NHH-professor Jarle Møens sier at forskning fra noen år tilbake viser at små høgskoler er snillest med karakterene. - Nå tror jeg dette handler mer om størrelsen på studieprogrammer og lokale fagmiljøer, sier han. (Foto: Odd Melhus)
NHH-professor Jarle Møens sier at forskning fra noen år tilbake viser at små høgskoler er snillest med karakterene. - Nå tror jeg dette handler mer om størrelsen på studieprogrammer og lokale fagmiljøer, sier han. (Foto: Odd Melhus)

– Innfør nasjonale prøver i ingeniørutdanningen

Karakterspriket i utdannings-Norge ser ikke ut til å bli mindre. – Nasjonale eksamener kan være løsningen, sier professor Jarle Møen.

Published   Updated

Universitets- og høgskolerådet gikk for et par år siden inn for å stramme inn karaktersettingen ved norske universiteter og høgskoler. For mange fikk A eller B og karakterpraksisen varierte betydelig fra skole til skole.

Nå viser det seg at tiltaket ikke har hatt noen effekt. Andelen som får A eller B er ikke gått ned og ved enkelte læresteder er andelen gått opp.

Les: Enda flere får toppkarakterer.

Jarle Møen, professor ved Norges Handelshøyskole, har forsket på karakterpraksisen i Norge. Han tar nå til orde for å gå mer drastisk til verks. Han mener nye, strengere retningslinjer fra Universitets- og høgskolerådet ikke fører frem.

Forskere: Vi får dårligere ingeniører, sykepleiere og lærere

Karakterinflasjonen gjør at studentene lærer mindre enn de ellers ville ha gjort, ifølge forskere.

Karakterinflasjon innebærer at for mange studenter får gode karakterer. Det betyr i klartekst at de ikke behøver å jobbe så hardt for en A eller en B.

Når studentene jobber mindre for gode karakterer, lærer de mindre i løpet av studietida. Dermed uteksamineres de med mindre kunnskap og kompetanse enn de egentlig skulle ha hatt. Det gir nasjonen dårligere profesjonsutøvere, for eksempel ingeniører, enn det som er ønskelig.

Satt på spissen: Karakterinflasjon kan føre til at Norge får dårligere ingeniører enn vi burde ha hatt.

– Dette resonnementet har mye for seg, og det finnes forskning som underbygger det, blant annet fra forskerne David N. Figlio, Maurice E. Lucas og Julian R. Betts, sier NHH-professor Jarle Møen.

– Å endre på karaktersettingen bare med milde oppfordringer er vanskelig. Skal man ta problemet på alvor, tror jeg vi bør eksperimentere med innslag av nasjonale eksamer innen store studieretninger som lærer-, sykepleie- og ingeniørstudier, sier Møen.

Ubehagelig sprik

Han viser til at vi i dag har nasjonale prøver i ungdomsskolen og standardiserte prøver i videregående skole.

– Antagelig ønsker ingen slike prøver, siden det gir ekstraarbeid og fordi prøvene trolig vil avdekke svært ubehagelige forskjeller. Men vi har det i videregående skole i dag, hvor eksamenene er standardiserte på nasjonalt nivå. Der gir resultatene sensorene en viktig tilbakemelding om hvordan de skal sette standpunktkarakterene. I tillegg holder det systemet i sjakk ved at store, systematiske avvik mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer vil gi forklaringsproblemer, sier professoren.

Han skisserer en ordning der et utvalg satt ned av de nasjonale fagrådene innen ulike fag koordinerer eksamenene.

Å endre på karaktersettingen bare med milde oppfordringer er vanskelig.

– Halve eller hele eksamen i matematikk på førsteåret av ingeniørstudiene kan for eksempel gis sentralt – hjulpet av en nokså detaljert sensorveiledning. Man trenger ikke nødvendigvis gjøre dette i alle fag og heller ikke hvert år for å avdekke om noen fagmiljøer er i utakt med anbefalt praksis. Dette er svært viktig, spesielt på bachelornivå, der karakterene avgjør opptak til masterstudier, sier Møen.

NHH-professoren er ikke alene om å ville ta i bruk mer effektive virkemidler. Torberg Falch, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, er inne på liknende tanker.

Inflasjon i A-er

Han viser til den nasjonale forskriften for karaktersetting, som pålegger institusjonene å gi karakter etter nivået på prestasjonen og ikke etter hvordan prestasjonen er sammenliknet med andre studenters prestasjoner.

– Dette skal normalt føre til normalfordelte karakterer, men i dag er det svært krevende å kontrollere om forskriften følges. Det som gjøres i regi av Universitets- og høgskolerådet ser ut til å være mest for syns skyld. Jeg synes det bør gjøres grundige kontrollundersøkelser av institusjoner som har lave opptakskrav og samtidig gir veldig gode karakterer. Vi bør sørge for å unngå karakterinflasjon, sier Falch.