Presidenten i Electric Vehicle Union Rune Haaland kjører ikke én el-bil, men mange. - Man blir som en barnehageonkel, sier han. Man må fordele kjærligheten på alle. (Foto: Aurora Hannisdal)
Presidenten i Electric Vehicle Union Rune Haaland kjører ikke én el-bil, men mange. - Man blir som en barnehageonkel, sier han. Man må fordele kjærligheten på alle. (Foto: Aurora Hannisdal)

– Vær realist, krev det umulige

Den som trodde elbil bare var transport, må tro om igjen. Presidentenen i Electric Vehicle Union venter i spenning på neste generasjon elbiler.

Published   Updated

– En ingeniør sa det til meg en gang. Det har jeg tatt med meg videre i livet, sier Rune Haaland, og viser til omformulering av slagordet fra studentrevolusjonen i 1968: «Vær realistisk – krev det umulige».

Miljøaktivisten Haaland grunnla Bellona sammen med Frederic Hauge, og er i dag president i Electric Vehicle Union, et globalt nettverk av elbilambassadører med kontor i Brussel.

Elbilpioneer

Haaland har vært en av motorene bak Norges progressive elbilpolitikk, som i dag kan høste lovord fra Tesla-gründeren Elon Musk. Under et besøk Oslo i april sa Musk at nordmenn burde være stolte av at Norge er en pioneer innen elbilisme.

Haaland oppdaget elbilen allerede i 1988, da han, arkitekt Harald Røstvik og a-ha importerte en ombygd Fiat Panda elbil til Norge. Bellona søkte om å slippe å betale bilavgift for den unike bilen, og da daværende finansminister Gunnar Berge ga grønt lys, var kampen for diverse fritak for elbilen i gang. Bompenger, parkeringsavgift og moms skulle bort. Da elbilen også fikk kjøre i kollektivfeltet i 2005, var norsk elbilpolitikk etablert. Siden den gang har elbil vokst i rekordfart.

– Vi har den høyeste innfasingshastigheten. I Oslo er introduksjonstakten på nye biler 30 prosent. I Hordaland er den på 34 prosent, forteller Haaland.

Det som er interessant, mener Haaland, er hvordan den norske modellen har blitt eksportvare. Når et land som Kina kopierer norsk elbilpolitikk, kan man begynne å snakke store tall.

– Kina fjerna momsen i 2014. På en måned kjøpte kineserne 55.000 elbiler. På det tidspunktet hadde vi globalt rundt 200.000 elbiler. Bare i 2015 innførte Kina 331.092 nyregistrerte personelbiler, 40.000 elektriske busser og 35 millioner tohjulinger. 

Neste generasjon

– Hva er poenget med å lage biler med mindre utslipp? Eller å jukse på tallene? Da er det bedre å skape det man kaller disruptive endringer, og «kreve det umulige».

I Norge brukes ren energi til å varme opp hus og belysning, men det samme er ikke tilfellet i Europa, og elbilene på norske veier blir ikke produsert i land der energien nødvendigvis er ren. Det er en stor utfordring å få etablert ny kraftproduksjon som kan erstatte forurensende produksjon i Europa, påpeker Haaland.

– Hvis vi skal bruke elbilen til å bli kvitt forurensing, må vi produsere bilene med enorme mengder ren energi. Dermed er det et vanvittig marked for produksjon av fornybar strøm. Men problemet med fornybar er at den er uforutsigbar for plutselig kommer det en sky og dekker for sola, og vi kan ikke vite sikkert hvor mye det vil blåse.

Derfor er det viktig å ta i bruk forutsigbare måter å høste fornybar energi på. Og her spiller Norges vannmagasiner en nøkkelrolle, mener Haaland.

– Norske vannmagasiner vil i fremtiden kunne fungere som Europas batteri.

– Det som virkelig er interessant er om du kan lagre elektrisitet i batterier som er plassert alle steder der du bruker strøm, såkalt distribuert energilager, og det som kalles smart living.

Haaland venter på generasjonen med elbiler som kan bidra til denne utviklingen. Biler som ikke bare transporterer folk, men som også kan forsyne huset ditt med strøm. Nissan, BYD og Renault har allerede lansert elbiler som med toveis lading kan levere strøm tilbake til nettet. Dette kan totalt endre måten kraft distribueres på.

Smart living

– De nyeste elbilene er klare til å «koble seg på». Vi må bare legge til rette for det, sier Haaland, og peker på at man for eksempel kan stille krav til smartere ladere ved offentlige innkjøp.

Et prosjekt han har stor tro på er et parkeringsanlegg som skal bygges på Vulkan i Oslo – et samarbeid mellom kommunen og Aspelin Ramm, som går ut på å bygge toveis ladestasjoner. Biler kan koble seg på de avanserte stasjonene for å få strøm, men også levere strøm tilbake til bygningens mikrogrid. En algoritme kan effektregulere behov og ledig kapasitet og organisere at 100 kjøretøy kan betjenes samtidig. De som skal stå lenge parkert kan være med på å gi effekt til hurtiglading av drosjer.

– Vi er inne i en spennende tid, og med denne utviklingen vil det vokse frem et enormt behov for ingeniører, sier Haaland.