Spesielt er det et behov for bedre informasjon knyttet til sanntidsdata og å identifisere hvor det er størst behov for hjelp.

Alle gjorde så godt de kunne, men situasjonen var overveldende. Det måtte internasjonal støtte til før vi fikk situasjonen under kontroll.

Hassan Abdi Jama

Stort kolerautbrudd

Pilotimplementering av CBS-prosjektet har blant annet blitt gjennomført i Somaliland. Da området for halvannet år siden var preget av et stort kolerautbrudd, så Røde Kors et tydelig behov for å få lokalsamfunnene med på helseovervåkingen. For internasjonale nødhjelpsarbeidere er det vanskelig å holde oversikt over nomadiske folkegrupper som bor spredd over enorme områder.

<b>Desperate etter vann:</b> – Desperasjon førte til at alle drakk det første tilgjengelige vannet de kom over. Jeg så til og med folk drikke vann det lå dyrekadavre i, sier Hassan Adbi Jama fra Somalia Røde Kors. <i>Foto: Helene Svendsen</i>
Desperate etter vann: – Desperasjon førte til at alle drakk det første tilgjengelige vannet de kom over. Jeg så til og med folk drikke vann det lå dyrekadavre i, sier Hassan Adbi Jama fra Somalia Røde Kors. Foto: Helene Svendsen

Somaliland er en selverklært uavhengig republikk i Somalia. I 2016 startet et utbrudd av kolera i regionen, etter en lang periode med tørke.

Hassan Abdi Jama fra Somalia Røde Kors forteller om den krevende situasjonen.

– I de rurale områdene er man avhengige av regnvann. Menneskene som bor der gravde groper i bakken, som de dekket over med plast, for å samle så mye vann de kunne, sier Jama og fortsetter:

– Da regntiden endelig kom blandet alle vannkildene seg med hverandre, men etter tre sammenhengende år med tørke førte desperasjonen til at alle drakk det første tilgjengelige vannet de kom over. Jeg så til og med folk drikke vann det lå dyrekadavre i.

– Situasjonen var overveldende

Landsbyområdene i Somaliland er vanskelig å holde total oversikt over. Nomadiske småsamfunn er spredd utover enorme områder, og det er vanskelig for helsearbeidere å bosette seg i slike forhold.

– Etter kolerautbruddet forsøkte man å opprette behandlingssentre. Alle gjorde så godt de kunne, men situasjonen var overveldende. Det måtte internasjonal støtte til før vi fikk situasjonen under kontroll, sier Jama.

Nå gjenstår det å finne gode metoder og rutiner for å kunne forhindre at noe lignende skjer igjen. Den største utfordringen er mangelen på et fungerende rapporteringssystem, og at man ikke har noen oversikt over hvor mange sykdomstilfeller som oppstår per dag eller per uke.

Det er her CBS kommer inn i bildet.

<b>Ser etter løsninger: </b>Hvert av teamene brukte tid på å diskutere seg frem til de beste løsningene. <i>Foto: Helene Svendsen</i>
Ser etter løsninger: Hvert av teamene brukte tid på å diskutere seg frem til de beste løsningene. Foto: Helene Svendsen

Akutt diaré, meslinger og underernæring

For å unngå nye epidemier i området blir frivillige opplært i hvordan man skal rapportere om bestemte sykdomssymptomer. I utgangspunktet skal de se etter tre kategorier; akutt diaré, meslinger og underernæring.

De frivillige reiser fra landsby til landsby og fra dør til dør for å se etter faresignaler. Dersom de oppdager at noen har symptomer sender de en SMS med kodene som indikerer sykdom, kjønn og alder, slik at helsearbeidere kan undersøke situasjonen ytterligere.

Sender SMS for å varsle helsearbeidere

Hundrevis av lokale frivillige fra Røde Kors & Røde Halvmåne får opplæring i hvilke faktorer og symptomer de skal se etter, og hvordan de skal sende en enkel SMS-kode for å varsle om tegn på utbrudd.

Dataen fra SMSene kan deretter analyseres for å overvåke trender i regionen. Dersom det for eksempel blir varslet om flere tilfeller av akutt diaré i et område, kan dette være et tegn på utbrudd av kolera.

Selv i land med lav grad av infrastruktur er det mange som har tilgang på mobiltelefon. Derfor er SMS det beste alternativet for prosjektet, akkurat nå.

Kongelf understreker at man må være på utkikk etter nye muligheter for å gjøre prosjektet «fremtidssikkert».

– Etter hvert kan prosjektet kanskje videreføres til smarttelefoner, men foreløpig er det for få som har tilgang til elektrisitet og internett til at dette er hensiktsmessig.

Dugnad for å få på plass teknologien

<b>Fritt valg:</b> Deltagerne valgte selv team. <i>Foto: Helene Svendsen</i>
Fritt valg: Deltagerne valgte selv team. Foto: Helene Svendsen

For at CBS skal kunne implementeres på en god måte, er samarbeid med teknologibransjen nødvendig. Røde Kors bestemte seg for å be frivillige om å lage løsningene fordi begrensninger rundt lisenser på eksisterende tjenester gjør at disse ikke er globalt tilgjengelige.

I anledning Oslo Innovation Week arrangerte Norges Røde Kors sitt tredje Codeathon. I tre dager arbeidet frivillige utviklere med å lage det nye kildekodebaserte verktøyet som CBS baserer seg på.

Én av disse var Lisa Maurer fra Tyskland som fortiden jobber i Oslo som produktmanager, og det var hennes første Codeathon.

– Teamet jeg er en del av kalles Analytics. Vi jobber med å skape verktøy som gjør at Røde Kors kan se rapporter fra innsamlet data på en mer visuell måte, og håper å utvikle et verktøy som skal brukes til å dele rapporter om helserisikoer med myndighetene i landet, sier Maurer.

Lisa Maurer. <i>Foto: Helene Svendsen</i>
Lisa Maurer. Foto: Helene Svendsen