Illustrasjon: Nico Wahl
Illustrasjon: Nico Wahl

Faglig troverdighet eller lojalitet?

Ingeniører og teknologer har ofte et kunnskapsovertak på kundene sine. Det kan misbrukes.

Published   Updated

DILEMMA: Jeg arbeider i et firma som skal levere kontrollsystem til en større bedrift. Det er mange som har vært involvert i leveransen. Vi nærmer oss nå frist for levering. Systemet er i henhold til kravspesifikasjon, men jeg har oppdaget at det er fare for alvorlige mangler med hensyn til grensesnitt mot noen andre eksisterende systemer hos kunden. Jeg har varslet prosjektleder om dette, men fått beskjed om at dette ikke er vårt ansvar og at vi ikke skal ta det opp med kunden. Jeg har hatt tett kontakt med kunden gjennom hele utviklingsprosessen og føler både at jeg har en plikt til å informere, og at jeg vil miste faglig troverdighet for framtiden dersom jeg ikke sier fra. Hva gjør jeg nå?

Kunnskapsovertaket

Ingeniører og teknologer har nesten alltid et kunnskapsovertak på kunden sin. Det betyr at de som oftest kan mer enn kunden på det feltet de arbeider innenfor. Det er jo derfor kunden tar kontakt med en ingeniør eller teknolog fremfor å løse oppgaven selv.

Det er lett å utnytte et kunnskapsovertak. Ingeniører og teknologer har god mulighet til å lure kunden sin, uten at det blir oppdaget, fordi en er nødt til å ha en viss innsikt for å kunne overprøve det arbeidet som er gjort – en innsikt de færreste kunder har. De kan for eksempel ta for lett på oppgaven, kreve et honorar som ikke står i forhold til omfanget på oppdraget, eller anbefale en mer avansert løsning enn kunden vil være tjent med. De kunne i mange tilfeller ha sluppet unna med det også. Likevel lar de det være.

Å la kunnskapen komme kunden til gode

Ingeniører og teknologer har mye til felles med profesjonsutøvere som leger, advokater og revisorer. De har for eksempel opparbeidet seg en type spesialisert kunnskap som gjør dem i stand til å løse spesifikke oppgaver for andre mennesker. Målet er å gi kunden et råd, et produkt eller en tjeneste som står til det behovet eller den ambisjonen kunden måtte ha. De er derfor vant til å sette sine egne interesser til side for å la kunnskapen komme kunden til gode.

Her er vi kanskje ved det viktigste skillet mellom selgere på den ene siden og ingeniører og teknologer på den andre. Mens selgerens hovedoppgave er å få så mange kunder som mulig til å velge nettopp deres produkter, tjenester og løsninger, vil ingeniører eller teknologer i gitte situasjoner råde kunden fra å gjøre noe, selv om de betyr at de selv ikke vil tjene en krone.

Et gissel i situasjonen

For mange ingeniører og teknologer er dette selvsagt. Utfordringen oppstår først når det kunden er tjent med ikke lar seg forene med andre viktige hensyn, og det innsendte dilemmaet er nettopp en slik situasjon. Innsenderen har oppdaget noe som kunden bør få vite, men prosjektlederen sier nei til å bringe oppdagelsen videre til kunden.

Innsenderen blir her et slags gissel i situasjonen. Han eller hun mener selv at kunden bør få vite om problemet. Det prosjektlederen forventer er med andre ord at vedkommende skal sette faglig integritet til side og bryte prinsippet om å la kunnskapen komme kunden til gode. Ved å gå videre med bekymringen risikerer innsenderen på den annen side å bli anklaget for å være illojal. Det er også fare for at han eller hun vil tape prosjektlederens tillit og bli stående på sidelinja i kommende prosjekter.

Verdier til støtte

Av frykt for å havne i situasjoner der de kan bli bedt om å gjøre noe de mener er galt, har studenter fra ulike studiesteder rundt om i verden innført en ed for sitt fagfelt, der de forplikter seg til verdier som ærlighet, integritet og kvalitet. En av grunnleggerne av Business Ethics Pledge, Shel Horowitz, sier det sånn: «Det handler om å skape et klima der ledere som vil trekke virksomheten sin ned i søla, skjønner at ingen er villig til å være med på det.»

Som medlem av NITO er du allerede forpliktet til et sett etiske retningslinjer. Du skal for eksempel vise faglig integritet i den forstand at anbefalinger og faglige løsninger skal være basert på kundens behov. Du oppmuntres også til å være lojal mot arbeidsgiver, men bare så lenge det er forenelig med de øvrige retningslinjene. Det betyr at du vil få støtte dersom arbeidsgiver ber deg gjøre noe som er kritikkverdig eller ulovlig.

Men rent praktisk, hva kan gjøres i situasjoner som den innsenderen forteller om?

Hva kan gjøres?

Selv ville jeg startet med å be prosjektlederen om å begrunne beslutningen sin. Hvis han eller hun da klarer å gi en overbevisende begrunnelse som løser floken, er jo saken grei.

I motsatt fall ville jeg forsøkt å overbevise prosjektlederen, gjennom relevant informasjon og sterke argumenter, om at kunden bør bli informert. Kanskje prosjektlederen vil ombestemme seg om du gir han et bedre beslutningsgrunnlag?

Om prosjektlederen fortsatt står på sitt, ville jeg drøftet saken med de andre på prosjektet, med øvrige kolleger, eller med andre NITO-medlemmer. Denne typen situasjoner er det nok mange som har erfaring med. Hva valgte de å gjøre? Hvordan gikk det? Ville de gjort det samme igjen?

Som del av et stort profesjonelt fellesskap trenger du ikke løse alle utfordringer på egenhånd. Og kanskje finnes det en ingeniør eller teknolog der ute med et forslag som vil funke i akkurat den situasjonen du står overfor?