- På grunn av lavere opptakskrav har de små høgskolene et annet klientell enn de store institusjonene, sier kjemiprofessor Carl Henrik Gørbitz, her med innleverte masteroppgaver. (Foto: Dag Yngve Dahle)
- På grunn av lavere opptakskrav har de små høgskolene et annet klientell enn de store institusjonene, sier kjemiprofessor Carl Henrik Gørbitz, her med innleverte masteroppgaver. (Foto: Dag Yngve Dahle)

Enda flere får toppkarakterer

Nye retningslinjer til tross: Ved mange læresteder øker andelen som får A eller B. Aller størst er økningen ved NTNU

Published   Updated

Ved NTNU har A/B-andelen steget fra 39,1 prosent via 39,7 prosent til 42,3 prosent siden 2012, viser tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH).

NTNU gir dermed A eller B til mer enn fire av ti studenter, og topper dermed lista over universiteter og regulære statlige høyskoler. 

Kikker vi på enkeltstudier, ser vi at fagmiljøene på Gløshaugen er svært rause med karakterene. Ikke mindre enn 64,6 prosent av studentene ved NTNUs sivilingeniørstudium i nanoteknologi fikk A eller B i 2014. Andelen har økt fra 58,1 prosent i 2011.

– Innfør nasjonale prøver i ingeniørutdanningen, sier NHH-professor.

Høye opptakskrav

Sivilingeniørstudiene i industriell design samt industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU ligger omtrent på det samme nivået, og også der har andelen økt markant etter 2011.

Opptakskravene til flere av disse studiene er svært høye. Høye karakterkrav kan delvis forklare at så mange får så gode karakterer, men det kan neppe forklare at andelen øker slik den har gjort.

Ved NTNU konsentrerer de seg om karakteren A – som er den aller beste karakteren – og viser til at færre nå får A.

 Ved NTNU har hovedfokuset vært på bruken av karakteren A. Her har vi for femårige sivilingeniørstudier en nedgang på seks prosentpoeng fra årene 2011 - 2013 til 2014. Andelen som får karakterene B, C og D har økt tilsvarende. Vi tar dette som et klart tegn på at karakterpraksisen når det gjelder A er strammet inn, sier Roger Midtstraum, leder i forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen ved NTNU (FUS).

Statistikkene viser imidlertid at A-andelen for hele NTNU er gått opp fra 13,2 prosent i 2011 og 2012 til 14,1 prosent i 2014. Midtstraum sier at de følger nøye med på utviklingen.

Oppfølging

– Vi driver informasjonsarbeid overfor studieprogramledere og sensorer for å sikre at de er klar over og følger de nye karakterkravene. Fra 2014 har vi fulgt nøye med på utviklingen, og denne overvåkningen fortsetter vi med i 2015. Målet er at de nye karakterkravene brukes i sensuren og at ulike studieprogrammer ved NTNU har så lik karakterpraksis som mulig, sier han.

For å undersøke kvaliteten på masteroppgavesensuren, vil NTNU denne høsten gjennomføre kontrollsensur av 100 masteroppgaver ved ulike studieprogrammer. I tillegg vil den nasjonale karakterundersøkelsen i 2015 omfatte naturvitenskapelige, matematiske og teknologiske studier.

Statistikkene viser at A/B-andelen totalt sett ikke er steget nevneverdig mye. Den gikk riktignok opp fra 37,8 til 38,2 prosent fra 2013 til 2014, men en såvidt liten økning er innenfor den statistiske feilmarginen.

Ved 16 læresteder økte A/B-andelen, mens andelen sank ved ti læresteder. Betydelig flere læresteder ble altså rausere med de beste karakterene enn antallet læresteder som strammet inn karaktersettingen.

Ber om tid

Carl Henrik Gørbitz, til daglig kjemiprofessor ved Universitetet i Oslo, ledet Universitets- og høgskolerådets arbeid for å stramme inn karakterpraksisen. Han synes det er for tidlig å fastslå at arbeidet ikke har båret frukter.

– Jeg tror det er litt tidlig å trekke konklusjoner. De nye retningslinjene for karaktersetting innen realfag skulle tas i bruk fra 1. april i fjor. Det ble gjort ved flere læresteder, inkludert Matnat-fakultetet ved Universitetet i Oslo. Og her har andelen som får A gått ned fra 30 – 40 prosent til rundt 15 prosent, sier han.

 Men andre læresteder har ikke satt en dato for dette, så her tror jeg vi må ha litt is i magen. Dette er nok en prosess som vil ta noe mer tid, sier Gørbitz.